Syke barn
Sunt å være syk
Barnet er en vandrende virus- og bakteriebombe, og du lurer på om det aldri skal ta slutt. Her er et fattig forsøk på trøst.
Forkjølelse og øyekatarr glir over i magetrøbbel. Det er fortsatt to måneder igjen av året, og dere har bare to «sykt barn-dager» igjen.
Det første året i barnehage er tøft for både for barn og foreldre.
De to verste årene
Men tro ikke at du er ferdig med hoste og feber når barnet har feiret 2-årsdagen sin.
De fleste barnehagebarn må regne med å være mye syke de første to årene og vel så det, opplyser Petter Brandtzæg, seksjonsoverlege og professor ved Barnesenteret ved Ullevål i Oslo.
- Immunforsvaret er ikke ferdig utviklet før man er mellom 10 og 30 år, sier Brandtzæg.
Virusenes glansdager
Aller verst er høsten og vinteren. En av årsakene kan være at temperaturen på slimhinnene synker når vi fryser, slik at virus lettere kan trenge inn og lage en infeksjon.
Unngå sykdom
Gjør ditt for at barnet ikke blir mer sykt enn nødvendig:
Håndhygiene: Sørg for at barna vasker hendene etter toalettbesøk og før alle måltider. Sprit og andre desinfeksjonsmidler er også kjekt å ha, særlig når du ikke har tilgang til vann og såpe.
Søvn: Legg til rette for gode søvnrutiner. Nok søvn styrker allmenntilstanden og immunforsvaret.
Vær ute: Frisk luft og mosjon øker også motstandsdyktigheten. Sørg bare for at barnet ikke fryser.
Riktig kosthold: Prøv å gi barna variert mat med mye frukt, grønnsaker og fet fisk. Her er noen matvarer som visstnok skal være særlig bra for immunforsvaret:
*Frukt & grønnsaker: Løk, brokkoli, spinat, kål, sitron, appelsin, blåbær, nyper, poteter.
*Krydder & urter: Hvitløk, ingefær, gurkemeie, chili, kanel.
*Annet: Yoghurt og andre meieriprodukter tilsatt melke- syrebakterier.
(Kilde: Foreldre.no og Roald Strand, lege ved Kilden Helse i Oslo.)
Les mer: Slik unngår du smitte i barnehagen
Hjemme med sykt barn
Du har rett til sykedager med lønn dersom du har syke barn under 12 år eller hvis barnepasseren er syk.
Dette har du krav på:
*10 dager pr. kalenderår.
*15 dager pr. kalenderår dersom du har omsorg for mer enn to barn.
*20 dager pr. kalenderår dersom du er alene om omsorgen.
*30 dager pr. kalenderår dersom du er alene om omsorgen for mer enn to barn.
*Dersom du har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, kan du har rett på ytterligere 10 dager.
Kontakt arbeidsgiver og eventuelt legen om barnet er sykt og sykedagene brukt opp.
(Kilde: NAV)
Les mer: Er barnet frisk for barnehagen?
Det spiller også en rolle at vi oppholder oss mye innendørs tett ved hverandre - som for eksempel i barnehagen.
Medfødte antistoffer
Nyfødte barn er delvis beskyttet av antistoffer fra mor gjennom graviditet og amming. I tillegg lever de en skjermet tilværelse hjemme. Mange begynner i barnehage som 1-åringer, og der er smittepresset blir større.
Selv om spedbarna er født med et lager av antistoffer, beskytter disse først og fremst mot bakterier som trenger inn i blodet, og ikke så mye mot virus på slimhinnene.
Babyen beholder ikke antistoffene særlig lenge. Etter tre til seks måneder har mengden vanligvis sunket til sitt laveste nivå.
Kroppens forsvar
Kroppens forsvar er fantastisk og komplisert. Immunsystemet har to hovedarmer som det bruker til å forsvare kroppen mot virus, bakterier og parasitter.
Den ene er antistoffer som fester seg til overflaten hos inntrengerne. Når antistoffene arbeider sammen med et system som kalles komplement, blir viruset, bakterien eller parasitten tatt hånd om av hvite blodlegemer.
Slik virker immunforsvaret
Antistoffene er en del av det vi kaller det ervervede immunsystem. Det utvikler seg gjennom oppveksten og når sin maksimale kapasitet i alderen 10-30 år.
