- I går jublet vi over 7 skjeer mat til kvelds

KOMMENTAR:
Jeg har vært heldig, jeg er ei melkeku. Alle mine barn har blitt ammet. Amming har vært så enkelt – bare å slenge puppen ut og et festmåltid er servert.

Nummer én fikk fast føde ved seks måneders alder, og nummer to ble introdusert til grøt ved fire måneders alder. De gapte begge to fra første skje, og puppen ble raskt historie.

Men nummer tre gapte ikke da skjeen kom. Han brakk seg.

- Ikke stress

Sønnen min kikket på melkekua med sårede øyne. Han lukket munnen igjen så fort han så skjeen komme. Han var seks måneder gammel, samme alder som både Helsedirektoratet og WHO anbefaler at barn fullammes til.

Vi forsøkte alt: Grøt, frukt, grønnsaker, middag og brødskive. Han ville ikke ha. I stedet økte han på med ammingen.

Etter én måned søkte vi råd på helsestasjonen. Som foreldre var vi bekymret for om han fikk i seg alle vitaminene og mineralene han trengte.

- Ikke vær urolig. Ikke stress. Det går nok bra. Det har aldri vært noe problem at noen barn blir ammet lenge, beroliget helsesøsteren.

Ble syk

Hun kom med noen råd - de fleste hadde vi allerede forsøkt - og foreslo at babyen kunne få spise selv. Det hadde mange lyktes med tidligere.

Vi dro hjem, satte grøten foran ham. Smurte brødskiver, moste frukt.

Etter en uke så ikke kjøkkenet ut. Grøt i taket, leverpostei på veggen og fruktmos rennende nedover kjøkkenvinduet. Det var mat nesten over alt, bare ikke i magen til den lille.

Han ble syk, veldig syk. Vi måtte bo på sykehuset – infeksjon. Prøvene som ble tatt viste også at han manglet både jern og vitamin B12.

- Myndighetene henger etter

Ved seks måneders alder er jernlagrene hos en baby brukt opp, kanskje til og med tidligere.

Ifølge en studie fra Haukeland Universitetssykehus kan fullamming i seks måneder føre til både jernmangel og mangel på vitamin B12. Det kan også hemme den motoriske utviklingen. Vitamin B12 er ifølge Norsk Helseinformatikk en samlebetegnelse for en stor gruppe koboltholdige stoffer som er nødvendige og viktige for normal nervefunksjon og dannelse av blodceller.

Jeg tok kontakt med Ulf Wike Ljungblad, overlege og spesialist i barnemedisin ved Barnesenteret Sykehuset i Vestfold.

- Jeg mener myndighetene henger etter med fornyelse og oppdatering av informasjon, sier han, og forteller at det er gode grunner for å introdusere fast føde allerede fra fire måneders alder. Vel å merke sammen med morsmelk eller melkeerstatning.

- Det er ikke bare ernæringsmessig nødvendig, men også for å venne barnets kropp og sinn til forskjellige smaker. Videre forebygger det matallergier, forklarer han.  

Helsedirektoratet på sin side fastholder sin anbefaling om fullamming i de seks første månedene av barnets liv. Men jeg er enig med Wike Ljungblad. Det gis for lite informasjon til ammende mødre om at det kan bli et alvorlig problem dersom barnet fullammes for lenge.

Kritisk ved 8 måneder

For vårt barn ble det kritisk da han åtte måneder gammel fremdeles ble fullammet.

- Babyen må få fast føde, det er kjempeviktig, sa de på sykehuset.

De stresset oss. Med rette. Vi fikk kurs i hvordan gi mat, og ble oppfordret til nærmest å sulte ham slik at han skulle godta maten. Så viktig mente legene på sykehuset dette var.

Denne informasjonen skulle jeg gjerne hatt for ett halvt år siden, og i hvert fall da vi ba om råd på helsestasjonen. Da kunne jeg som mor hatt et bedre grunnlag for å vurdere hvor lenge jeg ønsket å fullamme.

I stedet måtte legene gi babyen min flere injeksjoner med B12. I munnen får han fremdeles jern, to ganger om dagen.

Det går den rette veien. Etter tre måneders iherdig innsats ser vi lyset i enden av tunnelen. I går jublet vi over 10 skjeer til lunsj. Til kvelds godtok han syv.

Det er lite forskning på hvilke konsekvenser mangel på jern og B12 har på sikt. Jeg håper det ikke er noen.

Denne saken ble første gang publisert 08/05 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.