Foreldre velger navn som gir status

Valg av navn sier noe om hvem foreldrene er - og hvilke forhåpninger de har til sitt barns fremtid. Navnevalget for arveprinsen og -prinsessa er altså mer enn en praktisk identifisering av barnet.

Det uttrykker mange følelsesmessige, estetiske, ideologiske og sosiale standpunkter, ifølge en ny svensk doktorgrad.

Emilia Aldrin ved Institutionen för nordiska språk ved Uppsala Universitet har foretatt en spørreundersøkelse blant 600 nybakte foreldre i Göteborg, i tillegg til rundt 20 dybdeintervjuer om navnevalg.

Lurer du på hvilket navn du skal velge til babyen din. Sjekk ut Navnekarusellen.

Navn i tiden

Barnenavnet profilerer mor og far. Funnene i undersøkelsen tyder på at foreldre tegner et bilde av seg selv gjennom navnevalget, men også gjennom å velge ulike stavemåter, navneforbilder, og hvordan de snakker om navnevalget.

Ofte kombinerer de flere slike elementer for å skape unike bilder av seg selv, står det i en pressemelding fra det svenske universitet.

Amanuensis Ivar Utne ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen er slett ikke uenig i det:

- Ja, foreldrene vil nok vise hvem de er. Navnet til barnet sier jo først og fremst noe om foreldrene og om den tiden barnet er født i. Navnet signaliserer også noe om hva foreldrene synes er fint, sier Utne.

Noen navn signaliserer høy status. Sjekk om du har øst- eller vestkantnavn?

Eldre foreldre valgte konservativt

Skal det være tradisjonelt eller moderne: Nils eller Neo ? Vanlig eller orginalt: Emma eller Elda? Praktisk eller estetisk? Nasjonalt forankret eller internasjonalt?

Disse er blant spørsmålene som foreldre må ta stilling til i navnevalget, ifølge Aldrin. Generelt framstår eldre, velutdannende foreldre som bor i villa, mer konservative i valg av navn til barnet.

Yngre foreldre som bor i leilighet framstilte seg selv ofte som mer kreative gjennom navnet, viser avhandlingen.

Estetisk tiltalende jentenavn

Mens de svenske foreldrene i undersøkelsen ofte ga guttebabyer utenlandske navn eller navn i slekta, hadde de en tendens til å skjenke jentebabyene svenske navn som de opplevde som estetisk tiltalende.

Forklaringen på navnevalgene kunne ofte være enda viktigere enn navnet i seg selv.

- Det samme navnet kan velges av forskjellige grunner av ulike foreldre. I resonnementet bak navnevalget løftes foreldrenes identitet og holdninger ofte tydeligere fram, og sosiale standpunkter blir mer uttalte, sier Aldrin.

Navn som matcher karrieren?

Emilia Aldrins avhandling viser til og med at hvordan foreldrene snakker om navnevalget kan bli enda viktigere enn selve navnet.

- Det samme navnet kan velges av ulike årsaker av forskjellige foreldrepar. I ressonementet om navnevalg løfter ofte foreldrenes identitet og vurderinger tydelig fram, sier Emilia Aldrin.

Er det da bare foreldrenes identitet som skapes gjennom navnevalget?

Emilia Aldrin mener samtidig å se at foreldrene tar hensyn til at barnet skal bære sitt navn i omgivelser som vil ha en oppfatning om det og om barnet utfra navnet. Det kan handle om at foreldrene finner fram til et navn som kan fungere som artistnavn, et navn som passer i en eventuell internasjonal karriere, eller et navn som lett glir inn i mengden, ifølge Aldrin.

Navn for hvermansen

Ivar Utne tror at mange foreldre velger sjeldne navn med en gammel tradisjon for å vise tilknytning til lokal historie eller slekt for mer enn hundre år siden. Han sier at eksempler på dette er navn som Helle , Live , Ragna, Signe, Amund, Askil og Olai.

