Disse navnene velger unge foreldre

- Unge foreldre velger nok ofte navn som skiller seg ut fra hva folk heter i egen generasjon. Akkurat nå vil de nok velge kortere navn enn for noen år siden. Det er ofte navn med mange vokaler og bokstavene m, n og l, sier navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen. Han har også skrevet boken "Hva er et navn?".

Eksempler er navnene Linnea, Ella, Aksel og Leon. Mange av disse navnene ser ifølge Utne ut til å være inspirert av navn som brukes i mange land, blant annet USA, England, Tyskland og Sverige.

- Yngre foreldre velger også gamle, norske tradisjonsnavn, som ikke har vært brukt på over hundre år, slik som Mathilde, Oskar og Ludvig, sier han til Foreldre & Barn.

Her er Norges særeste navn.

Ungdomsdrømmer

Ivar Utne sier at det ser ut som om drømmene om hva som er fine navn setter seg i tenårene eller når de kommende foreldrene er rundt 20 år.

- De kan for eksempel bli inspirert av navn på voksne de liker, navn fra TV og film eller navn på barn de hører om. Ofte vil det dreie seg om barnenavn som var i bruk i Norge for lenge siden, som Ella og Theodor, og så tenker de "Det navnet vil jeg bruke når jeg får barn", sier Utne.

Velger nytt

- Foreldre i 30-årene velger derimot ofte navn som foreldre født på samme tid som dem selv valgte ti år tidligere. Det er ikke noe enten eller her, men undersøkelser viser at det er klare forskjeller basert på foreldrenes alder, sier Utne.

Han forteller at mye av årsaken til at navnemoten skifter hele tiden, ligger i at de unge foreldrene drømmer om navn som skiller seg ut fra navnene som deres egen foreldregenerasjon valgte for sine barn. Derfor blir navn som før ble sett på som rare plutselig trendy.

Noe lager også sine egne navn.

Godt brukt

- Når det gjelder eldre foreldre, i 30-årene, ser man ofte at de velger navn som har vært brukt noen år. Nå velger de for eksempel Emma, Sara, Emilie, Erik og Sebastian. De velger antageligvis oftere navn fra trendene på 90-tallet med noe lengre navn, eller de kan finne helt uvanlige navn de har lest seg til slik som Urd, Lavrans, Tristan og Isolde, sier Utne.

I likhet med yngre foreldre er også de eldre opptatt av trender, men de har gjerne hver sine trender.

- Og jeg har inntrykk av at alle aldre kan kalle opp barna sine - gjerne etter oldeforeldre eller tippoldeforeldre. Der finner foreldrene navn som passer bedre til trendene i dag. Det kan godt hende at hvem de kaller opp etter henger litt sammen med hva unge og eldre foreldre syns passer med de trendene de liker, men dette vet vi lite om, sier han.

Alder viktigst

Den svenske navneforskeren Emilia Aldrin har skrevet en doktoravhandling om navnevalg sett i forhold til ulike sosiale faktorer, og hun bekrefter det Utne sier.

- Av de faktorene jeg undersøkte, alder, utdannelse, type bolig, språkbakgrunn og barnets kjønn, var det alder som fikk aller størst betydning for navnevalget, sier Aldrin til Foreldre & Barn.

Hun forteller at man generelt kan si at yngre foreldre er mer kreative og nyskapende når de velger navn, mens eldre foreldre gjerne gjør mer konservative valg.

Velklingende navn

- Yngre foreldre syns det er viktigere at navnet er uvanlig og at det er estetisk tiltalende. Det vil si at det har en viss stil man liker og at det er velklingende, sier Aldrin.

De setter, ifølge navneforskeren, også pris på det som er helt nytt, heftig og moro. Unge foreldre i 20-årene unngår navn som de oppfatter som kjedelige, enkle, og navn som brukes av svært mange.

- Majoriteten av de aller mest uvanlige navnene i mitt materiale er blitt valgt og funnet opp av foreldre under 30 år. Man kan derfor si at det stort sett er unge foreldre som bidrar til at navnemoten endres. Noen typiske eksempler fra mitt arbeide er Florence, Nestor, Wilma og Winston, sier hun.

Vil ikke stikke seg ut

Litt eldre foreldre syntes ifølge Aldrins undersøkelser å mene at det er viktigere at navnet er vanlig, gammeldags og finnes i slekten.

- De setter pris på tradisjonsrike navn som ikke stikker seg ut i mengden. De unngår også navn som de oppfatter som ekstreme, rare, skrytete og trendy. Det er derfor de litt eldre foreldrene som bidrar til å ta vare på kontinuiteten i navneutvalget, sier Aldrin.

Eksempler på slik navn i nabolandet er Axel, Kristina, Erik, Sigrid og Åsa, som nok også er navn som kunne blitt valgt av godt voksne, norske foreldre.

Kreativitet i Norge og Sverige

Noen forskjeller er det likevel.

- Det er nok ikke mulig å overføre mine resultater og eksempler i detalj til Norge. I Norge har man en litt annerledes navnemote og et litt annet system når det gjelder antall fornavn som gis, sier Aldrin.

I Norge har vi, ifølge Aldrin, også en annen innstilling til gamle nordiske navn og sterkere tradisjon når det gjelder å kalle opp barna etter for eksempel besteforeldre eller oldeforeldre.

- Det er derfor ikke sikkert at et bestemt navn gir samme aldersassosiasjoner i Norge som i Sverige. Derimot tror jeg den generelle tendensen med mer kreative unge foreldre og mer konservative eldre foreldre i navnevalg gjelder i begge landene, sier Aldrin.

Les også:

Dette sier navne ditt om hvem du er.

Her er de mest populære navnene

Disse navnene går aldri av moten

10 kriterier for å velge riktig navn

Denne saken ble første gang publisert 07/08 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.