Etter hvert som barnet vokser, produserer kroppen mer antistoff. Antistoffene blir stadig mer målrettede og effektive fordi de tilpasser seg overflatemolekylene på virus de skal kjenne igjen. Det er en av grunnene til at foreldre stort sett ikke blir så syke som barna sine.
Fjerner skadestoffer
Minst like viktig som antistoffene er en type celler som kalles makrofager. Disse sitter i huden, leveren, milten, lungene og andre organer, og spiser partikler som kroppen vil kvitte seg med - inkludert virus og bakterier.
Makrofagsystemet fullt utviklet ved fødselen. Det kalles derfor ofte det medfødte immunsystem.
Dette blir barna immune mot
Noen sykdommer blir barna helt- eller delvis immune mot når de er blitt smittet én eller flere ganger. Det gjelder for eksempel vannkopper og barnesykdommene som vi nå vaksinerer mot.
Rotaviruset fører til omgangssyke og diaré hos barn. Dette viruset blir barna gradvis immune mot. Voksne og større barn kan bli smittet av rotaviruset uten å bli syke i det hele tatt.
Derfor blir barna syke igjen
Når barna likevel får nye virusinfeksjoner, som forkjølelse, hoste, øyekatarr og virusørebetennelse, skyldes dette at enkelte virustyper stadig forandrer overflatestrukturer slik at antistoffene ikke klarer å feste seg.
Det finnes over 100 ulike varianter av forkjølelsesvirus. Mange luftveisvirus sørger ikke for at det produseres antistoff i blodet, bare på slimhinneoverflaten, og da forsvinner de fort.
Smittet uten symptomer
Enkelte heldiggriser blir smittet av virus uten å få symptomer. Andre barn er nesten konstant nede for telling. De rekker aldri å bli helt friske før de blir syke igjen. Ved smitte av for eksempel RS-virus, er det noen som får lungebetennelse og må legges inn på sykehus, mens andre bare hoster litt.
- Vi er født med forskjellige gener, og genene våre styrer blant annet hvordan immunsystemet håndterer en infeksjon. Hvert virus håndteres på en helt spesiell måte av kroppen. Selv om vi bare får lette symptomer på ett virus, betyr ikke det at vi også vil takle andre virus like bra, sier Brandtzæg.
Barna tåler mye
- Er det slik at vi er mer mottagelige for ny smitte når vi allerede er syke?
- Nei, immunsystemet er svært robust og blir ikke utmattet av flere luftveisinfeksjoner etter hverandre. Når noen barn får det ene virusangrepet etter det andre, skyldes dette at de blir bombardert med mange typer virus i barnehagen. Noen barn er mer mottagelige enn andre barn, uten at vi kan finne en defekt i immunsystemet. Vi vet også at infeksjonshyppigheten bedrer seg når barna blir større, sier Brandtzæg.
Ørebarna
«Ørebarn» kaller vi de barna som får gjentatte mellomørebetennelser hvert år. Disse må følges nøye opp for at de ikke skal få hørselsskader.
- Hos de aller fleste barn vil ørebetennelsen gå over av seg selv og skal derfor ikke behandles med antibiotika. Er smertene intense, og det har dannet seg puss bak trommehinnene etter 48 timer, kan det være aktuelt å gi antibiotika, sier Brandtzæg.
Spedbarn med ørebetennelse skal alltid få tett oppfølging.
Ikke til å unngå
Infeksjoner beskytter mot nye infeksjoner. De aller fleste barn kommer seg fint gjennom de virusbefengte småbarnsårene. Det er slik de bygger opp immunforsvaret sitt.
- Det er bare å akseptere at når barna puttes i barnehage, blir de utsatt for et større smittetrykk. De fleste klarer dette helt fint, sier Brandtzæg.
Samtidig er det ikke slik at du blir mer frisk som voksen jo mer syk du er som barn. Barnehagebarn blir nok ikke belønnet for at de er mye syke som 1-åringer annet enn at de får raskere fart på immunforsvaret.
Hjemme fra barnehagen?
Noen mener barna bør holdes borte fra barnehagen én dag etter at symptomene er borte. Brandtzæg er usikker på om det er nødvendig.
- Barn med luftveissykdommer og diaré er særlig smittsomme de første dagene av en infeksjon. Når de ikke lenger har symptomer, er de lite eller ikke smittsomme. Det er vanskelig å si nøyaktig når de ikke lenger har noen symptomer, men er symptomene helt borte er det ingen grunn til å holde barna hjemme.
Denne saken ble første gang publisert 08/10 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.