Fødsel og smertelindring:
Dette er smertelindringen du kan få ved fødsel
Akupunktur, badekar eller epidural? Det finnes både medisinske og ikke-medisinske behandlinger for å lindre smerter under fødsel. Her har du alternativene.
Noen få kan, irriterende nok, fortelle at de fødte nesten helt uten smerter. De åpnet seg i en fei og kjente nesten ingenting før pressriene begynte.
Andre har så vondt at de trygler om å få smertelindring.
Da finnes det flere alternativer som kan hjelpe på fødselssmertene.
To typer fødselssmerter
- Langvarige fødsler er en utfordring som ikke alltid blir løst på en god måte.
Det sier Lise C. Gaudernack, jordmor ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.
Hun forklarer at fødselssmerter kan deles inn i to hovedgrupper.
- I starten kommer smertene fra livmoren og livmorhalsen. De kan minne om menstruasjonssmerter, men er betydelig sterkere. Du kjenner gjerne en indre smerte i bekkenet og ryggen når riene trekker livmoren sammen og åpner livmorhalsen, forklarer hun og fortsetter:
- I fødselens utdrivningsfase, når livmorhalsen har utvidet seg og babyen skal ut, oppstår smerten fra vev som presses, strekkes og kanskje revner. Denne smerten er skarpere, mer konkret og tydeligere lokalisert.
Les også: 12 tegn på at fødselen er i gang
Ikke vondt hele tiden
Din egen motivasjon kan være avgjørende for hvor vondt du har det under fødselen. Har du en positiv innstilling, og klarer å slappe av mellom riene, er sjansen stor for at du klarer deg kjempefint - med eller uten smertelindring.
For dette er fakta: Varer fødselen i 10 timer, kan du forvente mindre enn 1,5 timer sammenlagt med smerte.
Dette kommer fram i en nederlandsk studie som er gjengitt i boka «Proactive Support of Labour».
Du har med andre ord ikke vondt hele tiden. Smertene er intense på toppen av en ri, men flater fort ut igjen.
Vit også at halvparten av alle førstegangsfødende klarer å føde på under seks timer fra jordmor konstaterer at fødselen er i gang.
Tregere for førstegangsfødende
Både åpningsfasen og trykkefasen varer lenger for førstegangsfødende enn for flergangsfødende.
Fødselen er nemlig en skikkelig treningsøkt for livmormuskelen og underlivet. Når du først har født én gang, vil muskelen holde seg veltrent til du skal føde neste gang.
- Riearbeidet vil derfor være mer effektivt hos en som har født før. I tillegg er også annet vev tøyd og strukket, opplyser Gaudernack.
Det hender at førstegangsfødende med langsom fremgang ikke blir fanget opp før det er for sent å sette inn tiltak. For sent er det når livmoren, som en hvilken som helst annen muskel, blir så sliten og full av melkesyre at riene ikke lenger har den effekten de burde ha.
Åpningsfasen kan altså gå så langsomt at kroppen ikke kommer helt i mål før den er utslitt. Da øker også faren for komplikasjoner.
Viktig med god og tett oppfølging
Mange tenker kanskje at fødselen er i gang så snart åpningsfasen har begynt. Men stemmer det?
– Retningslinjene i dag går i retning av at livmorhalsen bør være 3-4 cm før man regner fødselen for å være i gang. Fasen før dette kalles latensfasen, forklarer Gaudernack.
Deretter er det viktig å følge med på fremgangen, særlig hos dem som har hatt vondt lenge.
– Det er viktig at førstegangsfødende med lang latensfase tas godt vare på og får komme inn på fødeavdelingen for undersøkelse og oppfølging hvis de ønsker det, sier hun.
I stedet for å be den fødende kvinnen om å holde ut lengst mulig hjemme, kan hun komme inn til en undersøkelse for å få konstatert om fødselen er i gang, og om hun har normal fremgang. Dermed blir flere undersøkt tidlig.
