Melatonin
Kevin ble aldri trøtt
Kevin sov nesten ikke på 10 år. Nå har han fått hjelp med søvnhormonet melatonin.
Å ha babyer og småbarn er ofte, periodevis, en utfordring i det å få nok søvn, både for store og små i familien.
Men for de aller fleste er heldigvis disse problemene flyktige, og barna kommer etterhvert inn i gode søvnrutiner som gjør at hverdagen endelig kan bli litt mindre trøtt og sur. Likevel er det så mange som 20.000 norske barn som dopes i søvn.
Men hva gjør du om det ikke blir bedre? Om den søvnløse 1-åringen din blir til en like søvnløs 2- og 3-åring? Eller 6-åring, skolebarn og like søvnløs? Og du opplever at det ikke fungerer med verken gode råd, sovetabletter eller hjelp fra Helse-Norge? Kanskje du til og med har forsøkt en søvn-app for å få barnet ditt til å sove? Gry Hege Johansen opplevde nemlig akkurat det med sin sønn Kevin.
En veldig våken baby
- Kevins søvnproblemer startet fra han var født, forklarer Gry Hege Johansen fra Finnsnes i Troms om sin nå 10 år gamle sønn Kevin.
- Eller egentlig fra han var i magen min. Han var et aktivt foster som sjelden var rolig, og jeg husker til og med at jordmoren jeg gikk til spøkte med at det nok helt sikkert var en vilter gutt som ikke trengte mye søvn der inne - lite ante hun vel om hvor rett hun skulle få i det.
Gry Hege forklarer:
- Allerede på fødestua var Kevin den gutten som lå våken da alle de andre babyene sov. Til og med barnepleierne kommenterte på dette med at det var sjeldent å se en baby som var så våken. Han verken gråt eller surket, bare lå der og var våken. Da jeg kom hjem fra sykehuset ble det ikke noe bedre. Kevin fortsatte å være en fornøyd og blid baby, men sov lite og sjedent.
Gry Hege minnes venninner som kunne gå på barselstreff mens babyene sov i vogna, eller snakket om hvor mye babyene deres sov.
- Selv satt jeg der med en gutt som var lys våken. Det virket som om Kevin aldri ble trøtt nok, og når han endelig sovnet, så sov han bare en time eller to, og så var han lys våken igjen.
Gry Hege bodde hjemme hos sine foreldre den første tiden etter at sønnen var født.
- Jeg var alenemor og hadde tatt keisersnitt, og det var godt å få litt hjelp og avlastning på dagtid. Men på kvelden når alle andre i huset gikk og la seg, så satt jeg i en stol med min lys våkne baby. Og når de stod opp igjen mange timer senere, så satt jeg fortsatt i samme stolen. Slik fortsatt det i flere måneder mens jeg ble mer og mer sliten, forklarer Johansen.
Prøvde alt
Da Kevin var blitt seks måneder var hjemmesituasjonen til Gry Hege og familien blitt nokså fortvilet, og store deler av hverdagen dreide seg om søvn - eller rettere sagt; mangelen på det. De fleste foreldre forsøker mange desperate tips for å få barnet til å sove.
- Jeg saumfarte nettet etter råd og tips, forklarer Johansen.
- Jeg tenkte at noe må forandre seg, ellers klarer jeg ikke mer.
Gry Hege forklarer at hun forsøkte det meste av råd og tips hun kom over.
- Samsoving, sitte inne på rommet til han sovnet, intervallmetoden til Karin Naphaug og mye mye annet. Men ingenting hjalp. Gutten min var rett og slett aldri trøtt.
Det finnes flere søvnråd du ikke skal høre på.
Når Kevin var 10 måneder gammel kom vinteren og med den mørketiden. Da begynte den lille gutten, i tillegg til å ikke ville sove, å snu døgnet fullstendig. Og Gry Hege er ikke alene. Foreldre diskuterer søvn og søvnkurer på barn flittig i våre forum din baby og barn i magen.
- Det lille han sov i døgnet sov han nå bare på dagen, og aldri på natten, forklarer mamma Gry Hege.
- På denne tiden var jeg så utslitt selv at min mor nesten tvang meg til legen for å få hjelp. Jeg klarte rett og slett ikke mer.
Gry Heges lege var forståelsesfull ovenfor problemet og foreslo at de forsøkte sovemedisinen Vallergan, som en siste utvei.
- Vi skulle i utgangspunktet forsøke dette i en periode på 14 dager, for å se om Kevin klarte å snu døgnet tilbake, forklarer Gry Hege.
