Finanskrise og gravide
Gravide skal ikke miste jobben
Er du gravid, skal du ikke miste jobben før andre.
Slik skjer diskrimineringen
Ble gravid, måtte gå fra NAV-jobb
En kvinne mente at hun ikke fikk forlenget sitt ansettelsesforhold med NAV på grunn av graviditet og påfølgende fødselspermisjon. Klager hadde vært ansatt i flere vikariater, og hadde i tillegg to engasjementsperioder ved et av NAVs kontorer. Arbeidsgiver hevdet at det midlertidige arbeidet kvinnen var satt til å utføre ved kontoret, var avsluttet ved utløpet av kvinnens kontraktsperiode. NAV bekreftet imidlertid i et møte med fagforbundet at det i ettertid i større eller mindre grad hadde benyttet mer ressurser enn først meddelt. LDO slo fast at klageren var diskriminert på grunn av graviditet, og fant ingen saklige grunner for ikke å forlenge kvinnens ansettelsesforhold.
Fikk bekkenløsning, mistet jobben
En kvinnelig ansatt fikk ikke forlenget vikariatet sitt etter at hun opplyste om at hun var gravid, og begynte å få fravær i den forbindelse. Kvinnen hadde vært mer eller mindre sammenhengende ansatt i over ett år, i seks ulike vikariater/kontrakter. I løpet av den siste kontraktsperioden hadde hun begynt å få både ryggproblemer og bekkenløsning, som følge av graviditeten. Arbeidsgiveren valgte å ikke tilby ytterlige vikariat til kvinnen, med begrunnelsen at hun i slutten av sin vikarperiode hadde begynt å få et relativt høyt fravær. Utover dette fraværet hadde arbeidsgiveren ingenting å utsette på kvinnens arbeidsprestasjoner. LDO fremhever i sin vurdering at forskjellsbehandling som skyldes graviditetsrelatert fravær faller inn under likestillingslovens forbud mot direkte forskjellsbehandling. Arbeidsgiveren klarte heller ikke å sannsynliggjøre at det var andre grunner enn graviditeten som begrunnet opphøret i ansettelsesforholdet.
VIL DU VITE MER?
Marianne J. Hotvedt og Aslak Syse: Barn ventes, rettigheter for småbarnsforeldre (Gyldendal, 2009)
Likestillings- og diskrimineringsombudet, www.ldo.no
Arbeids- og velferdsetaten, www.nav.no
Arbeidstilsynet, www.arbeidstilsynet.no
- Det er ikke forbudt å si opp en gravid ansatt, men det er ikke lov til å bruke graviditeten som begrunnelse for oppsigelsen, sier seniorrådgiver May Schwartz ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Alle arbeidstakere er vernet mot oppsigelse gjennom kravet om at en oppsigelse må være saklig begrunnet. I tillegg gir arbeidsmiljøloven et særlig oppsigelsesvern for enkelte utsatte arbeidstakere - blant annet gravide og arbeidstakere som er i foreldrepermisjon.
Les også: Kan det være nødvendig å være så sint?
Ingen garanti
Det innebærer at en arbeidstaker kan få sparken mens hun er gravid, hvis det er begrunnet i for eksempel driftsinnskrenkninger. Men selv om bedriften må nedbemanne, er det ikke tillatt i følge likestillingsloven å si opp en ansatt med begrunnelsen "hun er jo gravid og skal snart ut i permisjon likevel". Hvis man derimot bruker ansiennitetsprinsippet når man sier opp folk, kan en gravid ansatt sies opp på lik linje med alle andre, dersom hun har mindre ansiennitet enn andre.
- Loven sier at en oppsigelse av en gravid skal anses som å være begrunnet i graviditeten, dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig. Bevisbyrden ligger på arbeidsgiver, som må bevise at oppsigelsen skyldes andre forhold, sier Schwartz.
Oppsigelsesvernet gjelder også i prøvetiden, og den gravide skal være vernet mot oppsigelse selv om hun på grunn av graviditeten ikke kan gjøre de arbeidsoppgavene hun ellers gjør. En oppsigelse kan heller ikke lovlig begrunnes i at arbeidstakeren tar ut foreldrepermisjon. Dersom en arbeidstaker sies opp med en annen, saklig begrunnelse mens vedkommende er i foreldrepermisjon, får oppsigelsen ikke virkning før etter at permisjonen er ferdig. Hvis du for eksempel har tre måneders oppsigelse, skal du altså da kunne jobbe i tre måneder med full lønn etter at du er ferdig med foreldrepermisjonen. Dette gjelder naturlig nok ikke dersom bedriften du jobber i blir nedlagt.
