uventet barnedød
Mer enn 200 barn dør hvert år i mors mage
En ny bok skal hjelpe foreldre som mister et barn i magen.
Hvorfor dør babyene?
Om lag halvparten av barna som dør i mors liv, er veksthemmet og har vært syke over en lengre periode. Tilstandene som ofte ligger bak er morkakesvikt, morkakeløsning, infeksjoner, misdannelser, kromosomfeil og navlestrengkomplikasjoner. I opptil en fjerdedel av tilfellene finner man ingen klar årsak.
Barn som fødes før 22. uke, har små sjanser for å overleve, fordi særlig lungene er umodne. Ved 22. uke veier fosteret ca. 500 gram. Risikoen for dødfødsel øker hvis man venter flerlinger (tvillinger eller trillinger) Andre risikofaktorer er eldre mødre, røyking, overvekt, høyt blodtrykk og diabetes. (kilde: Folkehelseinistututtet)
- Beklager, her er det ikke liv. Seks brutale ord fikk Aida Helene Løvers liv til å bli snudd på hodet. Hun var i uke 25 med sitt første barn, og kjente plutselig ikke liv i magen. På sykehuset fikk hun sjokkbeskjeden om at den vesle, etterlengtede gutten var død.
- For gravide finnes det ufattelig mye brosjyrer og informasjon om svangerskap. Men når det går galt, er det lite litteratur å lese, sier Aida Helene. Bare få måneder etter begravelsen, fikk hun ideen til å lage en bok om det å takle livet etter at man har mistet et barn enten i magen eller rett etter fødselen. Nå er boka "Det bor et barn i mitt hjerte" fra Gyldendal ute i bokhandelen. Her har 10 foreldre fortalt sine sterke historier. I tillegg har psykolog Atle Dyregrov og jordmor Synnøv Egenæs to faglige artikler i boka.
Les også: Skal finne årsaken til plutselig fosterdød
I 2006 var det 236 barn som døde i uke 22 og frem til fødselen, viser tall fra Medisinsk fødselsregister. I tillegg var det 71 barn som døde i løpet av første levedøgn.
Ensom sorg
- Det er på en måte en ensom sorg. Det er jo ingen som har rukket å bli kjent med barnet. Folk tenker at sorgen dermed ikke kan være så stor, sier Aida Helene. I begynnelsen kunne hun ikke forstå hvordan hun skulle komme seg på beina igjen. Hun følte tap, bitterhet, skyld og savn. Nå har hun et bra liv, men sorgen over hennes eneste barn, vil hun alltid bære med seg.
"Det øyeblikket, å snu seg og gå fra ham, etterlate ham alene på sykehuset, er det vanskeligste jeg noen gang har opplevd" skriver Aida Helene i boken. Vesle Luca ble begravd 27. Juli i 2006.
Hvorfor den vesle gutten døde, fikk hun aldri svar på. Hun håper at boken nå vil hjelpe andre i samme situasjon.
Les også: Sover aldri mer enn en time i mors liv
Sjokk
Den umiddelbare reaksjonen på å miste et lite barn består ofte av sjokk og uvirkelighetsopplevelse, skriver psykolog Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen
Studier viser at så mange som 20-30% kan oppleve kompliserte sorgreaksjoner, og gjøre at de ikke fungerer i dagliglivet.
I den første tiden svinger man gjerne mellom intenst savn og lengsel etter barnet som skulle komme, fortvilelse og sinne over at problemet ikke ble oppdaget, slik at barnet kunne reddes, avløst av perioder med tomhet.
-Skyldfølelsen er ofte svært sterk og plagsom, fordi slike dødsfall kommer så uventet, skriver Dyregrov i boken.
Les også: Så tett føder norske kvinner
Minnebok
Landsforeningen for uventet barnedød oppfordrer foreldre til å ta mange bilder av barnet. Orker man ikke dette, kan man be familie, sykepleier eller begravelsesbyrået om å gjøre det. Noen avdelinger lager minnebok, der personalet skriver ned det som skjer med barnet og setter inn bilder. Besøkende kan skrive seg inn i boken, som ofte legges frem på gravferdsdagen. Det finnes ingen nedre grense for å få egen grav til barnet sitt.
- Ved å få flest mulig konkrete minnepunkter, blir barnet et barn som har levd, om enn et kort liv, skriver Dyregrov. Han oppfordrer foreldre og søsken om å bruke tid med sitt døde barn, men man må selv velge hva man ønsker. Mange føler i ettertid at de fikk for liten tid sammen med barnet.
Hadde ham hos seg
Aida Helene er glad for at hun hadde vesle Luca hos seg. I timene før fødselen, var hun livredd for at det skulle være ekkelt å se den døde gutten.
- Det var en perfekt gutt, liten, men perfekt, sier Aida Helene.
Les også: Har født fem barn for andre
Gode råd for å ta vare på parforholdet:
-Ta ansvar sammen for å sette av tid til samtale og høre hvordan partneren har det
-Å planlegge regelmessig tid for hverandre, med fri fra eventuelle andre barn, er også en god investering i forholdet.
-Husk at felles frokost og middag kan være "lim" i parforholdet, selv om det er i slike situasjoner at savnet etter barnet som skulle vært der, kan kjennes sterkere.
-Respekter hverandres reaksjoner, kvinner reagerer ofte mer intenst og langvarig
-Delta i sorggrupper og søk kontakt med andre i samme situasjon på nettet.
-Vær overbærende med venner og familie som ikke forstår hva dere gjennomgår.
-Helsemessig oppfølging med informasjon om livet etter et barns død, finnes i mange kommuner
-Er dere som par stadig i konflikt, søk faglig hjelp.
-Gjenoppta vanlige aktiviteter, gå ut blant andre
(Kilde: Atle Dyregrov)
Les også: Hjelper gravide med fødselsangst
Les også: Trening hjelper mot depresjon
Denne saken ble første gang publisert 14/04 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.