- Likevel kan det bli mindre å gjøre totalt sett, fordi færre vil få komplikasjoner som følge av for lange fødselsforløp. Prognosene blir bedre så fort du kommer deg over tre-fire centimeter uten problemer, forklarer Gaudernack.
Dersom jordmoren konstaterer at fremgangen er for langsom, kan hun sette inn tiltak, for eksempel ved å ta fostervannet eller gi riestimulerende drypp.
Gaudernack mener også at det bør være et mål at førstegangsfødende skal ha tettest mulig oppfølging av en jordmor gjennom hele fødselen.
– Dette kan riktignok være en utfordring på store og hektiske fødeavdelinger, legger hun til.
Et annet viktig mål er å kunne slå fast omtrent på hvilket tidspunkt fødselen vil være overstått.
Dette er normalt mulig når den fødende har vært cirka tre timer på fødeavdelingen.
– Dette fordi det kan virke motiverende på utholdenheten å ha et konkret mål som stadig nærmer seg, forklarer jordmoren.
Les også: Myter og fakta om fødsel
Husk å puste: Tenk deg hvordan du puster når du er stresset eller redd, og prøver å roe deg ned. Du vil oppleve smertene som mindre intense hvis du motstår trangen til å spenne hele kroppen når riene herjer og livmoren trekker seg sammen.
Ta tiden: Få partneren din til å telle sekunder, slik at du vet omtrent hvor lang tid du har igjen av en ri. Det motiverer deg til å holde ut når rien er på sitt mest intense.
Massasje: Sørg for at partneren din lærer å massere deg der du synes det er behagelig å bli massert. Det kan virke smertelindrende og frigjøre hormoner som setter i gang riene.
Paracet: Paracet er bedre enn sitt rykte og kan hjelpe deg i starten av fødselsforløpet, mens du er hjemme og prøver å slappe av. Virker på en del av smerten, men har begrenset effekt.
Kilder: Jordmor Lise C. Gaudernack og professor Audun Stubhaug
Tilpasset behandling
Professor Audun Stubhaug er leder ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus.
Han har forsket mye på smerte, og viser til flere tvillingstudier som konkluderer med at over 50 prosent av variasjonen i smertefølsomheten skyldes arv.
- Smertesystemene våre er helt forskjellige. Det kan være en rekke genetiske årsaker til at noen kjenner mye, mens andre kjenner lite, forklarer Stubhaug.
Alle som ønsker det bør få smertebehandling, og det er ingen grunn til å føle seg mislykket om du ikke vil klare deg uten.
Professoren mener det er viktig at alle fødende får individuelt tilpasset behandling.
- Fødselssmerter er de sterkeste ikke-behandlede smertene som tillates i norske sykehus. Dessverre kan noen fødende oppleve å få beskjed om at sykehuset ikke har noe å tilby dem. Heldigvis har de fleste sykehus varierte tilbud, slik at alle får den smertelindringen de ønsker, forklarer han.
Les også (+): Vi prøvde å få barn. Det han gjorde, var helt utilgivelig
7 smertebehandlinger
Under fødselen kan du velge ulike typer smertelindring.
Vi har listet opp 7 behandlingsvalg og hvordan de fungerer:
1) Epidural
Dette er en type bedøvelse som settes inn via en nål/kateter mellom to ryggvirvler i ryggkanalen. Epidural gir god smertelindring i både åpningsfasen og i utdrivingsfasen.
Ulempen er at denne typen bedøvelse bør gis av anestesilege, og den er derfor ikke tilgjengelig til enhver tid på alle fødeavdelinger.
Det tar 10 til 15 minutter før den begynner å virke. Alvorlige komplikasjoner er sjelden.
Ved fødselssmerter kan du også be om å få spinalbedøvelse, en smertelindring som virker raskere enn epidural.
