Pedagogikkprofessor:
- La barna få adventskalender!
Fortjener barna mine en gave hver dag? Eller er adventskalenderen bare enda en måte å skape utakknemlige drittunger på?
Opp og hopp, rise and shine! Det er KALENDERDAG i dag!
Vanskelig julekalender
OK, jeg bør starte med en innrømmelse: Jeg er i overkant glad i julen og alt som følger med. Gaveplanlegging, gavekjøp, innpakking, baking, pynting. Best av alt er adventskalenderen.
Advent er ventetid
Er du lei av julekalendere? Bli med i DEBATTEN!
Men de siste årene har den gitt meg hodebry. For hva bør den inneholde, ideelt sett? Og da mener jeg hva som vil være best for barna, ikke for meg.
Julen skal være barnas høytid. Advent skal være ukene der vi gleder oss til jul, og forbereder oss på det som skal skje.
Kalenderen er blitt det viktigste symbolet på advent hos alle småbarnsfamiliene jeg kjenner. Og den består stort sett av små gaver, praktiske ting som nye sokker og tannbørste, eller godteri.
Nellikappelsiner er ut
Nellikappelsiner duger ikke lenger: De er i så fall kun til pynt. Dagens barn må liksom få noe mer.
Eller må de egentlig det?
- Tullete julekalendere
Min venninne Anne Birgitte har aldri gitt sønnen Brage adventskalender. Hun kaller hele opplegget for «noe stort tull».
- Det er ikke det at jeg er imot jul, for det er jeg ikke. Jeg synes bare det blir for mye til at små barn klarer å sette pris på det, forklarer hun.
Penger i kalenderen
Brage har i stedet fått 240 kroner - ti kroner for hver dag i advent. Pengene har han brukt i nettbutikken fadderorganisasjonen Plan tidligere hadde, der han kunne kjøpe en gave som Plan ga til fadderbarnet hans i Uganda.
- Dette synes både Brage og jeg er en fin ting. Han er faktisk litt stolt over at han ikke får kalender. Andre har større problemer med det. Jeg har opplevd å bli utskjelt av andre mødre som mener at han «i hvert fall kunne ha fått en tikronerskalender fra Rimi», sier Anne Birgitte.
Slik kan du begrense gavekjøret
- La barna, eller hvert familiemedlem, åpne gaver hver sin dag. På den måten blir det ingen selvfølge at alle får en gave hver dag, og barna lærer å glede seg på andres vegne (forhåpentligvis).
- Lag en felles familiekalender, med en gave hver dag som hele familien skal dele. La barna bytte på å åpne gaven. Det kan være en juleaktivitet, en julehistorie som skal leses eller en julefilm som alle ser sammen. Eller kanskje noe godt til dessert?
- Større barn med søsken kan gjerne få i oppdrag å kjøpe kalendergaver til hverandre. Gi barnet en passelig pott, og la det velge gaver det tror søsteren eller broren blir glad for. På denne måten kan du snu fokuset fra å få til å gi.
- Be barna rydde rommet for leker de har vokst fra. La dem pakke dem pent inn, og gå sammen med dem til Frelsesarmeens julegryte eller en annen veldedig organisasjon som finnes der du bor. Pass på at det som gis bort er rent og helt, og at det er noe et annet barn ville bli glad for å få.
- Gi adventsgaver hver søndag før jul, i stedet for hver dag. Da kan du også legge litt mer penger i hver gave, og unngå å gi småting som blir ødelagt.
Har alt fra før
Men for henne handler det ikke om pengene. Det handler om at Brage har alt han trenger og mer til.
- Brage trenger ikke vente til jul eller bursdag hvis sykkelen hans blir ødelagt og han trenger en ny. Spiller det noen rolle om han får to nye viskelær eller en legofigur, når han har tusen legoting og viskelær som virker fra før? Jeg vil at Brage skal reflektere over at han har det veldig godt og lære å tenke på andre. Jeg er ikke religiøs, så for meg er dette julens budskap: å tenke på andre og vise empati. Jeg tror Brage har lært masse av at vi har snakket om hvorfor han ikke får kalender.
Gir ikke opp kalenderen
Jeg berømmer Anne Birgitte for at hun har klart å snu kalenderstyret til noe som åpenbart har hatt en oppdragende effekt. Men jeg merker at jeg ikke helt er der selv.
Jeg ønsker ikke å gi opp det som jeg i utgangspunktet synes er en hyggelig aktivitet.
Frustrert på Facebook
Andre mødre (ja, det er helst vi damer som styrer med dette) lufter frustrasjonen på Facebook i dagene før 1. desember: «5 down, 19 to go. Hvor f*** finner man småting som helst ikke skal koste så mye, og som ikke bare ender som enda mer dritt på et allerede overfylt barnerom? Gi meg styrke - eller aller helst: gode tips!»