- Til å begynne med så vi ingen effekt, men etter at legen foreslo å øke dosen littegrann klarte vi til slutt å snu Kevins døgnrytme. Jeg husker at jeg tenke: "Nå er vi endelig på rett vet:"
Men dengang ei.
- Et par måneder senere, da Kevin var rundt året gammel, sluttet han plutselig fullstendig å sove på dagen, forklarer Gry Hege.
- Først tenkte jeg at dette var bra, kanskje han nå endelig ville være trøtt når kvelden kom, men nei, han var like våken. I timesvis kunne han holde på å turne rundt i senga, og til slutt kapitulerte jeg og begynte å bære han rundt for å få han til å sove. Men selv dette kunne ta et par-tre timer hver kveld.
Gry Hege forteller om en tid med lite sosialliv og ingen tid til verken seg selv eller annen familie.
- Når Kevin sovnet på kvelden måtte jeg skynde meg å legge meg selv, for jeg visste jo om at et par timer var det opp igjen.
Den onde sirkelen fortsatte i årevis for den lille familien.
- Generelt sov Kevin svært lite, og hver vinter snudde han døgnet når mørketiden kom, forklarer Gry Hege.
- Og hvert år måtte vi til slutt ty til Vallergan for å snu døgnet tilbake igjen. Men med årene fungerte dette dårligere og dårligere, og til slutt bare sluttet jeg å prøve. Det var jo ingen vits i å putte tabletter i gutten som ikke engang fungerte.
Klarte ikke å slå av kroppen
I mange år gikk hverdagslivet i samme søvnløse leia for den lille familien i Nord-Norge. Da hjelper det ikke at man vet at faste leggerutiner både gir fornøyde og smarte barn
Eller hvordan en skal få barnet ut av ektesengen.
Gode søvnråd
1. Sengen bør kun brukes til å sove i. Den må ikke brukes til time-out, og det må ikke være noen straff å legge seg. Barnet skal heller ikke spise, leke, gjøre lekser, se TV eller spille i sengen.
2. Foreldrene bør ha klare regler om når det er lov å bruke og når barna skal slå av pc, mobiltelefon, tv og annet elektronisk utstyr. Undersøkelser viser at elektronisk utstyr inne på soverommet gir kortere nattesøvn.
3. Barn bør ikke drikke noe som inneholder koffein. Foreldrene kan gi det vann, melk, juice, osv. i stedet for cola, te og kaffe. Kakao og sjokolade kan inneholde koffein og bør unngås sent på dagen.
4. Utelek hjelper døgnrytmen og bedrer søvnen. Men barnet bør avslutte all stimulerende lek og herjing i god tid før leggeritualet begynner for å få tid til å roe seg ned.
Kilde: Eli Sørensen, Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer
- Jeg forsøkte både lege og helsestasjon for å få hjelp, men ingen tips eller råd hjalp, forklarer Gry Hege.
- Det virket rett og slett som om Kevin aldri klarte å "slå av kroppen" når kvelden kom og han skulle sove. Der hvor vi andre merker at vi blir trøtt og vil sove, der var det tydelig at han ikke merket noen ting. Jeg la han ved 8-tiden hver kveld, men klokken ble ofte både 12 og 1 før han endelig fikk sove. Og likevel var han våken flere ganger hver natt. Og våknet opp igjen før 5, hver eneste morgen.
De færreste klarer vel å forestille seg hvordan man har ork til dette?
- Det er vel gjerne sånn at man etter en stund gir litt opp og bare tenker at det er sånn her det skal være, forklarer Johansen.
- Ingenting hjelper, ikke engang medisiner, og hva skal man da gjøre annet enn å bare akseptere at man har fått et barn som ikke trenger mye søvn.
Faste leggerutiner kan få normale barn til å sove en og en halv time lengre. Avslag på søknad om søvnterapi
Da Kevin hadde fylt seks år og skulle begynne på skolen var han fortsatt like søvnløs.
- Men nå tenkte jeg at jeg måtte prøve noe igjen, forklarer Gry Hege.
- Jeg var jo redd for at det skulle gå ut over skolearbeidet om han aldri fikk sove skikkelig.
Sammen med legen sin ble Johansen enig om at de skulle sende en søknad til Bup (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) i Troms om å få søvnterapi for Kevin.
- Men selv med erklæring fra både lege og helsesøster så ble vi ikke godkjent for det og fikk avslag, forklarer Gry Hege.
- På denne tiden hadde vi også forsøkt med bruk av kunstig lys, men selv ikke det hadde noen effekt. Avslaget fra Bup sendte meg på en måte ned i kjelleren, jeg følte meg så utbrent og avvist, og tenkte at så fortvilende det var, å ikke skulle få hjelp av noen.
