Ringte nødnummer 113
Stine (7) reddet mammas liv
Det er ikke bare nødnummeret som er lurt å lære barna.
Det var en helt vanlig morgen hjemme hos familien i Tromsø da Birgit Lorentzen plutselig falt om på soverumsgulvet idet hun skulle stå opp.
Klarte ikke snakke
- Jeg mistet helt kontakt med meg selv, jeg kunne verken prate eller tenke, sier hun til Foreldre & Barn.
Dunket fra mammas fall får datteren Stine Reinnes (7) til å reagere. Hun springer opp på soverommet og finner moren på gulvet, livstruende syk og ute av stand til å kommunisere klart til datteren.
Samboeren min ble nettopp hentet av ambulanse!, forteller en bruker i vårt forum barnimagen.
Finner 113 i telefonkatalogen
- Stine løp først og hentet penn og papir til meg for at jeg skulle skrive hva som var galt, men det klarte jeg heller ikke, sier Birgit.
Den lille jenta tenker kjapt, finner fram telefonkatalogen og ringer nødtelefonen, 113.
- Stine fikk beskjed om å gi meg telefonen for å prate med AMK-operatøren i den andre enden, men det som kom ut av munnen min, var rett og slett uforståelig, sier Birgit Lorentzen.
Ambulanse på fem minutter
Ved å høre Birgit i telefonen kan operatøren slå fast at firebarnsmoren har fått slag og trenger øyeblikkelig hjelp. Stine får beskjed om at de skal sende en ambulanse, og bare fem minutter senere er den på plass.
Stine, som da var sju år gammel, reddet mammas liv.
Dette må barnet kunne for å ringe 113:
1. Adressen de befinner seg på
2. Om den skadde/syke er våken eller ikke
3. Om vedkommende puster
- I utgangspunktet skal alltid en voksen ringe hvis mulig. Dette fordi vi ikke alltid kan stole på at barn forteller virkeligheten, sier AMK-operatør Jens Leirvåg.
Lærte nødnummer i barnehagen
Stine hadde lært nødnummeret i barnehagen, og familien hadde også pratet om det hjemme.
- Hun satt ofte på kontoret til faren og bladde i telefonkatalogen, og kunne fortelle oss om de forskjellige numrene, forteller mamma Birgit, som synes at datteren reagerte svært raskt da det sto om mammas liv.
- Klokka var halv åtte da jeg sto opp, og bare ti minutter senere mottok AMK-sentralen nødsamtalen fra Stine, sier mamma Birgit.
- Jeg husker at jeg klarte å legge på flere ganger etter at Stine hadde slått 113 og gitt meg røret. Til slutt ringte hun selv!
Oppdaget hjertesykdom
I dag kan Birgit fortelle at hun er glad for at hun fikk slaget den morgenen med Stine til stede. Under operasjonen oppdaget legene at hun hadde et hull i hjertet, og Birgit gjennomgikk nok en stor operasjon like etter den første.
- Før slaget hadde jeg visstnok vært i faresonen for å få slag nærmest for hver gang hjertet slo. Med andre ord ville jeg fått slag før eller siden uansett, forteller hun.
Vanskelig å forstå barnet
Jens Leirvåg jobber som sykepleier og AMK-operatør, og kan fortelle at han til tider opplever at barn ringer 113 fordi foreldrene er akutt syke eller skadet.
- Det kan være vanskelig for oss å forstå hva som har skjedd med mammaen eller pappaen, avhengig av språkevnen til barnet. Men hvis vi får inntrykk av at den voksne ikke kan snakke selv, antar vi det er noe akutt og sender ambulanse på utrykning.
- I noen tilfeller ringer barnet fordi det snakker bedre norsk enn foreldrene sine, sier Leirvåg til Foreldre & Barn.
Små barn «tulleringer»
Han har ingen tall på hvor mange barn som ringer AMK-sentralen hvert år, men opplever et økt antall av «tulleringere».
- Også mindre barn som ikke kan snakke, ringer innimellom. De sitter antagelig og leker med en mobiltelefon, og vi får ikke respons i andre enden. Da pleier vi å ringe opp igjen og snakke med foreldrene - så sant vi har tid, sier Jens Leirvåg.
- Foreldre bør ha en alvorsprat med barn angående alle tre nødnumrene. Det er viktig at barnet forstår at de ikke skal tulleringe, understreker AMK-operatøren.
Si 1-1-3, ikke 113
Leirvåg mener at det kan være en utfordring å få barnet til å huske nødnumrene. For eksempel kan «1-1-3» uttalt som «hundre og tretten» lett forveksles med 10013.
- Den enkleste måten å få barnet til å huske nummeret på, er å si «én-én-tre», anbefaler Leirvåg.
Dette bør du lære barnet ditt:
1: Nødnumrene
2: Adressen sin
3: At det skal sjekke om den skadde er våken
4: At det må finne ut om den skadde kan snakke
5: At det må prøve å vekke den skadde
6: Dersom den voksne ikke reagerer, må barnet få den voksne i sideleie med haken fram (frie luftveier)
7: At det ikke må legge på før operatøren sier det er greit
Tegne politi-, brann- og sykebil
Et annet forslag er å få barnet til å tegne en ambulanse, en brannbil og en politibil på et ark.
Tegningen henges opp ved hustelefonen eller en annen sentral plass i huset.
Under hver bil skriver barnet eller en voksen telefonnummeret.
Øv på nødssituasjoner
Jens Leirvåg anbefaler også at foreldre øver på en nødssituasjon i form av rollelek hjemme.
- Slik kan barnet lettere gjenkjenne en nødssituasjon når den oppstår, sier han.
Lær barnet enkel førstehjelp
Dersom den skadde ikke er våken, bør barnet vite hvordan det får den voksne over på siden i stabilt sideleie og løfte haken slik at luftveiene åpnes.
- Barnet må også læres at i slike situasjoner må de låse opp ytterdøren dersom den er låst, og aldri legge på samtalen med AMK-sentralen før han får beskjed om det. Ofte er det greit å holde kontakten med barnet til ambulansen kommer fram, forklarer Jens Leirvåg.
- Etter at barnet har ringt, kan man også få barnet til å varsle en nabo for å få ytterligere hjelp.
Les også:
Ola (9) overlevde fordi mamma kunne førstehjelp
Melk kan være bra mot hjertesykdom og slag
Når skal du ta med barnet til legevakten?
Denne saken ble første gang publisert 28/12 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.