Hvor mye melk bør barnet ditt egentlig drikke?

At grovt brød og melk tilsammen har vært en bauta i tradisjonelt, norsk kosthold siden "tidenes morgen", kan de fleste si seg enig i. Og vi har særlig blitt opplyst om at melken er grunnpilaren for en optimal helse gjennom oppveksten.

Men at melk er noe av det viktigste i barnas kosthold, er det ikke alle som mener.

- Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk en gang. De tåler ikke melkesukker, fordi enzymet laktase som spalter opp melkesukker, laktose, forsvinner gradvis hos barn, og er nesten borte til alderen der barn begynner på skolen, sier overlege og spesialist i medisinsk radiologi, Tanja Kalchenko.

Hun står bak nettsiden OptimaltKosthold.no der hun gjennom sin interesse for ernæring bidrar med informasjon om det hun mener er helsefordeler ved plantebasert kosthold.

Mindre behov for melk

Overlegen ønsker å avlive myter om at mennesker må spise og drikke animalske produkter for å få i seg nok næring. Hun mener blant annet at kumelk ikke er nødvendig i kosten.

- Dette under forutsetning at kosten er riktig sammensatt, og at melk ikke bare erstattes med vann eller saft, men med næringsrike, sunne matvarer fra planteriket, sier Kalchenko.

- Vi har matvarer som havremelk og soyamelk, som både bidrar med kalsium, vitamin B2, B12, sier hun videre.

Tone Aanderaa, privatpraktiserende helsesøster, sykepleier og kostholdsveileder ved Toneaanderaa.no, er også skeptisk til ensidig informasjon om viktigheten av melk i barns kosthold.

- I Norge vokser vi opp med at melk nesten er livsviktig for barns utvikling, noe jeg synes er vel overdrevet, sier Aanderaa.

Helsesøsteren forteller at man er spesielt opptatt av melkeprodukter til barn som er i vekst på grunn av kalsiumbehovet.

- Men etter at barnet er utvokst er kanskje ikke behovet så stort, sier hun.

Aanderaa mener at det finnes mange gode kalsiumkilder utenom melk:

- For eksempel mandler, sesam- og fennikelfrø, grønne grønnsaker som spinat, grønnkål og brokkoli, sier helsesøsteren.

For høyt melkeinntak

Ifølge Kalchenko vil et overdrevet inntak av melk ha både korttids og langtids negative konsekvenser.

- Korttidskonsekvensen er at for mye melk reduserer opptaket av jern i mage-tarmsystemet, og kan forårsake jernmangel. Langtidseffekter av overdrevet melkeinntak kan blant annet være overvekt og prostatakreft, sier overlegen.

Hun mener at norsk kumelk hovedsaklig kommer fra kuer som er drektige.

- Melken inneholder kjønnshormoner som østrogen progesteron, noe det forskes på og noe som ikke nødvendigvis er bra for mennesker, sier Kalchenko videre.

Kostråd fra Harvard University

The Healthy Eating Plate er Harvard University sine kostråd som oppdateres jevnlig og endres fortløpende ut fra kommende ny forskning. Kostrådene utvikles ved Harvard School of Public Health og Harvard Medical School i USA.

Harvard-forskerne har utfordret kostrådene fra The United States Department of Agriculture (USDA) som er ansvarlig for blant annet landbruk, mat og ernæring. USDAs kostråd kalles MyPlate, og her anbefaler departementet å innta litt melk ved hvert måltid.

Gjennom The Healthy Eating Plate, anbefaler Harvard derimot at mennesker bør begrense melkeinntaket fra en til to porsjoner meieriprodukter per dag:

"Det anbefales å begrense melk og meieriprodukter til en-to prosjoner hver dag da et for høyt inntak er assosiert med økt risiko for prostatakreft og muligens eggstokkreft".

Ikke kutt melk om barnet liker det

Helsesøster Aanderaa forteller at mange barn drikker melk og tåler det bra, men at det også er flere som reagerer på melkeproteinet.

- Det trenger nødvendigvis ikke å være en allergi, men en intoleranse. Dette kan det være vanskelig å måle på vanlige blodprøver, og symptomene på melkeintoleranse trenger ikke bare være fysiske plager som knytter seg til magen, men også psykiske som tristhet, uro, konsentrasjonsproblemer og lignende, sier hun.

Helsesøsteren understreker at barn vil helt naturlig gå gjennom stadier hvor de er mer sinte, frustrerte og urolige.

- Det er normalt, men noen barn kommer ikke "over" denne fasen og fortsetter å være urolig, sinte eller frustrerte. Dette kan det jo selvfølgelig være mange årsaker til, men få leger knytter dette til intoleranse overfor blant annet melk, sier hun.

Aanderaa anbefaler ikke foreldre å selvdiagnostisere barna, men ta kontakt med kostholdsveileder, lege med kompetanse på dette eller andre fagfolk.