Fant informajson om melatonin på nettet
Da Kevin skulle begynne i fjerde klasse så var han begynt å sove litt mer enn før, men han slet enda med å sovne på kvelden, og klarte ikke å sove en hel natt uten å våkne flere ganger.
- Han våknet også grytidlig på morgenen, og var sur og grinete, forklarer Gry Hege.
- Nå var det på en måte tydelig at kroppen hans begynte å kreve mer søvn, men han klarte fortsatt ikke å få sove.
Hva er melatonin?
Melatonin er et stoff som dannes i hjernen, corpus pineale, og i netthinnen i øyet.
Produksjonen starter få uker etter fødselen, er på sitt høyeste fra 3-5 års alder og frem til voksen alder.
Senere avtar produksjonen gradvis i alderdommen. Kroppens produksjon av melatonin hemmes kraftig av lys, slik at produksjonen varierer over døgnet. Melatoninets virkninger er motsatt av lysets virkninger på døgnrytmen.
Kilder: Norsk Helseinformatikk, Nettdoktor.no
På nytt forklarer den standhaftige mammaen om at hun kastet seg over internett i et forsøk på å finne noe eller noen som kunne hjelpe.
- På en eller annen amerikansk nettside kom jeg over en medisinsk artikkel om melatonin, og bruken av det mot sovevansker. Jeg fikk tent et nytt håp og kontaktet legen vår for å høre om dette i det hele tatt var noe vi kunne forsøke.
Gry Heges fastlege stilte seg positiv til å forsøke melatonin på Kevin, og kunne forklare om arbeidere i Nordsjøen som benyttet dette middelet for å hjelpe til med å snu døgnrytmen når de jobbet skift og vakter.
- Legen forklarte at det var dokumentert at melanin hadde positiv effekt på dette med å snu døgnrytmeforstyrrelser, og mente at det absolutt var verdt et forsøk.
En ny gutt
I utgangspunktet fikk Gry Hege en resept på to måneders bruk av hormonet melatonin av legen, for å se om dette kunne hjelpe Kevin til å sove mer og bedre.
- Etter bare én uke merket jeg forskjell, forteller Johansen rørt.
- Kevin tar tabletten hver kveld klokken 8, og innen halvannen time sover han. Det høres kanskje lenge ut for mange, men når jeg sier at han før aldri sovnet før lenge etter midnatt får man et nytt perspektiv.
Johansen forklarer at sønnen nå, etter å ha gått på melatonin i nesten tre måneder, sover hele natten og våkner blid, glad og uthvilt.
- Jeg har rett og slett fått et nytt barn. Familielivet vårt er blitt helt forandret.
Nå skal Kevin bruke melatonin til sommerferien er i gang, og så skal man ta en pause for å se om døgnrytmen hans er forandret.
- Håpet er jo da selvsagt at han klarer å sovne uten, og at kroppen hans selv vil forklare han at nå er det tid for natt og søvn, forklarer Gry Hege Johansen.
Mange foreldre drømmer om å få til et av seks magiske leggetriks.
Melatonin mot søvnproblemer
- Det er en teori som eksisterer, det om at søvnproblemer hos barn kan skyldes lave melatoninnivåer, og at dette kan medvirke til at barna sover lite og dårlig, forklarer fysiolog Eldbjørg Fiske ved SOV.no og Senter for Søvnmedisin.
Fiske, som holder en doktorgrad i søvnfysiologi, forklarer videre:
- Det er uten tvil en spennende teori som krever mer forskning, men problemet er at det er vanskelig å etterprøve dette, da det ikke finnes etablerte normalområder for melatonin i blod eller spytt.
Dette gjør at det blir vanskelig å teste for eventuelle mangler eller lave verdier.
Hva er Sov.no?
Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SoVno) ble etablert i september 2004, og er lokalisert til Psykiatrisk Divisjon på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. SoVno ble opprettet med bakgrunn i å styrke kunnskapen om søvn og søvnlidelser både blant folk flest og helsepersonell.
Dette gjør de:
- Forskning og fagutvikling innen søvn. Dette innebærer både å drive forskning i egen regi, samt bidra til forskning og fagutvikling i andre fagmiljøer.
- Undervisning innenfor eget fagområde i grunn-, videre- og etterutdanninger.
- Veiledning og rådgivning på nasjonalt nivå.
- Bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig om søvn og søvnlidelser.
Det drives ikke pasientbehandling ved SoVno. Slik behandling foregår ved allerede etablerte kliniske avdelinger/sentre/fastleger.
