Barn og mat

Slik lager du passe store porsjoner

Noen barn spiser ”ikke noe”, mens andre spiser som voksne mannfolk. Hvordan skal du vite om barnet får i seg akkurat passe mengde mat?

BARE BARNEMAT: Det er viktig at barn spiser sunn og næringsrik mat, slik at de kan utvikle seg bra og følge vekstkurven. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Bjørnhild Fjeld

Sist oppdatert 30/04 2017

Det amerikanske nettstedet eHow.com gir en oppskrift på hvordan du skal porsjonere mat til små barn, der det tas utgangspunkt i at barnet bør få én spiseskje mat per antall år i alder, av hver matrett som står på bordet.

Består middagen av for eksempel en kjøttrett med poteter og gulrøtter, blir porsjonen til en ettåring tre spiseskjeer: En med kjøtt, en med poteter, og en med gulrøtter.

Dersom du serverer gryterett, kan du gi to spiseskjeer per år. Samme regel gjelder for frokostblanding: Kun én spiseskje mat per leveår.

- Det er viktig å følge med på at barn får riktig mengde mat slik at de dekker det ernæringsmessige behovet, samtidig som de ikke overspiser, skriver artikkelforfatteren Jerrie Lynn South.

Dersom barnet ber om mer, kan du gi en halv porsjon til, men aldri mer enn det, hevdes det i artikkelen.

Vekstkurven viktigere

Trebarnspappa Morten Øverbye er utdannet kokk og har blant annet skrevet kokeboken PappaChef, som handler om hjemmelaget mat til barn fra null til to år. Han er skeptisk til den amerikanske metoden og synes det er en rigid måte å porsjonere ut mat til barna.

- Å tilpasse mengden mat til barna er veldig individuelt. Vi må ta hensyn til barnets aktivitetsnivå, matlyst og hvor stort barnet er. Det er barnets utvikling, aktivitetsnivå og vekstkurve som forteller oss om barnet får i seg nok og riktig mat, sier han.

- Noen barn er småspiste, men fungerer allikevel helt utmerket. Andre kan igjen spise nærmest voksne porsjoner, men de er så aktive at de fortsatt følger en normal vektutvikling. Med en skje mat pr år tror jeg vi vil få mange sultne unger rundt omkring, sier han.

Øverbye ser heller ingen grunn til å nekte barn flere ekstra porsjoner, så lenge man har et normalt, sunt kosthold.

- Vi vil ha matglade barn, vil vi ikke det, da? Alt for mange foreldre tipper over mot det hysteriske når det gjelder barnas kosthold. Vi må legge fra oss lupen og heller kose oss rundt bordet. Barn er akkurat som oss voksne, av og til mangler vi matlyst, andre ganger kan vi spise dobbelt så mye. Dette jevner seg ut i lengden.

Om barnet sliter med overvekt og overspiser ved hvert eneste måltid, så må selvfølgelig foreldrene reagere. Men da er det som regel en del andre ting som også er avgjørende, ikke bare gode middager.

1/3-regelen

I stedet for spiseskje-regelen, synes Morten Øverbye at det er lurere å følge 1/3-regelen for hvordan en middag skal være sammensatt: 1/3 grønnsaker, 1/3 ris/pasta/poteter og 1/3 kjøtt/fisk.

Men han har selv erfart at dette ikke er så lett å klare å gjennomføre i praksis.

- Her har vi som oftest en umulig oppgave foran oss. Den ene dagen vil de bare ha kokte grønnsaker, den neste dagen hater de alt. Poteter er favoritten den ene dagen, men de får ikke ned en bit den neste. Jeg tror vi skal se litt stort på det.

- Grønnsaker er som oftest utfordringen. Kutt opp noen stenger og ha det framme på bordet hele dagen. Frukt til barne-tv og god tilgjengelighet ellers kan sørge for at de får i seg noe i løpet av dagen. Da er det kanskje ikke så viktig at de ikke spiser blomkålen til middagen, mener pappa-chefen.

"Spis opp maten din"

Mange har vel opplevd å få beskjeden "spis opp maten din" i sin egen barndom. Det å forsyne seg grådig fra grytene, for deretter å la halve porsjonen ligge igjen på tallerkenen etter endt måltid, blir gjerne sett på som dårlige manerer.

Kokebokforfatter Øverbye har liten tro på å bruke mild tvang for å få barnet til å spise opp hele porsjonen, det skaper ikke akkurat hygge og matkultur.

- Ingen liker å gå sultne, vel? Jeg tror barna er som oss voksne, de spiser til de er mette.

Om barnet ikke liker maten noe særlig, kan det selvfølgelig si at det er mett for å slippe. Da kan det være greit å smyge inn en skje eller to ekstra: "Ta en bit av den og en av den, så er det greit."

Øverbye påpeker også at det er et spørsmål om hvem som la opp maten i utgangspunktet:

- Du som voksen kan ikke øse på og forvente at barnet skal spise opp fordi du mener det er en passende porsjon. Det er flere ting å ta hensyn til når vi skal forsøke å konkludere med hva som er en passelig mengde. Spiser barnet lite til ett måltid vil det sannsynligvis spise ekstra godt til det neste.

Et annet tips er også å sørge for at barnet går til bordet sultent. Ikke server kjeks eller druer en halvtime før middag.

Lær dem å elske vann

I artikkelen på eHow.com anbefales det å gi et lite glass juice eller melk til måltidene, men dette er jo råd til befolkningen i et land der det er helt vanlig å drikke cola til frokost.

Morten Øverbye mener det er bedre å lære barna å drikke vann til middagen.

- Du gjør deg selv en gullforgylt tjeneste om du lærer barnet ditt å elske vann. Da har dere drikke lett tilgjengelig uansett hvor dere er. Jeg er ingen sukkerfanatiker, men vi vet at en av grunnene til at norske barn får i seg for mye sukker, er inntaket av sukkerholdige drikkevarer. Vann passer til absolutt alt, og vi trenger en viss mengde for å fungere optimalt, sier han.