Barnesykdommer
Åtte sykdommer mange barn får
Til tross for vaksiner må barn fortsatt gjennom noen sykdommer de første leveårene.
Takket være et effektivt vaksinasjonsprogram har flere av de tradisjonelle barnesykdommene nesten forsvunnet.
- Av de klassiske barnesykdommene ser vi i dag kun vannkopper. Meslinger, røde hunder og kusma vaksineres det mot ved 15-måneders alder, og igjen når barnet er 12 år,for å sikre langtidsbeskyttelse, sier barnelege ved Volvat, Kristin Jensen.
Vanlige barnesykdommer
Det er likevel noen sykdommer man kan regne med å få i hus mens barna er små. Selv om vi vet at de er ufarlige, er det aldri morsomt å ha syke barn. Vi skulle så gjerne tatt over både utslett og feber, og når ikke det er mulig ønsker vi at legen skal kunne hjelpe.
Det er imidlertid ikke all sykdom som krever legebesøk.
Hva betyr inkubasjonstid?
Inkubasjonstid er den tiden som går fra et smittestoff trenger inn i kroppen til sykdommen bryter ut.
Kilde: Store norske leksikon
- Ved de vanligste sykdommene som forkjølelse, vond hals og vonde ører, trenger man kun å få til legen hvis barnet får høy feber og er dårligere enn du ville forventet. Ta også en tur til legen hvis feberen varer uvanlig lenge, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen.
Tåler virussykdommene godt
Som foreldre kan det være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til barnesykdommer som skarlagensfeber, vannkopper og den fjerde barnesykdom.
- Her skiller skarlagensfeber seg fra de andre sykdommene fordi den skal behandles med penicillin. Derfor må man gå til lege når barna får denne sykdommen. Ved de andre barnesykdommer som nevnes her, er det imidlertid ingen grunn til å gå til legen hvis barnet ikke er spesielt sykt, sier hun.
De fleste barn tåler nemlig godt slike virussykdommer, og det finnes heller ingen behandling.
Hermansen minner for øvrig om at det er helt vanlig at barn er syke i snitt én gang i måneden når de har begynt i barnehagen, og at det viktigste er at de blir friske innimellom.
Her er åtte sykdommer dere må være forberedt på å få i hus mens barna er små:
1. Vannkopper
- Vannkopper starter gjerne med lett feber i en eller to dager før utslettet kommer. Det begynner som røde prikker som i løpet av 24 timer blir til små, væskefylte blemmer på kroppen. Ofte ses blemmer også i hodebunnen og inni munnen, sier barnelege ved Volvat, Kristin Jensen.
Etter hvert kommer også kløen, men bortsett fra ubehaget er det sjelden vannkopper gir komplikasjoner.
Du har kanskje hørt at man kun kan få vannkopper én gang, men dette stemmer ifølge barnelegen ikke.
- Det er mulig å få vannkopper flere ganger, og det synes å være vanligere enn man tidligere trodde. Hovedregelen er likevel at antistoffet gir varig immunitet, sier hun.
Hun legger til at viruset også kan reaktiveres fordi man aldri blir helt kvitt det.
- Viruset er en type herpesvirus som beveger seg til nerverøttene ved ryggmargen og kan reaktiveres etter flere år eller tiår. Da sprer det seg ut til huden langs nervens hudområde, og gir et smertefullt, lokalisert utslett, sier Jensen.
Varighet:
Sykdommen går som oftest over i løpet av en uke.
Smitte og inkubasjonstid:
Sykdommen er smittsom inntil alle hudlesjonene er tørket inn.
- I blemmene sitter det tusenvis av virus, men man er også smittebærende i to dager før utslettet kommer med spredning av virus fra nese og svelg, sier Jensen.
Inkubasjonstiden er omtrent to uker.
Behandling:
- Kløen kan kreve behandling med hvitvask, og i noen tilfeller er det behov for reseptbelagt allergimedisin, sier Jensen.
2. Hånd- fot og munnsykdom
- Hånd- fot og munnskykdom er en annen tilstand med blemmer. Sykdommen ses ofte i epidemier på sensommeren og høsten, og rammer helst barn under ti år, sier Jensen.
Blemmene er litt dypere og fastere enn de man ser når barnet har vannkopper.
- De er er typisk lokalisert i håndflater, fotsåler og rundt munnen. Det kan også strekke seg oppover bena og til bleieområdet.
Det er sjelden barnet får feber, og allmenntilstanden er som regel god.
Smitte og inkubasjonstid:
Smittefaren er størst når sykdommen bryter ut.
Inkubasjonstoden er fire til seks dager.
Varighet:
Sykdommen går som oftest over i løpet av en liten uke.
Behandling:
Hånd- fot og munnsykdom krever ingen behandling.
Det er heller ingen grunn til å holde barnet hjemme fra barnehagen utover de første dagene med feber selv om han eller hun fortsatt har utslett.
