Navnet viser hvem foreldrene er
Foreldre velger særegne navn til barna for å fortelle at de er annerledes.
Det sier professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.
- Å velge et særegent navn handler om å plassere et barn inn i en liten etablert overklasse. Det er en måte å formidle at barnet skal representerer individualitet og at det er unikt. For Martha og Ari er ikke dette et spørsmål om klassetilhørighet, men snarere en måte å fortelle at de tilhører aristokratiet. Navnet passer sjangermessig godt inn i den posørende stilen de, spesielt Ari, har valgt innenfor kongehuset, sier Thomas Hylland Eriksen.
LES OGSÅ BLOGGEN: Kjært barn har mange navn
Det motsatte av Mette- Marit og Haakon
- Hva hadde skjedd om de hadde et norsk og vanlig navn som Kari?
- Det ville ha gitt dem mer positiv oppmerksomhet, og de ville vært mer moderne om de gjorde det, sier Thomas Hylland Eriksen. Han mener en god medierådgiver kunne ha rådet dem til det.
- Norge er et egalitært samfunn, og vi liker at de som er høyt på strå gjør ting og kaller barna sine, det vi andre gjør. Det ville blitt omtrent som da kong Olav tok trikken, sier professoren.
Han mener Ari og Märtha på den måten representerer noe helt annet enn Haakon og Mette Marit, også når det gjelder navnevalg på barna.
- Mette-Marit og Haakon signaliserer egalitet, det norske og at de vil være en del av samtiden de lever i. Märtha og Ari er mer opptatt av å distanserer seg fra det vanlige, sier Hylland Eriksen. Han tror nordmenn legger mye i navn.
Vanlig navn
Navneekspert Jørgen Ouren ved Statistisk sentralbyrå (SSB) er overrasket over at Märtha Louise og Ari valgte et så vanlig navn som Emma. Han er ikke overrasket over at de også valgte et uvanlig navn. Forskeren synes også prinsessen og Ari velger morsomme og kreative navn.
- Hvem kaller barna sine uvanlige navn?
- Det går ikke an å lage statistikk på uvanlige navn, fordi det er så få. Kunstnere er en gruppe som er opptatt av navn, ellers vet vi ikke hvem som gir barna uvanlige navn, sier Ouren. Populære navn som Emma, Sara og Sofie er navn våre oldeforeldre hadde.
- Når Kari og Ola ligger i graven om en 40 til 50 år, blir de navnene kanskje også populære, sier han.
Trofébarna
Forsker Ragnhild Brusdal mener barn er blitt utstillingsmodeller for foreldrenes stil og ambisjoner.
-Gjennom barnas klær og hva man gjør, kan du signalisere hvem du er - som at barna går i klær fra Dior, eller rockstarbaby, sier forsker Ragnhild Brusdal ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Sammen med sosiologiprofessor Ivar Frønes ga hun nylig ut boken "Små keisere" om barn og forbruk i Norge.
Ragnhild Brusdal forteller at vi også signaliserer godt foreldreskap gjennom barna våre. Et eksempel er å kjøpe ull i god kvalitet.
-Vi kaller det trofébarna - barna er trofeer man har ervervet seg. Man utstyrer barna med gode ting. Dette er ikke bare for å vise at man er gode foreldre, men man tenker også på barnet, poengterer SIFO- forskeren.
Barn tilpasset livsstilen
Foreldrene er ikke bare opptatt av å kjøpe riktige ting, men også å gjøre riktige ting, som å dra på tur i parken, opera for barn, babysvømming og fotball.
- Barna blir noe som skal passe til dine ideer og livsførsel. Det er greit så lenge barna er små, men blir litt verre når de blir tenåringer, og ikke vil ha det vi liker, sier Brusdal.
Hun tror også foreldrenes oppførsel kan være stille pensum i at barna skal ha de riktige tingene, og gjøre alt mulig.
- Foreldrene er opptatt av at barna skal ha det beste. Bursdagen skal være spesiell, at barna skal være integrert i vennekretsen og ha det andre har, sier forskeren.
Om ikke det er nok, er også foreldrene opptatt av at barn skal bli flinke og klare seg i samfunnet. Derfor kjøper de utdanningskurs som "Lek og lær".
- Når vi snakker om barns forbruk er det bratz- og barbiedukker. Utdanningskurs til barna, blir ikke regnet som forbruk, fordi det er gode ting. Men det er også forbruk, sier Brusdal.
Denne saken ble første gang publisert 30/09 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.