Her er navnene som får oss til å le

Noen navn får oss rett og slett til å le, og ofte er det nok navn fra fortiden som har denne virkningen på oss.

– Folk fniser av navn som de ikke syns er slik navn pleier å være. De oppfatter navnene som rare på en eller annen måte, men navn som er rare for noen er kanskje til og med helt naturlige for andre, sier navneforsker ved Universitetet i Bergen Ivar Utne.

Ofte kan grunnen til at de høres rare ut være at de stammer fra andre språk, slik som tyske Silke, arabiske Musa og finske Kukka.

Ukjente ord

Det kan også dreie seg om navn som var brukt i Norge for lenge siden.

Kanskje flere hundre år tilbake.

– Da var mange ord som ligner på navnene lite kjent. Eksempler på slike navn er Analius, Blostrup, Dille, Drua og Gammel, sier Utne.

Også de gamle navnene Fina, Gaula, Grisille, Luffa, Uff, Noe, Salve og Renhold er navn ingen vil ha lenger og som kan få oss til å trekke på smilebåndet i dag.

For noen hundre år siden var de imidlertid i bruk, selv om de fleste var sjeldne den gang også.

Slik oppstå de rare guttenavnene

• Alvor - av Halvor
• Avle - fra gammelnorsk afli som betyr styrke og makt: Brukt i Østerdalen
• Blostrup - av det danske etternavnet Brostrup
• Eggert - fra det tyske navnet Ekhart
• Gasse - betyr hanngås
• Mofis - av Maurits
• Noe - av Noah
• Obloe - betyr ubløt eller uredd
• Offer - av Kristoffer
• Prevent - av det danske navnet Preben
• Renhold - av Reinhold/Reinold
• Sjønning - etternavn som ble fornavn
• Snære - betyr rask på gammelnorsk
• Sønvis - betyr flink til å svømme
• Sørve - av Severin
• Trolls - av Truls
• Tusse - av Torstein
• Tyke - betyr vesle Tor på gammelt nordisk
• Tønne - av Anton
• Uff - av Ulf. Brukt blant annet i indre Agder og øvre Telemark.

Slik oppstå de rare jentenavnene

• Aldri - sannsynligvis av Eldrid
• Billa - av Sibylla
• Blondine - tilsvarer Blandina som er et navn på en helgen
• Boggey - fra Surnadal, trolig fra navnet Baugheid
• Domhilda - navn brukt i Kvinnherad og Kvam i Hordaland
• Gaula - av Gulla som kommer fra navn som begynner med Gud-
• Gollaug - av Gudlaug
• Goro - av Gudrun
• Helse - av Else
• Jøde - av Gyda
• Lille - kjælenavn som ble til navn
• Magle - av Magnhild
• Rakkel - av Rakel
• Rekka - av Rikke (Henrikke og Fredrikke)
• Rogna - av Ragnhild og Ragnilla
• Rosine - fra navnet Rosa eller Rose
• Salme - av Salmøy som på gammelnorsk betyr hus og kvinne
• Sjura - kvinnevariant av Sjur
• Solo - dialektform av Solveig
• Sove - av Solveig
• Tullene - av Tollef og Tollak
• Udbor - av Oddbjørg
• Vinda - av Evinda eller kvinnevariant av Even

Les også: Navnene som får deg til å stusse

Oppkalt etter noe kjent

– Det finnes også eksempler på ord som fantes i fortiden, men likevel ble brukt som navn også. Mannsnavnet Indre er et slikt eksempel. Dette er en variant av Endre som jo også er likt et ord, sier han.

Noen kan også være kalt opp etter ordet eller noe annet kjent, hvilket er tilfellet for Atlanta og Orkane.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

– Andre som mer tilfeldig er like ord eller uttrykk er Aldri, Avle, Brunetta, Gasse, Helse, Tusse og Rosine, sier han.

Ikke alltid naturlig sammenheng

Det er nemlig ikke nødvendigvis slik at navnene kommer fra det ordet vi naturlig forbinder det med i dag.

– Rosine har nok dessverre ikke noe med rosiner å gjøre. Dette er ikke annet enn en form av ordet Rose eller Rosa, sier Marte Ihlebæk.

Hun har mastergrad i navnegransking.

I dag er det syv kvinner som har navnet Rosine som første fornavn, og ti som har navnet Rosina som første fornavn.

Ikke et navn for eggelskere

Det samme kan sies om navnet Eggert, som slettes ikke er valgt på grunn av foreldrenes forkjærlighet for egg.

– Det er det samme som det litt mer kjente, tyske navnet Eckhart, og det kommer faktisk av ordet egg - bare at det her er snakk om en knivegg.

I dag er de seks menn som har dette navnet som første fornavn.

Navnet Fordel er imidlertid et enklere eksempel i så måte.

Dette navnet kommer fra Tyskland og betyr faktisk ganske enkelt fordel.

Les også (+): Jeg gledet meg til å fortelle deg at jeg var gravid. Reaksjonen din var et sjokk

Presten bestemte navn

Ihlebæk legger til at man i blant må ta oppføringene i de gamle kirkebøkene med en klype salt.