2) Pudendalblokade
Pudendalblokade er en bedøvelse som settes med sprøyte to steder i vagina, på hver side innvendig i skjeden. Bedøvelsen kan settes av både jordmor og lege, og gir rask bedøvelse av nervene i nedre del av skjeden.
Den virker som en lokalbedøvelse, og gjør dermed at en kjenner mindre av presset fra barnets hode. Denne type bedøvelse er særlig nyttig ved tang-, vakuum- og seteforløsning, og hvis større rifter må sys.
Ulempen ved pudendalblokade er at det blir vanskeligere å kjenne når en skal presse.
3) Opioider
Dette er en type smertestillende som vanligvis gis som sprøyte eller drypp direkte i en blodåre, og virkningen kommer raskt.
Midlene er aktuelle for fødende som ønsker smertelindring, men ikke ønsker eller ikke kan få epidural.
Opioder med kortvarig effekt er mest brukt da de med langvarig effekt påvirker barnet i større grad. Langvarig effekt kan føre til at barnet verken puster eller suger så godt som det bør.
4) Lystgass
Lystgass har vært mye brukt blant fødende kvinner og pustes inn gjennom en maske. Gassen gjør deg mer avslappet, samt at den kan redusere smerten under riene. På denne måten hjelper den mange gjennom store deler av åpningstiden.
Lystgass virker raskt, men avtar også raskt. Det er derfor hensiktsmessig å puste inn gassen rett før og under en ri.
Brukt riktig har lystgass ingen signifikante bivirkninger, den påvirker ikke barnet og forlenger ikke fødselen.
Det er greit å vite at ikke alle fødestuer tilbyr lystgass.
5) Akupunktur
For de som ønsker å føde uten medisinsk smertelindring finnes det andre alternativer og tiltak som kan ha god effekt, og akupunktur er en av disse.
Akupunktur og avspenning kan gis under fødsel av jordmødre med spesiell opplæring og nålene settes forskjellige steder på kroppen.
Jordmor eller lege kan gi tilbud om både beroligende nåler og smertestillende nåler. Det mangler god vitenskapelig dokumentasjon på metoden, men mange fødende synes akupunktur har vært til god hjelp.
Ikke alle fødeavdelinger tilbyr akupunktur.
6) Steriltvannspapler
Denne teknikken går ut på å punktvis injisere små mengder sterilt vann under huden. Teknikken kan virke lindrende på smerter som sitter lavt i ryggen under fødselens åpningsfase.
Det sterile vannet sprøytes inn like under huden fire steder på ryggen, og skal på denne måten stimulere kroppens egen produksjon av smertelindrende stoffer, også kjent som endorfiner.
Metoden er, i likhet med akupunktur, uten kjente komplikasjoner eller bivirkninger, men selve effekten på fødselssmerter er ikke tilstrekkelig vitenskapelig bevist.
Les også: Slik unngår du å revne under fødselen
7) Vannfødsel
Vann gir smertelindring i tillegg til at det hjelper deg til å slappe mer av under fødselen, slik at riene gjør en bedre jobb.
Badekaret brukes ikke kun til selve fødselen men kan også brukes til avslapning tidlig i fødselsforløpet og som smertelindring under åpningsfasen.
Oppdriften i vannet hjelper med å endre stillinger som er nyttig for å hjelpe barnet å dreie ned i bekkenet, og det vil være lettere å bruke tyngdekraften. I tillegg oppleves det varme vannet og oppdriften som lindrende på smertene.
Vannfødsel har blitt mer utbredt ved norske sykehus og i dag har mange fødeavdelinger dette tilbudet.
Om du kan benytte deg av denne muligheten avhenger av din og barnets medisinske tilstand.
Kilder: Norsk Elektronisk Legehåndbok, www.nhi.no, Helsenorge, helsenorge.no og St.Olavs Hospital, stolav.no
Les også(+): – Rett etter at det grusomme hadde skjedd, fant jeg ut at jeg var gravid
Denne saken ble første gang publisert 07/06 2011, og sist oppdatert 07/06 2021.