Overvektige barn
Valpefett eller farlig fedme?
Ekspertene anbefaler foreldre å ta småbarnsfedme på alvor.
April 2009. «Kari» (6) veies og måles under en rutinesjekk ved sin lokale helsestasjon i Bergen. Vekten viser 43 kilo, og hun er 134 cm høy. Kari veier for mye i forhold til vekstkurven sin, slår helsesøster fast.
- Gir dere henne Nugatti? Kjører dere henne til skolen? spør hun Karis mamma, «Sara» (26).
Fikk ingen tips
Trebarnsmoren rister på hodet. Hun vet riktignok at både hun, samboeren og hennes eldste datter er i rundeste laget, men de har alltid spist sunn mat. Kari er dessuten en aktiv og velfungerende jente. Nå får Sara beskjed om at datteren må ned i vekt.
- Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Helsesøster ga meg ingen konkrete tips , og jeg likte ikke at hun snakket om dette mens Kari satt og hørte på, minnes Sara.
Gjennom et kostholdskurs får hun tips til hvordan hele familien kan redusere antall kalorier og bli mer aktiv. Det er et viktig mål for henne å holde prosjektet skjult for datteren. Derfor er hun anonym i denne reportasjen.
I Folkehelseinstituttets undersøkelse Barns vekst i Norge fra 2008 kommer det fram at rundt 18 prosent av jentene og 16 prosent av guttene i tredje klasse (8-9 år) defineres som overvektige.
Ned flere kilo
Ni måneder etter at Sara fikk beskjed om at datteren måtte ned i vekt, blir de innkalt til en ny sjekk ved helsestasjonen. Denne gangen veier Kari seks kilo mindre enn ved siste sjekk, og hun har strukket seg tre centimeter i høyden.
Sara kan fortelle at datteren sover bedre enn før, har mindre vondt i hodet og klager mindre over øreverk. Sara og samboeren har også gått ned i vekt de siste månedene. Familiens livsstilsendring er ikke noe hokuspokus.
Ferdigmat som pizza og posesauser er byttet ut med sunne råvarer , og familien spiser hyppigere måltider.
Snakk om vekt
Det finnes ingen fasitsvar på om foreldre bør snakke med barn om vekten deres eller ikke, påpeker psykolog Steinsbekk.
- Det er ikke slik at barn ikke er opptatt av vekten sin dersom de ikke snakker om den. For de fleste overvektige barn er det ganske åpenbart at de er større enn andre. Det er derfor viktig at foreldre og helsearbeidere tør å snakke med overvektige barn om vekt, kropp og mat, sier han.
Psykologen mener at barnet ikke skal belæres med hva det skal spise og ikke. I stedet skal man sammen med barnet utforske dets opplevelse av å være overvektig og hvilke tanker hun eller han har om å få til en endring.
Praktiske spisetips:* Lag og spis mat sammen. * Unngå å la barnet spise samtidig med at det gjør andre ting, f.eks. ser på tv, leser. * La barnet sitte til bords under måltidet. Ikke bruk mat som trøst eller belønning. * Det er viktig å sette av god tid til måltidene. Spis sakte og tygg godt. * Ikke sett kjeler på bordet, server heller passelige porsjoner. * La være å be barnet til å spise mer hvis det ikke vil ha. Det er lov å la mat ligge igjen. * Lag mindre mat. Én middagsporsjon er nok, eventuelt fordelt på to mindre. Bruk gjerne små middagstallerkener. * Jo flere ulike retter som serveres, desto større risiko er det for at barnet spiser for mye. * Server rå/kokte grønnsaker til alle måltid. * La hele familien spise det samme. * De voksne må være gode eksempler for barna. |
Setter ikke barn på diett
Mens ekstremt overvektige barn for 15 år siden ble sendt på en kortvarig slankekur på sykehuset, har flere store sykehus i dag egen avdeling for overvektige barn og ungdom. Oslo universitetssykehus tilbyr det langsiktige og tverrfaglige behandlingsprogrammet Stor & Sterk, i samarbeid med primærhelsetjenesten. Pasientgruppen er svært overvektige barn mellom 3 og 17 år.
