Barnetrygd
Dette må du vite om barnetrygd
Barnetrygd - skal den brukes eller spares? Sjekk tipsene.
Barnetrygd er en stønad som gis til alle barn under 18 år. Satsen er 970 kroner og har vært uforandret siden 1996.
Den økonomiske støtten ble innført i 1946 og skulle bedre barnefamiliers økonomi, men ble den gang gitt fra man fikk barn nummer to.
Det ble ikke gitt noen ytelse for det første barnet. Satsen var på 180 kroner per år, en sum dagens foreldre ikke hadde kommet særlig langt med.
Reglene og størrelsen på ytelsen blitt endret flere ganger siden 1946.
- Barnetrygden er en stønad som gis for alle barn under 18 år. Stønaden skal være med på å dekke utgiftene til forsørgelsen av barn, sier Kari Waaler ved NAV. Bleier, klær, sko og annet utstyr koster mye, og takket være barnetrygden jevnes forskjellene mer ut.
Les også: Dette må du vite om kontantstøtte
Trenger ikke søke om barnetrygd
- Du trenger som hovedregel ikke å søke for nyfødte barn som fødes i Norge, dersom mor er registrert som bosatt her i landet. Moren får automatisk et vedtak fra NAV om utbetaling av barnetrygd omtrent to måneder etter fødselen, forteller Kari Waaler. Dette er basert på at NAV har fått overført opplysninger om fødselen fra folkeregisteret.
Hvis foreldrene ønsker at det er far som skal motta den, må det gis beskjed om dette til NAV-kontoret.
- Og dersom foreldrene ikke bor sammen, og skriftlig har avtalt at barnet skal har delt bosted etter barneloven § 36, kan barnetrygden utbetales med 50% til hver av foreldrene, Da må det fremsettes krav om dette, sier Waaler.
Her er barnetrygd-satsene
Den utbetales månedlig, og det ordinære beløpet er på 970 kroner. Det betyr at dette er den summen alle foreldre får. I tillegg utbetales det 320 kroner ekstra for barn som bor i Finnmark, på Svalbard samt i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordeisa, Skjervøy og Storfjord.
Til enslige forsørgere som har barn i alderen 0-3 år og oppfyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven samt full overgangsstønad etter folketrygdloven, utbetales det også et småbarnstillegg på 660 kroner. Utbetaling kan variere noe fra måned til måned, men vanligvis blir det utbetalt den siste virkedagen i hver måned.
Les også: Alt om fødselspermisjon og foreldrepenger
Utvidet barnetrygd
Dette innebærer at man får stønad for et barn mer enn man faktisk forsørger. Dette gis til enslige forsørgere med barn under 18 år. Det er da et vilkår at man ikke bor sammen den andre av barnets foreldre.
Ved samlivsbrudd stilles det krav om separasjonsbevilling eller meklingsattest for få rett til utvidet barnetrygd. Dersom man gifter seg, faller retten bort.
Det gjør den også dersom man har vært samboer med i minst 12 av de siste 18 månedene eller får felles barn med sin samboer.
Det kan for øvrig også gis en ekstra barnetrygd til gifte foreldre i enkelte tilfeller. Dette gjelder for eksempel hvis samlivet har vært brutt i minst seks måneder eller dersom den ene ektefellen eller samboeren sitter i fengsel eller har vært forsvunnet i minst et halvt år.
Bosatt i Norge
I dag får man altså trygd fra første barn, men det finnes fortsatt enkelte vilkår som må oppfylles.
- En betingelse for å motta barnetrygd, er at barnet er bosatt i Norge. Ved et midlertidig opphold i utlandet, vil imidlertid barnet fortsatt bli ansett som bosatt i Norge, dersom utenlandsoppholdet ikke skal vare mer enn 6 måneder. Den kan da fortsatt utbetales, sier Waaler.
- Skal barnet derimot oppholde seg i utlandet i mer enn seks måneder mister man i utgangspunktet retten til stønaden, sier Waaler. Det samme gjelder dersom barnet skal oppholde seg i utlandet i til sammen mer enn seks måneder per år i to eller flere år etter hverandre.
Barnetrygd i utlandet
- Det er likevel slik at hvis barnet oppholder seg i utlandet utover 6 måneder eller i mer enn 6 måneder per år i to eller flere år etter hverandre, sammen med begge sine foreldre, og begge foreldrene og barnet er pliktig eller frivillig medlem av folketrygden, kan stønad fortsatt utbetales under utenlandsoppholdet, sier Waaler.
Hun gjør også oppmerksom på at det kan gjøres unntak fra reglene etter EØS-avtalen.
Flere sparer
Hvordan barnetrygden brukes, varierer fra familie til familie. Noen sparer pengene slik at barnet får en startkapital når han eller hun blir voksen, mens andre velger å bruke stønaden på hygieneartikler, skolesekker og annet barnet trenger. Enten fordi det er penger de har behov for i det daglige, eller fordi det er et bevisst valg.
- Velstandsutviklingen i Norge gjør nok at langt flere har muligheten til å spare barnetrygden i dag sammenlignet med da den ble innført. Undersøkelser viser at om lag 2 av 3 sparer til barna sine, sier forbrukerøkonom i Nordea Christine Warloe. En viktig motivasjonsfaktor for foreldre er å sikre at barna får en startkapital den dagen de skal klare seg selv.
Les også: Barnetrygden vokser mest i fond
Klasseskille
- Ingen skal ha dårlig samvittighet fordi de ikke sparer til barna sine. Samtidig snakkes det mer og mer om et fremvoksende klasseskille blant unge som skal entre boligmarkedet - mellom dem som får hjelp av foreldrene sine og dem som ikke får det, sier Warloe. Hun mener derfor at foreldre bør tenke nøye gjennom om de har lyst til å gi barna en håndsrekning til for eksempel boligkjøp.
Les også: Enslig forsørger? Dette har du krav på
Noen sparetips:
- Starter man sparingen fra fødselen er sparehorisonten lang. Da kan man tillate seg mer risiko for sparingen
- Sparer dere i fond, bør dere spare månedlig for å jevne ut topper og bunner i aksjemarkedet
- Ved å spare i foreldrenes navn unngår dere overformynderiet, og barnet mister ikke rett til stipend fra Lånekassen på grunn av høy formue
- Ved å spare i barnets navn, unngår dere at barnets midler inngår i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død
- Dersom dere overfører pengene gradvis til barnet som periodiske ytelser, kan dette gjøres uten arveavgift
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2011, og sist oppdatert 21/03 2018.