Det er nok en del navn der som faktisk ikke eksisterte.

– Det er veldig mange skrivefeil i dem. Siden det var uvanlig at foreldrene var skrivekyndige, skrev nemlig presten bare ned det han hørte.

– Det var heller ingen registrering i Folkeregisteret av navn slik som i dag, så som oftest hørte alle barnets navn først ved døpefonten, sier hun

Hvis det da i det hele tatt var bestemt til den tid.

– Dersom foreldrene ikke hadde bestemt navn innen dåpen, var det også presten sin oppgave å finne et passende navn, sier hun.

Tabuord som navn

Andre ganger ler vi rett og slett fordi måten navnet høres ut eller skrives er uvant og rar.

Mofis, Fregine, Ledvor, Askout, Tiøstof og Magle vil for eksempel kunne føre til reaksjoner dersom de velges av nybakte foreldre i dag.

– Litt ekstra fnising kan det bli med navn som ligner tabuord og ord fra et utsvevende liv. Øllegard som har vært mye brukt, minner jo om øl. Det kommer imidlertid fra det tyske navnet Edelgard, som betyr edel eller fornem og vern, sier Utne.

– Et annet eksempel er Vina som har vært bruk som kortform av kvinnenavn som Ellevina og Tollevina, legger han til.

Les også: Dette er Norges eldste navn

Får jeg presentere Tis Tissen?

Tar du turen over til Finland, kan det godt hende du møter på en kvinne med navnet Kukka.

Navnet betyr blomst, så der borte er det slettes ingen grunn til å le av det.

Utne forteller at man i gamle norske register også finner noen få tilfeller av Pul og Puline, som er varianter av Pål og Pauline.

– Og vi finner også Tis og This, som er varianter av Theis, som alle er opphavelig nederlandske kortformer av Mathias. En mann som ble født i Bergen på 1600-tallet het Tis Tissen, som oversatt til mer opphavelig navn vil si Mathias Mathiassen, sier Utne.

Forventer å få comeback

At så mange av disse navnene får comeback er Utne i tvil om.

– De fleste navnene som virker rare for oss nå, kommer neppe i bruk med det første. Foreldre vil ikke at barna skal ha navn som blir en plage, sier han.

Likevel ser han ikke på det som helt umulig at noen navn som er like ord i språket vårt, tas i bruk igjen.

– Endre, Tine og Sine er eksempler på gamle navn som er blitt tatt mye i bruk på nytt de siste tiårene.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

– Ellers vil det nok helst være navn som har vært vanlige eller som i alle fall ble brukt mye lokalt en gang i fortiden, som kommer igjen, sier Utne.

Utne mener det finnes navn vi lever godt med i dag, til tross for at navnene kan ha en annen betydning i vårt hverdagslige språk.

– Navn som Andre (skrevet uten aksent), Tom og Tine (som vil si både å tine, en tine). Vi er vant til at det er navn, og vi tenker sjelden på at disse navnene også er like ord i språket, som betyr noe helt annet enn navnene, sier han.

Goro, Indre, Noe, Salve og Avle er navn han ser for seg at nybakte foreldre kan velge også i fremtiden.

– For at navnene skal komme igjen, må de også ha en klang som folk liker, så kanskje er det også tid for Toline, Rosine, Nilda og Weliam, legger han til.

Les også (+): Navnet jeg vil gi babyen er på topp 10. Er det lurt å velge noe mindre vanlig?

Vil le av dagens navn

Helt utenkelig er det heller ikke at folk en gang i fremtiden kan komme til å le litt av navn vi bruker i dag også.

– Aktuelle kandidater kan være Harry, fordi vi bruker dette beskrivende om personer som har dårlig smak, og Søren som i «fy søren», som er en penere omskriving av «fy Satan», sier Ihlebæk.

Hun legger til at også Rasmus er blitt et navn man lett kan ertes for fordi navnet inneholder både «rass» og «mus» i uttale.

Uheldige navnekombinasjoner

– Ellers finnes det jo kombinasjoner av navn man lett kan le litt av, og som man bør unngå for barna sine. Et kjent eksempel er Carl I. Hagen, som egentlig ligner på et typisk Donald-navn. Det samme gjelder navn som i daglig uttale høres ut som et ord, sier Utne.

En som heter John Pettersen Næss, bør for eksempel ikke presentere seg som John P. Næss.

– Apropos Donald-navn er vel også slike navn som vi forbinder med merkevarer eller produkter potensielle fnisenavn i fremtiden. Sammen med Donald er jo for eksempel Marve fra Fleksnes, og Fridtjof, som er Øyvind Bluncks karakter, fnisenavn i seg selv, sier Ihlebæk og fortsetter:

– I tillegg finnes det helt sikkert andre navn som ligner på ord som kan bli morsomme i framtiden og dermed blir navn som folk trekker på smilebåndet av.

Dette heter flest nordmenn

Det skulle bli fantastisk å starte familie, tenkte jeg. Så kom hverdagen

Denne saken ble første gang publisert 02/12 2013, og sist oppdatert 26/01 2024.