en god fødsel

Forberedelsene du kan gjøre for å få en god fødsel

Her er sjekklisten for de siste ukene før fødsel.

EN GOD FØDSEL: Her får du sjekklisten over hvordan du burde forberede deg til fødsel, både fysisk og psykisk. FOTO: Getty Images.
EN GOD FØDSEL: Her får du sjekklisten over hvordan du burde forberede deg til fødsel, både fysisk og psykisk. FOTO: Getty Images.
Først publisert Sist oppdatert

Jordmor Karin Johansson ved Oslo jordmor- og kvinnesenter, kan berolige kommende mødre og fedre med at man som regel trenger mindre ting enn man tror.

- Jeg vil heller anbefale blivende mødre til å slappe av og lade opp til fødsel og tiden etterpå. Man bør heller prøve å sove det man kan, fokusere på lett trening, gå turer og gjerne øve litt på pusteøvelser som kan være nyttig i fødselen, sier Johansson.

Hun mener at de aller fleste kommer langt med vogn, bilsete og litt klær før babyen melder sin ankomst.

- Så kan man heller komplettere etter hvert med ting man trenger. Det kan også være lurt å ha kjøpt en amme-bh og ammeinnlegg i ull som man kan ha med som innhold i fødebagen på sykehuset, tipser jordmoren.

Psykisk forberedelse til fødsel

Det er vel og bra å forsøke så godt man kan å forberede seg fysisk til fødselen gjennom å trene bekkenbunnsmusklaturen, muskler i overkroppen, gjøre pusteøvelser og forsøke å hvile seg mest mulig.

Likevel mener Kristin Krogstad, jordmor og akupunktør ved AJK-Klinikken, at den psykiske forberedelsen til fødselen er den viktigste.

- Det er lurt å først ha fått med seg et fødselsforberedende kurs hos noen som kan gi deg troen på at kroppen din kan å føde. Så ha tillit til deg selv og kroppen din, sier Krogstad.

- Sørg for å få nok søvn, hvile og spis nok. Særlig hvis du skjønner at det er noe på gang, spis og legg deg til å sove først, sier Krogstad.

Råd før fødselen

I tillegg til knipeøvelser og annen bekkenbunnstrening, kan følgende råd hjelpe deg mot en lettere fødsel.

Rådene kommer fra Annelie Skare, jordmor ved Oslo jordmor- og kvinnesenter og Akershus universitetssykehus.

1) Oppsøk riktig informasjon

Lær deg hva som skjer med kroppen under fødselen. Ha en ordentlig prat med jordmor for å forsikre deg om at du har forstått alt riktig. Gå på fødselsforberedende kurs. Da får du realistisk informasjon og muligheten til å ha dialog med jordmødre og andre gravide. Les bøker, men vær forsiktig med å surfe altfor mye på internett.

Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie...
Pluss ikon
Etter ettårsdagen sluttet David å si «mamma» og «pappa». Da Nathalie begynte å google, forsto hun det umiddelbart

2) Mye sitter i hodet

Tenk at du skal stole på dine egne ressurser. Forbered deg på å slippe kontrollen og stole på at kroppen klarer fødselen. Prøv å ta fødselen som den kommer. Har du for mange forventninger, kan du bli skuffet om fødselen ikke går som forventet. Om du har født før, bør du gjøre deg ferdig med den forrige fødselen.

3) Tren på å puste

Det er viktig at du ikke glemmer å puste under fødselen. For mange fungerer det best å puste inn med nesa og ut med munnen. Det kan være nyttig å delta på yoga hvis du vil lære deg spesifikke puste- og avslapningsøvelser.

4) Vær i god fysisk form

Fødselen er en fysisk utfordring. Det er derfor en fordel å være i god form. Forskning viser at fem prosent bedre kondisjon hos førstegangsfødende reduserer lengden på fødselen med en halv time.