3. Den fjerde barnesykdom
Fjerde barnesykdom, eller tredagersfeber, skyldes en type herpesvirus, og det er nesten utelukkende barn under tre år som får sykdommen.
- Diagnosen kan være vanskelig å stille i feberfasen. Temperaturen stiger ofte opp til 40 uten andre funn, og allmenntilstanden er som regel god, sier Jensen.
Hun forteller at feberen forsvinner etter tre til fem dager, og at et småprikket, blekrødt utslett på kroppen og eventuelt i ansiktet kommer parallelt med dette.
- Utslettet blekner etter en eller to dager, sier hun.
Smitte og inkubasjonstid:
- Barnet er smittsomt så lenge utslettet varer, sier Jensen.
Smittefaren er likevel liten fordi nesten alle større barn og voksne har hatt sykdommen og er immune mot ny smitte.
Inkubasjonstiden er 5-15 dager.
Varighet:
Feberen varer vanligvis ikke mer enn fem dager, og utslettet blekner gradvis etter to-tre dager.
Behandling:
Sykdommen krever ingen behandling.
Bruk eventuelt febernedsettende medisiner dersom barnet plages av temperaturen.
Utslettet kan bli feiltolket som et medikamentutslett hvis barnet feilaktig har fått penicillin, men dette klør ikke slik medikamentutslett gjør.
4. Den femte barnesykdom
Femte barnesykdom ses gjerne hos barn mellom tre og åtte år.
- Som oftest er sykdomsforløpet mildt uten høy feber. Det er vanlig med et karakteristisk rødt utslett i kinnene, mens barnet er blekt rundt munnen, og varierende utslett på armer og kroppen, sier Jensen.
14 andre sykdommer barnet ditt kan rammes av:
1. Feber: Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til de er feberfri.
2. Diaré: Barn med akutt diaré kan vende tilbake til barnehagen to døgn etter at de er blitt symptomfrie.
3. Forkjølelse: Barnet kan gå i barnehagen så fort allmenntilstanden er god nok. Barn har seks til åtte forkjølelser i året, mens voksne har to til åtte forkjølelser per år. Barn fra ½ til 3 år rammes spesielt ofte.
4. Influensa-lignende symptomer: Barn som har influensa kan vende tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved influensapandemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme lenger.
5. Hoste: Ved hoste uten feber kan barnet vende tilbake til barnehagen så snart allmenntilstanden tilsier det.
6. Rotavirusinfeksjon: Dette er viruset som fører til omgangssyke. Barnet kan vende tilbake til barnehagen to døgn etter symptomfrihet.
7. Ørebetennelse: Barn med ørebetennelse, gjerne i mellomøret, kan gå i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.
8. Norovirusinfeksjon: Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diaré, og barn bør holdes hjemme i denne perioden. Du bør vente 48 timer etter opphør av diaré og oppkast før barnet sendes i barnehagen.
9. Øyekatarr: Barnehagebarn med mild øyekatarr behøver ikke å holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Dette behandles vanligvis med antibiotika i form av dråper eller salve.
10. Brennkopper: Barn med brennkopper kan gå i barnehagen når utslettet er under kontroll. Så lenge det ikke er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barn, direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter, kan barnet gå i barnehagen. Ved få og små sår vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking.
11. Hodelus: Hvis det oppdages hodelus hos barn i barnehagen, er det ikke nødvendig å sende barnet hjem. Barnet kan fortsette i barnehagen som normalt etter så raskt som mulig å ha begynt på lusekur.
12. Kikhoste: Ved behandling tidlig i sykdomsforløpet med kikhoste blir pasienten vanligvis smittefri fem dager etter igangsatt behandling, og barn bør derfor holdes hjemme fra barnehagen i denne perioden. Ved behandling senere i sykdoms-forløpet vil smittsomheten være betydelig mindre, og barn kan derfor gå i barnehagen dagen etter igangsatt behandling.
13. Barnemark: Barnet kan gå tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling for barnemark.
14. Meslinger: Barn som får meslinger kan returnere til barnehagen tidligst fire dager etter at utslettet dukker opp, dersom allmenntilstanden ellers er god.
Ofte kan viruset påvises i slimhinner over én uke før sykdomsdebut.
- Gravide som får sykdommen har omtrent 33 prosent risiko for fosterinfeksjon. Blir man smittet som gravid, og særlig i andre trimester, er det derfor lurt med ekstra oppfølging hos gynekolog, sier hun.
Smitte og inkubasjonstid:
Sykdommen smittes som forkjølelse, ofte via hoste og hånd-til-hånd kontakt.
Sykdommen er smittsom i en uke før utslettet kommer.
Inkubasjonstiden er en til to uker.
Varighet:
Sykdommen går over etter få dager.
Behandling:
Det er ikke nødvendig med behandling.