- Og jeg tenker at hvis barnet har det bra, sover godt, virker stort sett fornøyd og ikke har noen fysiske plager, trenger man ikke kutte melk om barnet liker det godt, sier Aanderaa videre.

Anbefaler tre porsjoner hver dag

Guro Waage, ernæringsrådgiver ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Melk.no, understreker at det viktigste er å variere kosten.

- Mange barn er veldig glade i melk, men som med all annen mat og drikke er det viktig med variasjon. Spiser man for ensidig, kan man risikere å få for lite av noe annet. Med mindre barnet har melkeproteinallergi, vil det ikke skje noe med kroppen på grunn av melken, sier Waage.

Ernæringsrådgiveren forteller at Opplysningskontoret for meieriprodukter støtter seg til myndighetene som anbefaler et daglig inntak av melk, også til barn.

- Det ville de nok ikke gjort om det var så mye risiko ved å innta det, sier hun.

Waage mener at melk er en god kilde til mange næringsstoffer som barna trenger hver dag, men at det inneholder lite jern.

- For å sikre at barnet får i seg alle næringsstoffer det trenger, er det derfor viktig at det også er plass til jernrike matvarer i kostholdet til barnet, sier Waage.

Ifølge ernæringsrådgiveren er melk og meieriprodukter blant annet den største kilden til kalsium og jod i det norske kostholdet. For å bygge et sterkt og solid skjelett, er vi avhengig av jevn tilførsel av kalsium sammen med vitamin D gjennom hele livet, sier hun.

Opplysningskontoret for meieriprodukter anbefaler tre små porsjoner melk og meieriprodukter hver dag.

- En porsjon til barn kan for eksempel være et lite glass melk, et lite beger yoghurt eller gulost til en brødskive. I tillegg til kalsium og jod gir melk og meieriprodukter barna flere viktige næringsstoffer, som proteiner, fosfor, B-vitaminer og magnesium, sier Waage videre.

Les også: Så mye mat trenger barnet

Mer melk grunnet av jodmangel

Nylig gikk Nasjonalt råd for ernæring ut med sin rapport Risiko for jodmangel i Norge. I rapporten fremkommer det at jodinntaket er spesielt lavt blant unge kvinner og gravide, og Nasjonalt råd for ernæring mener at det bør tas grep umiddelbart.

Rådet anbefaler helsemyndighetene å blant annet iverksette jodberiking av salt samt et større inntak av melk, meieriprodukter og fisk. De som har et lavt inntak av dette, bør ta kosttilskudd med jod.

Professor i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og leder i Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim, mener at behovet for tiltak er akutt, spesielt blant gravide og ammende.

- Jodmangel påvirker utviklingen av hjerne- og nervesystem i fosterlivet og hos spedbarn. Det kan redusere IQ hos små barn og øker også risikoen for forsinket språkutvikling. Voksne kan få hormonforstyrrelser og lavt stoffskifte, uttalte hun til Aftenposten.

Ernæringsrådgiver Waage mener at jod er et mineral de færreste kjenner til:

- Jod er nødvendig for stoffskiftet vårt og viktig for vekst og utvikling hos barn. Det er få kilder til jod i det norske kostholdet, og hele 60 prosent av jodinntaket vårt kommer fra melk og meieriprodukter, understreker hun.

- Hvis man av ulike årsaker velger å utelate melk og meieriprodukter fra kostholdet, er det spesielt viktig å være bevisst på å dekke behovet for disse næringsstoffene på andre måter, sier Waage videre.

Les også: 15 tips som får kresne barn til å spise godt

- Bør berike andre matvarer med jod

Kalchenko støtter Nasjonalt råd for ernæring når det gjelder jod:

- Det er veldig viktig med tilskudd av jod hvis man kutter ut melk. Men jodmangelen som den nye rapporten peker på, skyldes ikke for lavt inntak av melk, mener overlegen.

Ifølge Kalchenko skyldes jodmangelen blant befolkningen at den norske ernæringspolitikken har satset på at folk skal få i seg jod via kumelk i stedet for å berike andre matvarer med jod:

- Slik gjør de i andre land som Tyskland, Danmark og Sverige i tråd med WHO sine anbefalinger. Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt, sier hun.

Overlegen syns at folk bør få vite om hvilke jodtilskudd som finnes.

- Det er over halvparten av gravide som har jodmangel. De klarer neppe å rette opp mangel gjennom kost alene, noe rapporten understreker på side 61. Rapporten gir faktisk klar dosering på jod, for dem som ikke drikker mye melk, understreker Kalchenko.

Hun er enig i at melk er den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet, men mener at grunnen til dette er at norske myndigheter frem til nå ikke har ønsket å berike salt med jod slik de gjør i andre land:

- Og dette er grunnen til at vi nå har jodkrisen. Melk er altså ikke tilstrekkelig kilde til jod - med mindre man drikker skyhøye mengder, sier overlegen.

Denne saken ble første gang publisert 11/07 2016, og sist oppdatert 04/04 2018.