Andre vil gjerne ha navn som de vet vil fungere fint når de og barna er på reise eller skal jobbe i andre land. Da er for eksempel bibelske navn noe de velger, slik det vært vanlig i flere år nå, med for eksempel Markus, Matias, Lukas, Sara og Lea. Eller mer sjeldne som Rakel, Rebekka, Sara, Tabita, Elias, Isak, Sakarias og Samuel.

Den norske navnetoppen viser at de fleste foreldre velger tradisjonelt.

Statusnavn

- Tror du barnets navn styrker foreldrenes status?

- Ja, kanskje i noen tilfeller. Slikt kan en gjøre når en velger navn som folk flest ikke bruker, men som rikfolk og folk med høy status har. Da kan folk velge Leah, Alexandra eller Maud etter kongefamilien for eksempel. Slik oppkalling fungerer vel best så lenge ikke mange andre gjør det samme, sier Utne.

- Enten vil foreldre vise at de er vanlige mennesker, eller så vil de vise at de står for spesielle interesser eller smaker. De fleste foreldre vil være som "vanlige" folk og følger det som er normalt. De gir barnet et navn som ikke skiller seg ut og som er i bruk i samtida. For tiden er dette navn som for eksempel Sara, Sofie , Markus, Lukas, Emma og Ida. Dette er helt greie navn som de fleste av oss oppfatter som pene. Ofte gjør de valgene litt ut fra smak, men det viktigste er nok å bruke noe vanlig, sier Utne.

Navn med særpreg

Ivar Utne sier at noen foreldre legger vekt på at navnet skal vise at barnet har en spesiell identitet eller særpreg.

Da er navnet nøye gjennomtenkt, gjerne noe uvanlig, som ikke mange andre har. Noen går bakover i familiehistorien eller annet i historien i Norge eller i andre land, andre velger ut fra noe som interesserer dem. Ellers kan det også være mytologiske navn som Ask, Embla, Brage og Eir eller naturnavn som Lerke, Lilja og Ravn.

Du kan kalle jenta Ola eller Audun. Sjekk hvorfor.

- Vanskelig å komme utenom

Navneforsker Botolv Helleland ved Institutt for lingvistikk og skandinaviske studier ved Universitetet i Oslo sier til Forskning.no at det er litt vanskelig å komme utenom at foreldrene profilerer seg selv gjennom valg av navn til gullklumpen.

- Det skal godt la seg gjøre å ta en nøytral avgjørelse i et slikt spørsmål, og det er jo tross alt foreldrene som velger, sier han.

- Ganske mange velger imidlertid å gi barnet to navn, og det er en måte å gi vedkommende litt mer frihet til å velge senere, samtidig som det kan tas større hensyn til oppkalling, sier Helleland.

Han tror mekanismene for navnevalg i Sverige og Norge til en viss grad kan sammenlignes, men understreker at norske navnetrender ofte dilter litt etter nabolandets. I tillegg kan det være forskjeller, fordi Sverige har en litt annen historie som innebærer adel og en mer formell kommunikasjon, mener han.

Emil kan gi godfølelse

Helleland tror at en slump intuisjon fra foreldrene påvirker navnevalget, kanskje sammen med ubevisste ønsker.

Emil og Ida er eksempler på navn som foreldre kanskje kaller barna sine, basert på sin intuisjon og mer eller mindre ubevisste følelser. Mange ulike impulser kan ligge bak et navnevalg, tror Helleland.

- Du kan tenke deg Emil i Lønneberget og søsteren Ida, som er hentet fra en barnefortelling av Astrid Lindgren.

- Når foreldre velger disse navnene, kan det være at de har et forhold til denne litteraturen, og navnene uttrykker den positive atmosfæren fra bøkene, sier han.

I tillegg spiller nok navnemoten en rolle for en del foreldre, sier Helleland til Forskning.no.

Les mer:

8 tips til navnevalget

Closetta og Rullgardina? Her er de rareste navnene.

De mest populære navnene i utlandet

PRØV NÅ: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill

Denne saken ble første gang publisert 15/09 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.