- Målet er ikke å slanke barna. Når de er små, ønsker vi at de skal stå stille i vekt og vokse i høyden, eller vokse mindre i vekten enn i høyden, forklarer Magnhild Pollestad Kolsgaard, klinisk ernæringsfysiolog og prosjektleder ved programmet.
- Det er ikke en diett vi setter barna på. Vi forsøker å hjelpe dem til en sunnere livsstil. Endringene må derfor være langvarige og inkludere alle familiemedlemmene, forklarer Pollestad Kolsgaard.
Forebygg tidlig
Helsesøster Solveig Ude er enig. Hun arbeider i en bydel øst i Oslo, og har jevnlig kontakt med overvektige barn og deres foreldre. Hun mener det er mye foreldre kan gjøre for å forebygge overvekt hos barn - ikke bare når det gjelder aktivitet og sunt kosthold, men ved å gi barna et naturlig forhold til mat.
- Barn er født med evnen til å føle metthet og sult. Det er viktig å respektere barnets signaler i spisesituasjonen. Når et spedbarn snur seg bort fra maten for å ta en pause, må man respektere det. Når det gjelder eldre barn, bør du heller gi små porsjoner og ikke overfokusere på at barnet må spise opp alt, råder hun.
Ude mener foreldre bør være bevisste på hva slags ord de velger når de snakker til barnet om mat.
- Man bør ikke si til barn at de er flinke til å spise. Å spise er en naturlig handling som barn kan, og ikke en prestasjon. Avstå fra uttrykk som «grise med maten»; det kan gi barnet et negativt forhold til mat. Barn må få smake, lukte og føle på maten. Og til slutt, min store kjepphest: Gi aldri barn trøstemat. Aksepter barns følelser, gi masse fysisk trøst, men ikke bruk mat som kompensasjon, sier hun.
Jenter større enn gutter
Resultatene fra FHIs barnevekststudie tyder på at det blant 8-9 år gamle jenter er en noe høyere andel med overvekt og fedme enn blant 8-9 år gamle gutter. Når neste barnevekstundersøkelse gjennomføres i år, er målet å få mer kunnskap om disse kjønnsforskjellene og om overvekt blant barn fortsatt øker eller om den flater ut og avtar.
Lav utdanning - mer overvekt:
I USA har barn og unge fra samfunnslag med lav utdanning eller inntekt, og barn og unge med meksikansk og latinamerikansk opprinnelse, høyest forekomst av overvekt og fedme. Også i Norge er det sosioøkonomiske og etniske forskjeller i overvekt blant barn. Barn av lavt utdannede foreldre, og av innvandrerforeldre, er oftere overvektige enn barn fra høyt utdannede familier.
(Kilde: Folkehelseinstituttet)
Fysisk aktivitet:
* Minst 60 min. med moderat fysisk aktivitet per dag. Helst mer i helgene.
* Hverdagsaktiviteten er viktigst.
*La barnet gå eller sykle til skole og barnehage dersom det er mulig.
* Gjør noe barnet synes er gøy.
* Gi aktive gaver.
* Vær et godt eksempel.
* Barn som har aktive foreldre, har større sannsynlighet for å være aktive selv. Mors aktivitet påvirker mest.
* Sammenhengen mellom barns og foreldres aktivitetsnivå ser ut til å være sterkere for inaktivitet enn for aktivitet.
(Kilde: Stor & Sterk, Oslo universitetssykehus)
Nøkkelråd for kosten:
Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig
Grove korn- og brødvarer
Mer fisk - både som pålegg og middag
Magre kjøtt- og meieriprodukter
Porsjonsstørrelser
Jevn måltidsfordeling
Mindre fett, særlig mettet fett
Godteri/snacks kun en gang pr. uke
Vann er beste tørstedrikk
Ekstra lettmelk eller skummet melk anbefales til brødmåltidene
Tran/vitamin D
Denne saken ble første gang publisert 04/03 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.