Dette er de rare dobbeltnavnene

Tore John, Astrid Kari, Harry Jan, Anne Gro, Tore Jan, Arne Kjell og Per Jon. De fleste er vel enige om at slike "omvendte" dobbeltnavn ikke klinger så bra. Men hvorfor er det slik?

Rytme

- Det har med rytme å gjøre. For mange klinger det ikke bra når det første navnet får flest stavelser, som i Kristine Anne og Kristin Ann. Andre kan være Sofie Ida og Linnea Sara. Det blir oftest tungt å si. Til vanlig har doble fornavn like mange eller flere stavelser i det andre enn i det første navnet. I Anne Kristin er det to stavelser i hvert, i Anne Kristine er det to i første og tre i det andre. I Ann Kristin er det en i første og to i andre. Det er også uvanlig med en pluss en stavelse, som i Jan Kjell, sier Ivar Utne, navneforsker ved Universitetet i Bergen og forfatter av boka "Hva er et navn".

Debatt: - Hva synes du om Ellen Amalie eller Ellen Celine?

Kombinerer fra ulike språk

Andre dobbeltnavn som folk oppfatter som rare er kombinasjoner av navn fra helt ulike språk, som Hege Jennifer, Anne Fatima og Ole Maximilian. Men slike navn venner vi oss til når de har vært brukt en stund. Simen André og Jon André er eksempler på dette, med Simen og Jon som gamle norske navn, mens André var nytt navn fra Frankrike.

Ivar Utne forteller at "omvendte" dobbeltnavn som Tore Jan og Evy Ann har vært i bruk i siden midten av 1900-tallet, og at de fortsatt er i bruk. Oppkalling kan være grunnen til det.

- Men bindestrek ikke er så vanlig i denne typen navn, stort sett har bare omtrent en tidel av alle doble navn bindestrek, sier Utne.

- Når foreldre velger å bruke bindestrek, som for eksempel Ole-Henrik, har de nok ment at begge navnene skal fungere som tiltalenavn i det daglige. Om dobbeltnavnet derimot ikke har bindestrek, står en friere i det daglige Siden ca. 1980 har det blitt mindre vanlig å bruke bindestrek i dobbeltnavn. I ett geografisk perspektiv er det interessant at navn med bindestrek har blitt mye mer populære i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Navn med bindestrek er også mer populære i Sverige enn i Norge, spesielt når det kommer til kvinnenavn, som for eksempel Ann-Mari, Anna-Lena, Britt-Marie og Maj-Britt, sier Gulbrand Alhaug, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø og forfatter av boka "10 001 navn - Norsk fornavnleksikon".

Bra klang

- Hva skal til for at et navn skal klinge bra?

- Det andre navnet bør ha like mange eller flere stavelser enn det første. Slik som Nora Linnea, Lea Olivia, Leon Maxmilian, Aksel Leon, Aksel Teodor og Jakob Oliver. Navn som klinger skiller seg også ut fordi de har flere ulike vokaler i seg og de mest klangfulle konsonantene, sier Ivar Utne.

Gulbrand Alhaug mener det er interessant at vi har en del faste uttrykk der det andre ordet har flere stavelser enn det første, og i disse uttrykka har begge ordene nesten den samme betyding. Eksempler på det er "munn og mæle", "lov og orden", "pest og plage" og "hell og lykke". Vi sier altså ikke "smule og smitt", "flamme og fyr" eller "bedrag og løgn".

- Det samme finner vi altså i dobbeltnavn, for eksempel. Aud Kirsti - ikke Kirsti Aud, sier Alhaug.

Sunnmøre skiller seg ut

Det finnes ikke tall på om rare kombinasjoner er mer utberedt i noen landsdeler enn andre, men Ivar Utne peker allikevel på Ytre Sunnmøre som et sted der slike navn blir brukt.

- Det gjelder både korte navn nummer to og blanding av tradisjonelle norske navn sammen med engelske navn, som for eksempel Arnhild Nelly og Haldis Anni. Akkurat på Sunnmøre kan det se ut til at de har vært vante med uvanlige navn, og de vært vant med å ta i bruk nye navn fra andre land, på grunn av sjøfart. Slik har de lett lagt til andrenavn uten at de trenger å ha vært tenkt brukt til daglig. Ofte kan de ha vært kortere også. Det ser også ut til at det har vært vanlig med korte andrenavn også med oppkalling. Da kan en få navn som Johnny Per og Marianne Gerd, sier navneforskeren.

Island har avvikende rytmemønster

Gulbrand Alhaug kjenner ikke til at dobbeltnavnene i Nord-Norge og på Vestlandet skal ha et avvikende rytmemønster av typen Arne Bjørn og Harald Leif.

- Jeg har forsket på dobbeltnavn i Nord-Norge, nærmere bestemt i Troms på 1900-tallet. Det viser seg at bare er fire av 232 menn, altså 2 prosent, som har eit slikt avvikende rytmemønster. Jeg tror det er bare er synsing som ligger bak forestillingen om at Nord-Norge og Vestlandet her avviker fra resten av Norge, sier Alhaug.

Han trekker fram Island som et land der navn kan ha et avvikende rytmemønster, for eksempel Einar Örn og Linda Björk.

Subjektivt

- Denne skikken ser ut til å ha oppstått de siste tiåra på Island. Her trenger vi hjelp fra islandske navneforskere for å forklare hvorfor.

- Har du eksempler på rare, men populære dobbeltnavn?

- Om et navn er "rart", er naturligvis subjektivt. Kanskje noen synes Kevin André er litt merkelig, mens andre synes det er ok. Og mange synes at Marie klinger bra som navn nummer to, for eksempel Ida Marie, Thea Marie, Silje Marie og Ingrid Marie, sier Gulbrand Alhaug.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les mer:

Alt om navn

Disse navnene går aldri av moten

Hvor tradisjonell er du når det kommer til navnevalg?

Sjekk hva navnet ditt betyr

Denne saken ble første gang publisert 18/01 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.