5. Skarlagensfeber
- Skarlagensfeber skyldes streptokokker. Sykdommen vil i tillegg til halsbetennelse gi et rødflammet, sandpapiraktig utslett, feber, ofte hodepine og diffuse magesmerter, sier Jensen.
Tungen ser ut som et bringebær, og mandlene er røde, gjerne med et hvitt belegg.
Noen plages også av smerter i ørene.
- Det er vanlig med avskalling av hud i håndflater etter infeksjonen, og det er ikke nødvendig å gå til lege på grunn av dette.
Smitte og inkubasjonstid:
Skarlagensfeber smitter ved dråpesmitte.
Inkubasjonstiden er vanligvis to til fire dager, og du er smittsom fra like før sykdommen bryter ut og til en dag etter påbegynt behandling.
Varighet:
Etter ett døgns behandling, er de fleste mye bedre og ikke lenger smittsomme.
Omtrent 10 prosent får tilbakefall innen to uker og har behov for ny penicillinkur.
Behandling:
Skarlagensfeber behandles med penicillin i ti dager.
6. Virale luftveisinfeksjoner
Ofte er det her snakk om en god, gammeldags forkjølelse.
- Virale luftveisinfeksjoner er hyppigere enn bakterielle luftveisinfeksjoner. Jo mer snørr, jo mer heshet og jo mer hoste - jo større er sannsynligheten for at det er en viral infeksjon, sier Jensen.
Smitte og inkubasjonstid:
Luftveisinfeksjonen smitter via dråpesmitte.
Inkubasjonstiden er som regel to til tre dager.
Varighet:
Varigheten varierer noe etter hva slags infeksjon det er snakk om, men man blir vanligvis frisk etter alt mellom to dager og to uker.
Behandling:
Dette er noe de små kroppene må bekjempe selv.
- Vi kan hjelpe med saltvann i nesen, høyt hodeleie og paracet ved behov. Selv ørebetennelse er som oftest forårsaket av virus og skal som regel ikke behandles med antibiotika, sier Jensen.
For barn under ett år er legene noe mer liberale med antibiotika.
7. Bronkiolitt
- Dette er en luftveisinfeksjon som rammer barn under to år. Det skyldes ofte RS-virus eller metapneumovirus, sier Jensen.
Infeksjonen starter med hoste, som blir verre når barnet ligger nede.
Pusten oppfattes gjerne som hvesende med forlenget utpust, og ved lytting hører man knatre- og pipelyder når barnet puster ut.
- Noen har også feber. Barnet kan for øvrig bli medtatt og sliten og kan få problemer med å spise. Sykdomsbildet kan variere veldig, og det er de aller minste barna, under to måneder, vi er mest redde for. Slim og avstøtte luftveisceller kan plugge til små luftveier, sier hun.
Større barn og voksne kan også bli smittet, men vil bare få forkjølelsesplager og hoste.
Smitte og inkubasjonstid:
Smitten skjer via dråper fra nese og svelg.
Inkubasjonstiden er tre til fire dager.
Varighet:
De fleste blir bedre etter en ukes tid uten behandling, men de minste barna kan bli veldig trette, slappe og kan trenge å legges inn på sykehus.
Behandling:
- Målet med behandling er å sikre god tilgang på oksygen og bedre lungefunksjon. Saltvann er sentralt i behandlingen, som nesespray eller som inhalasjon på forstøverapparat til de dårligste, sier Jensen.
Hun understreker at høyt hodeleie er viktig.
- Saltvannsinhalasjoner er den beste behandlingen, og noen apotek selger lettbrukte inhalasjonsapparater, som vi har svært god erfaring med, sier hun.
8. Falsk krupp
- Falsk krupp skyldes flere luftveisvirus og rammer hyppigst barn mellom seks måneder og seks år. Symptomene er heshet, gjøende hoste og den typiske stridorlyden (en mislyd) på innpust, sier Jensen.
Smitte og inkubasjonstid:
Falsk krupp smitter ved at en person som er forkjølet eller har influensa hoster eller nyser i nærheten av barnet.
Det kan også smitte ved at barnet berører en flate som en syk person har hostet eller nyst på. Har man først fått det en gang, er det vanlig å få det igjen ved forkjølelser.
Inkubasjonstiden er som ved forkjølelse - to til tre dager.
Varighet:
Falsk krupp varer vanligvis i omtrent en uke, men hosten kan vare lenger.
Behandling:
- Behandlingen er å ta barnet opp av sengen, la det puste kald, fuktig luft og berolige barnet som ofte er veldig redd, sier Jensen.
Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan barnet få en inhalasjon med adrenalin i saltvann og kortisonliknende tabletter som skal løses opp i vann og drikkes.
- Dette gir en rask, avsvellende effekt på den hovne slimhinnen rundt stemmebåndet, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 15/10 2014, og sist oppdatert 04/04 2018.