5) Smør med olje

Noen mener du kan unngå rifter ved å massere området rundt skjedeåpningen med olje i ukene før fødselen. Effekten er uviss, men det skader ikke å prøve. Det øker bevisstheten i området, noe som alltid er en fordel. Husk å bruke en naturlig olje, gjerne matolje. Du bør ikke smøre inne i slimhinnene, bare rundt åpningen.

Åtte vanlige spørsmål før fødsel

1) Hvilken fødestilling vil gi meg en god fødsel?

- Jordmoren som hjelper deg under fødselen vil nok komme med forslag til fødestillinger ut ifra hva som egner seg best i den situasjon du er i. Det er heller ikke uvanlig at man skifter stilling både i den aktive fasen av fødselen og trykkefasen. Dette gjøres for å forbedre fremgangen, sier jordmor Cecilia Kleven.

2) Hvilke alternativer har jeg når det gjelder smertelindring ved fødsel, og hva anbefales?

- Vi anbefaler deg å benytte dine naturlig resurser for hjelp til smertelindring til å begynne med. Det kan dreie seg om å puste godt igjennom rier, bruke varme og vann, forandre stilling, massasje og musikk, sier Kleven.

Hun forteller at det videre kan være aktuelt å benytte lystgass, akupunktur eller andre smertestillende.

3) Hvilke årsaker kan det være til at legen velger å ta keisersnitt på meg?

- Dersom man vurderer at vanlig fødsel utgjør en risiko for mor eller barn, kan keisersnitt bli aktuelt. Keisersnitt vurderes blant annet hvis det er liten fremgang i fødselen eller dersom barnet viser tegn på å være sliten og det ser ut til å være lang tid igjen til fødsel, sier Kleven.

4) Hva skjer hvis det oppstår en akuttsituasjon?

- Du vil bli godt ivaretatt, og det vil mest sannsynlig bli mer personell på fødestuen. Du får imidlertid informasjon underveis, sier Kleven.

5) Må jeg flytte til et nytt rom etter fødsel? Hvorfor?

- De første timene etter fødselen blir du værende på samme rom. Som oftest vil det dreie seg om to til tre timer. Deretter er du og barnet klare til å flytte til en avdeling der dere får klare dere mer selv, som for eksempel sykehushotell eller barselavdeling, sier Kleven.

6) Hva betyr sykehushotell, og er det like bra som å bo på sykehuset?

- Det er ikke alle sykehus som har sykehushotell, men hvis du får lov til å flyttet over til sykehushotell etter fødsel betyr det at du er i fin form og kan klare det meste selv, sier Kleven.

Hun forteller at det alltid er personell tilgjengelig på hotellet, men at du selv må være mer aktiv og be om hjelp dersom du for eksempel trenger ammeveiledning.

- Hvis man må bli værende på barselavdeling, er det enten på grunn av mangel på hotellplass eller fordi man har behov for mer hjelp, sier hun.

7) Hvor lenge skal jeg være på sykehuset?

- Vanlig liggetid er 60 timer for førstegangsfødende og 48 timer for flergangsfødende. Det gjøres imidlertid individuelle vurderinger dersom man ønsker å reise hjem før eller trenger et lengre opphold på sykehuset, sier seksjonsleder Anne-Lise Beversmark ved fødeavdelingen på St. Olavs Hospital.

- Det er personellet på sykehus som vurderer om du bør være lengre på sykehuset. Dersom barnet ikke klarer å suge eller du for eksempel er svimmel, er det nok lurt å avvente hjemreise noe, mener Kleven.

Hun forteller at nye retningslinjer innenfor barselomsorgen medfører at fødende skal ha mulighet for hjemmebesøk av jordmor de første dagene. Om far kan bo sammen med mor og barn varierer fra sted til sted, men på sykehushotell er det vanligvis mulig.

8) Kan venner og familie besøke meg å sykehuset?

- Hos oss er besøk i barselavdelingen fritt for barnefaren eller partner og søsken. Besteforeldre er også velkommen til ett besøk mens mor og barn ligger på sykehuset, men annen familie, venner og bekjente oppfordres til å utsette barselbesøket til etter hjemreisen, sier Beversmark.