Kjært barn har mange navn

Tre, fire og enda flere fornavn er gjerne forbeholdt kongelige og Pippi Langstrømpe. I Sverige så lille Estelle Silvia Ewa Mary nylig dagens lys, og i Danmark heter eldstesønnen til kronprinsparet Christian Valdemar Henri John.

Norske prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus har riktig korte navn i forhold, men så er det også blant folk flest mer vanlig med lange navn i nabolandene enn her hjemme.

Godt spredt

- I 2011 fikk 291 av 29599 nyfødte jenter og 254 av 31548 gutter tre eller flere navn. Disse navnene er godt spredt, og jeg finner ingen kombinasjoner som er brukt av flere enn en, sier Jørgen Ouren ved Statistisk Sentralbyrå. 161 barn i Norge har ikke fornavn i det hele tatt.

Vanskelig å telle

Han forteller at det er vanskelig å si noe historisk om hvor vanlig det har vært å gi barna mer enn to fornavn.

- Det er veldig vanlig at mellomnavn havner i fornavnsrubrikken. Det samme skjer med småord som von og der. Heter du for eksempel von der Lippe, havner ofte der som mellomnavn og von som siste fornavn. Det er derfor ikke mulig å si om det blir flere eller færre, sier Ouren.

Mer vanlig

I Sverige var andelen som fikk triple navn langt større.

- Av de 100293 barna som fikk navn i 2011, har 39954 tre fornavn. 43281 har dobbeltnavn, 15148 har ett fornavn, 1803 har fire fornavn og 107 har flere enn fire navn, forteller Inge Göransson ved Statistiska centralbyrån i Sverige.

Uvanlig med ett navn

- Det er nok noe vanligere i Sverige at barna får tre fornavn enn at de får to. Det er videre meget uvanlig å gi barnet bare ett fornavn eller flere enn tre, sier den svenske navneforskeren Emilia Aldrin. Hun forteller at gjennomsnittet ligger på 2,35 navn per svenske.

- Det er imidlertid viktig å huske at når barn får mer enn ett navn i Sverige, er det svært sjelden at han eller hun kalles ved alle navnene i hverdagen. Et navn blir tiltalenavn, og de andre står gjerne bare på pass, førerkort og andre offentlige papirer, sier hun.

Mote og tilhørighet

Likevel mener Aldrin at alle navnene blir en viktig del av en persons identitet.

- En viktig grunn til at mange svenske foreldre ønsker å gi barnet tre navn, er at dette er en måte å knytte barnet til slekten. Tiltalenavnet vil de fleste at skal være et eget navn, og dette navnet velges ut fra mote og smak. De andre navnene knyttes gjerne til slekt og tradisjon, sier hun. Ved å velge to navn til kan de da bruke ett navn fra mors familie og ett fra fars. På den måten blir hele barnets bakgrunn representert.

Skal klinge godt

I tillegg til at navnene skal gi tilhørighet, er det for de fleste viktig at de fungerer godt sammen. Det skal skape en viss samklang eller melodi når man sier hele navnerekken, og som oftest er det det første navnet som brukes til daglig.

- I følge min forskning virker det ikke som dette med antall fornavn har noen sammenheng med hvilken sosial gruppe man tilhører - to og tre fornavn er like vanlig i alle sosiale lag, sier hun.

Fra høyere lag

Her hjemme er vi nok mer forsiktige med å gi mange navn.

- Det er god, gammel, norsk navneskikk å bare gi barna ett navn ved dåpen. Skikken med dobbeltnavn, eller døpenavn som inneholder mer enn ett navn, er kommet utenifra, og både her hjemme og i nabolandene har skikken gått fra høyere til lavere sosiale lag, sier professor ved Høgskulen i Volda, Terje Aarset.

Romersk skikk

Opprinnelsen til flernavnsystemet skal være en aristokratisk navnemote, etter romersk mønster, som ble registrert først i de romerske landene under høymiddelalderen. På slutten av middelalderen fant man ifølge Aarset også her i landet eksempler på at kirkefolk brukte to navn - da gjerne et norsk først og deretter et bibelsk navn eller et navn på helgen.

Kun for fintfok

- Dersom man blar i gamle kirkebøker, vil man se at prestedøtre og prestesønner gjerne hadde to eller tre navn, mens bøndenes barn nøyde seg med ett. Også lensmenn og handelsmenn fulgte skikkene som kom utenifra, sier Aarset. Man regner ellers med at bruken av flere fornavn ikke kom i allmenn bruk på landsbygda før i siste halvdel av 1800-tallet - og en del steder først på 1900-tallet.

Geografiske forskjeller

Professor ved Universitetet i Tromsø og forfatter Gulbrand Alhaug skriver i navneleksikonet "10001 navn" at det tradisjonelt bare er kongelige som har hatt mange fornavn. Kong Olav ble for eksempel døpt Alexander Edward Christian Frederik, og kronprinsesse Märtha fikk hele fem navn - Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra.

"For folk flest er det tungvint å ha mange fornavn for eksempel hvis de skal fylle ut et offentlig skjema", skriver Alhaug.

Ser en historisk på bruken av flere fornavn, er det store geografiske forskjeller. Det å gi barna to, tre eller fire navn har vært vanligere på kysten, og skikken kom blant annet raskere til Vestlandet og Nord-Norge enn til resten landet.

Les også:

Slik lager du et nytt fornavn

Se Norges særeste navn

Navnet viser hvem foreldrene er

Dette betyr navnet ditt

Denne saken ble første gang publisert 09/04 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.