Hvert år begynner jeg kalendergavejakten full av gode intensjoner, men jeg bryter som regel halvveis. Jeg vet for eksempel om damer (ok, én) som jakter på kalendergaver på loppemarked hele året.
Kalendergaver på loppis
Hun har tre barn, og det betyr 72 små gaver. Jeg kunne sikkert ha gjort det samme, hvis jeg bare hadde sluttet å gi bort de små skattene jeg finner på loppis etter hvert som jeg har funnet dem.
I ettertid tenker jeg for eksempel at jeg ikke skulle ha nøyd meg med å kjøpe tre Disneybøker fra 70-tallet i sommer.
Billige smågaver
De kostet tross alt bare 10 kroner, og jeg kunne ha fylt kalenderen der og da. I stedet ender jeg opp med å legge ned en hel masse tid og krefter på smågaver som helst ikke skal koste mer enn en tier, lapper med koselige juleforberedelser og bakedager.
I fjor falt alt igjennom. Mens jeg gledet meg som en unge til å se reaksjonen (de eeelsker jo å bake, Pippiformer må jo være topp!) reagerte mine søte små med relativ likegyldighet. De kjente nemlig noen som var myyye heldigere.
Vil ha sjokoladekalender
- Freja får en sjokoladebit hver dag! Hvorfor kan ikke vi heller få sjokolade hver dag?
Utakk er verdens lønn, tenkte jeg. Nå innser jeg at barna mine hadde blitt mer glad for en sjokoladekalender fra Rimi, men jeg fortsatte å pakke inn gaver som jeg hengte i den fine, broderte kalenderen (ikke mitt verk) som vi har brukt siden eldstejenta var halvannet år.
Kalender for voksne eller barn
Før et øyeblikks selvinnsikt meldte seg: Hvem gjør jeg dette for? Barna eller meg?
Og fortjener de egentlig en adventskalender i det hele tatt? Hvem fortjener å få gaver hver eneste dag?
- Ikke mine barn, sier min kollega.
Frekke gavemottakere
- Mannen min kommenterer det absurde i situasjonen hvert år: Skal de virkelig få en gave hver morgen, selv når de er frekke og svarer tilbake?
Men det er jo bare en liten ting, tenker jeg for meg selv. Mens jeg innerst inne vet at selve kroneverdien ikke betyr en døyt for barn som tror at når det er tomt for penger, kan vi bare bruke kortet i stedet.
Skjønner de egentlig at det fine viskelæret med bilde av en hund er mindre verdt enn genseren farmor har brukt flere uker på å strikke?
Liten takk for hardt arbeid
- Nei, det skjønner de ikke, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk og ekspert i Foreldre & Barns spørrespalte Bare Spør.
- Men du kan heller ikke begynne å bruke kalenderen som belønning og straff for god eller dårlig oppførsel. Det blir helt feil.
Fint med tradisjoner
- Bør vi egentlig gi barna våre adventskalender? Fortjener de å få gaver hver dag?
- Jeg synes ikke du skal kutte ut kalenderen. Det er fint å skape tradisjoner. De står for kontinuitet som alle barn trenger. Tradisjoner skaper forventninger - en adventskalender får oss til å glede oss til jul, og det er bra å ha noe å se fram til. Tradisjonene du skaper nå, er ting barna dine alltid kommer til å huske og ta med seg når de danner sin egen familie.
Velg din egen kalendertradisjon
- Er det da min feil at barna mine ikke lenger blir takknemlige? Vil det hjelpe å begrense gavene?
- Ja, det er du som må holde igjen. Heller det enn å ta fra dem den fine tradisjonen som adventskalenderen er. Hvis du synes det blir for mye gaver, kan du for eksempel heller innføre adventsgave hver søndag før jul. da kan de glede seg hele uka. Det er nemlig ikke så farlig hvordan du gjør det. Det viktigste er å lage en tradisjon. Hvilken juletradisjon du velger å innføre, er helt opp til deg.
Egen kalender
Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg skal putte i jentenes kalender i år. Jeg vet heller ikke om de skal få hver sin gave hver dag, eller om kalendergavene skal være noe til hele familien.
Men jeg har funnet ut hvordan jeg skal døyve min egen skuffelse: Jeg lager en ekstra kalender til en jeg vet vil sette pris på den. Jeg har gjort det før, med stort hell. Og jeg har oppdaget at gleden over å gi faktisk er større enn over å få - så lenge du velger riktig mottager.
Til mamma
Derfor pakker jeg også i år inn 24 ekstra smågaver - til mamma. Og gleder meg til å få takke-sms hver morgen, slik hun skrev i fjor:
- Gud, dette er så gøy at jeg gleder meg til å stå opp!
Les også:
Jula: Tips til løsninger for skilte foreldre
NYTT I NORGE: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill
Denne saken ble første gang publisert 18/11 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.