- Det vi vet uten tvil, derimot, er at mange barn som sliter med søvnvansker har god effekt av melatonintilskudd, forklarer Fiske.
- Spesielt vil dette gjelde de som har døgnrytmeproblemer.
Fiske understreker at all medikamentell behandling selvsagt må være godt begrunnet og benyttet som en siste utvei.
- Det finnes mer forskning på barn med spesielle behov, som for eksempel ved utviklingsforstyrrelser og enkelte hjerneskader, hvor dette vil være spesielt aktuelt.
- Det stemmer at melatonin brukes mot døgnrytmeforstyrrelser, bekrefter overlge Eli Sørensen ved SovNo til Foreldre og Barn.
Mørkets hormon
- Selv om man tror og antar at melatonin kan ha god effekt når det gjelder døgnrytmeforstyrrelser, er det lite som tyder på at søvnproblemer hos ellers friske barn skyldes mangel eller nedsatt produksjon av dette hormonet, forklarer lege og søvnspesialist Bjørn Bjorvatn ved SovNo til Foreldre og Barn.
Bjorvatn er professor i medisin ved Haukeland Sykehus i Bergen og også ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsjukdommar.
- Melatonin utskilles fra epifysen og kalles også "mørkets hormon", fordi utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin-nivåene når et maksimum hos de fleste i fire-tiden om natten, forklarer eksperten på på nettsidene til Helse Bergen .
- På dagtid er det så lave nivåer at det er vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin. Produksjonen av melatonin er relatert til alder. Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen.
- I USA og enkelte andre land er preparatet i salg i vanlige dagligvarebutikker, som et kosttillegg, da det regnes som et naturprodukt. I Norge er imidlertid preparatet reseptbelagt, og må søkes til hver enkelt pasient på et spesielt registreringsfritaksskjema.
Melatonin mot søvnforstyrrelser
Bjorvatn understreker at melatonins effekter fortsatt er under utforskning.
- Foreløpig er det usikkert hvilken betydning hormonet har med hensyn til sykdom og helse.
Det man derimot vet er at melatonin påvirker kjernen som styrer døgnrytmen vår. Bjorvatn forklarer at det betyr at melatonin KAN være effektiv når det gjelder døgnrytmelidelser, som et alternativ til for eksempel lysbehandling.
- Det er bevist at melatonin har en effekt på døgnrytmen, og hormonet har også blitt lansert som et slags sovemiddel. Men det er langt fra avklart om melatonin har en slik effekt. Det er vanskelig å skille effektene på døgnrytmen fra mulige direkte effekter på søvn, forklarer Bjorvatn.
- Melatonin har en rimelig god dokumentasjon ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jetlag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom . Bare framtidig forskning vil vise om melatonin også vil ha effekt ved andre søvnlidelser.
Takknemmelig og optimistisk
- Vi har aldri blitt utredet for hva det kan være som gjør at Kevin har slitt så mye med søvnen, forklarer Gry Hege Johansen.
- Men det vi vet er at melatonin ser ut til å hjelpe i aller høyste grad. Det jeg fikk forklart hos legen da vi fikk dette utskrevet først, var at kanskje var det slik at Kevins hjerne ikke produserte nok melatonin til at kroppen klarte å regulere døgnrytmen selv. Og at dette førte til at kroppen hans ikke klarte å "slå seg av", selv om han var trøtt og sliten.
Johansen forklarer at det har vært en lang reise å få hjelp til og bukt med sønnens søvnproblemer.
- Jeg har selv vært sykemeldt i perioder fordi jeg har vært så sliten og så langt nede. Det er ingen tvil om at mitt sosiale liv har vært påvirket, jeg har for eksempel ikke hatt verken anledning eller kapasitet til å orke å involvere noen andre i livet mitt mens disse problemene har pågått. Og å få en barnevakt til å skulle takle slike leggesituasjoner har jo ikke akkurat heller vært lett.
Men nå ser hun et lys i enden av en lang tunnell.
- Nå krysser vi fingre for at melatonin er den hjelpen vi har trengt hele tiden. At Kevin nå klarer å snu døgnet riktig og endelig får sove om natten. Det blir på en måte som om jeg får starte litt på mitt eget liv igjen også, etter å ha satt det på vent i 10 år.
Les også:
Disse leggetriksene er gull verdt
Derfor er barn som snorker mer aggresive enn andre barn
Slik sjekker du om barnet sover nok
Søvneksperten advarer: Barna legges for sent
Denne saken ble første gang publisert 23/09 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.