Når foreldre dør
Arvet venninnens datter
Venninnene Bodil og Kristin var begge gravide. Da Kristin døde etter fødselen, tok Bodil og familien til seg barnet.
Elisabeth (7 mnd.) ble født tre måneder for tidlig. Mammaen hennes, Kristin Danielsen, døde av svangerskapsforgiftning da den lille jenta var bare 7 uker gammel.
Kaller henne datter
- Kristin var verdens stolteste mamma. Elisabeth er et høyt ønsket barn, sier Bodil Fowler (40) stille.
I dag er det Bodil og ektemannen Ralph Fowler (40) som har foreldreansvaret for det lille underet. De omtaler henne allerede som datteren sin, og storebrødrene Niklas (15) og Philip (13) sier at de har fått to søstre.
Kristins høyeste ønske
Hjemme i sofaen i Bærum er det trangt om plassen, men mye kjærlighet i lufta. Philip har akkurat matet den lille søsteren sin med 150 ml melk. Nå venter han på en rap. På bordet dufter nybakte horn og nytraktet kaffe. Latteren sitter løst.
Kristins høyeste ønske var at Bodil og hennes familie skulle overta barnet hennes dersom noe skjedde med henne. Det hadde hun sagt til en offentlig person fra Bærum kommune som hadde spurt henne da hun var på sykebesøk. Hun skrev ned det ønsket.
Familieråd
Det skulle vise seg å være veldig lurt.
Da Kristin døde, var Bodil høygravid med en sin datter Amelia.
Familien Fowler - med to tenåringsgutter på 13 og 15 år, to hunder og en katt - sa ja til Kristins ønske etter å ha tatt med hele familien på avgjørelsen.
Reiste til Danmark
Kristin og Bodil hadde kjent hverandre i ti år. De jobbet sammen og ble raskt bestevenner.
Kristin hadde lyst på barn, og Bodil ønsket en attpåklatt. Fordi hun var lesbisk, valgte Kristin å reise til Danmark for å gjennomgå prøverørsbehandling. Bodil fulgte venninnen til Danmark, og da var hun akkurat selv blitt gravid.
- Vi lå på en hotellseng i Danmark og la planer for barna våre. Vi hadde termin med bare noen ukers mellomrom og var helt i skyene, begge to, minnes Bodil.
Barna skulle bli venner
Kristin spurte Bodils mann, Ralph, om han ville være en farsfigur for hennes barn. Det takket han ja til med glede.
- Kristin og jeg lovte hverandre at barna skulle vokse opp som venner, sier Bodil.
Og det skal de!
Svangerskapsforgiftning
Allerede i august ble Kristin lagt inn på Ullevål sykehus med svangerskapsforgiftning. Da babyen hadde passert 25 uker i magen, ble den tatt med keisersnitt. Elisabeth veide 820 gram.
- Kristin var oppegående noen dager etter fødselen. Så gikk hun inn og ut av koma i sju uker, forteller Bodil.
Fikk bonusdatter
Da Kristin døde, var Bodil en av dem som holdt hånda hennes. Det var flere som ønsket å ta hånd om Elisabeth etter at Kristin døde. Tingretten avgjorde at Bodil og familien var best egnet som omsorgspersoner, og de fikk foreldreretten.
- Vi ville at Elisabeth skulle vokse opp sammen med Amelia. Det var mange følelser på én gang. Jeg var høygravid og mistet bestevenninnen min. Og så fikk jeg plutselig en datter ekstra, sier Bodil.
Fødselen ble satt i gang
Da Kristin døde, ble Bodils familie oppnevnt til beredskapshjem i påvente av rettsavgjørelsen.
Bodils egen fødsel ble satt i gang 2 1/2 uke før termin for at hun skulle være klar til å ta imot Elisabeth da hun skulle utskrives fra sykehuset.
De var akkurat kommet hjem med Amelia da også Elisabeth kunne komme hjem til sin nye familie. Jula ble feiret med to nye babyer i hus, og 29. desember falt kjennelsen i tingretten.
Et familieprosjekt
- Vi har vært i tvil. Selvfølgelig har vi det. Det er et stort ansvar å få et ekstra barn, sier Bodil ærlig.
Ralph sier:
- Vi ville at den avgjørelsen vi falt ned på skulle være til beste for hele familien - også for guttene på 13 og 15 år.
Vi satt oss ned og snakket om dette. Alle var enige om at vi gjerne ville få en ekstra søster og et ekstra barn.
Philip deltar gjerne i mating, bare han slipper å skifte bleier. Han legger Elisabeth til rette på skulderen og dunker erfarent fram en liten rap. Om morgenen sniker han seg inn på foreldrenes soverom for å gi den nye lillesøsteren smokken sin.
Prematur
Elisabeth har blant annet trolig fått astma som følge av at hun er født for tidlig. En pustemaskin står klar under sofaen dersom hun blir for tett.
Det har vært tøffere enn antatt å få hjem et prematurt barn. Hun er tilbake på Ullevål sykehus på jevnlige sjekker, og ingen vet helt hvordan hun vil utvikle seg.
Jentene er ennå ikke synkronisert i spising og soving. Amelia går på morsmelk, Elisabeth på flaskemelk. Bodil har forsøkt å amme henne også, men hun har vært for svak til å suge.
Ekstra kostnader
Bodil og Ralph Fowler bestemte seg for at de ønsket foreldreansvar, ikke å adoptere Elisabeth. På den måten arver Elisabeth sin biologiske mor som var enebarn. Hun har også rett til å ha kontakt med familien på morssiden, blant annet sin biologiske mormor som bor i nærheten.
Hadde Bodil og Ralph adoptert henne, ville alle juridiske bånd til den biologiske familien blitt brutt.
Bodil og Ralph understreker at de ikke er blitt foreldre til Elisabeth for å tjene økonomisk på det. Alt Elisabeth arver, setter de av på en egen konto til hun blir voksen.
Ikke ekstra permisjon
At det koster ekstra å få to småjenter, er ikke til å unngå. Familien trengte plutselig større bil, tvillingvogn og dobbelt utstyr av alt til jentene.
De har ikke fått noen ekstra permisjon selv om Elisabeth er prematur og ikke kan begynne i barnehage når hun er 1 år. Det betyr at en av foreldrene må være hjemme med henne i ulønnet permisjon i en periode.
En stor bonus
Det har vært mange praktiske ting som skulle falle på plass.
- Penger er ikke et tema for oss, men vi må få familielivet til å gå rundt. Når alt det praktiske har landet, blir jentene en stor bonus for familien, sier ekteparet.
Har du tips eller kommentarer til denne artikkelen? Skriv i kommentarfeltet under eller send e-post til journalist Hege K. Fosser Pedersen.
Denne saken ble første gang publisert 16/07 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.