Les også: Disse medisinene må gravide holde seg unna
Hva med foreldrepengene?
For å ha rett til å få utbetalt foreldrepenger, må du ha vært yrkesaktiv og hatt pensjonsgivende inntekt i minst ti av de siste seks månedene før stønadsperioden begynner. Inntekten på årsbasis må være minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). Blir du arbeidsledig og mottar dagpenger, vil imidlertid dette være likestilt med arbeid, det samme gjelder hvis du er sykemeldt og mottar sykepenger. Far har ikke rett til egen opptjening av foreldrepenger.
Hvis du ikke har jobbet nok til å ha rett til foreldrepenger, får du utbetalt engangsstønad som for tiden er 35.263 kroner pr. barn. For studenter gjelder egne regler.
Les også: Er du fruktbar om fem år?
Samme jobb tilbake
Har du opplevd at en annen har overtatt jobben din når du kom tilbake fra permisjon? Lovverket gir også den ansatte rett til å få komme til samme stilling og hovedsakelig til likeverdige arbeidsoppgaver som vedkommende hadde før permisjonen. Du har også rett til på samme måte som dine kolleger bli vurdert for forfremmelse, lønnsforhøyelse og mer "attraktive" arbeidsoppgaver, selv om du er gravid eller i permisjon. I praksis har nok mange likevel opplevd at det kan være vanskelig å få gjennomslag for dette.
Gravide som søker jobb
Er du jobbsøker og gravid, er du antakelig i tvil om hvorvidt du skal fortelle om graviditeten på jobbintervjuet. Lovverket sier at det er forbudt å la være å ansette en person på grunn av at hun er gravid. Men når man konkurrerer med svært mange andre søkere som alle er kvalifiserte, frykter mange at arbeidsgiveren vil foretrekke å ansette en som ikke er gravid. For å styrke gravides diskrimineringsvern har regjeringen foreslått at det skal bli forbudt å spørre om graviditet og familieplanlegging i ansettelsesprosessen.
- Bør man ikke likevel fortelle at man er gravid?
- Ut fra våre erfaringer viser det seg at det ikke blir profesjonelt håndtert av arbeidsgiver, dersom man forteller det, så det vil vi ikke anbefale, sier May Schwartz i LDO.
- Mange blir diskriminert
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har behandlet en rekke saker der det konkluderes med at den ansatte er blitt diskriminert på grunn av graviditet.
- Vårt inntrykk er at det skjer nokså ofte, selv om det er forbudt i følge Likestillingsloven å diskriminere en ansatt på grunn av graviditet. Mange arbeidsgivere er nok uvitende om at det faktisk er forbudt. En stor del av sakene vi får inn handler om ansatte som går i midlertidige stillinger, og som når de blir gravide ikke får forlenget engasjementet, sier seniorrådgiver May Schwartz ved LDO.
Mener du at du er blitt utsatt for diskriminering for eksempel på grunn av graviditet eller foreldrepermisjon, kan du klage til LDO. De vil deretter se på saken, og komme med en uttalelse om hvorvidt mener det har skjedd ulovlig diskriminering. Fordi LDOs uttalelser ikke er rettslig bindende, kan ikke ombudet pålegge en part å rette seg etter sine uttalelser. Ombudet kan derfor heller ikke ilegge noen form for reaksjon eller sanksjon som følge av brudd på loven. Ombudet vil likevel i noen tilfeller oppfordre den ansvarlige for lovbruddet til å gi klageren kompensasjon. I praksis vil de fleste rette seg etter ombudets uttalelse. Ønsker man å gå videre med saken, kan man klage videre til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som treffer rettslig bindende vedtak og kan pålegge retting, stansing og tvangsmulkt. Hvis ombudets avgjørelse opprettholdes av nemnda, vil altså nemnda kunne pålegge for eksempel arbeidsgiver å høyne lønnen din eller endre en diskriminerende praksis.
I 2007 og 2008 fikk LDO 326 henvendelser fra gravide som følte seg diskriminert i arbeidslivet, totalt 33 prosent av alle klager innen arbeidsliv. 45 av disse sakene endte opp som klagesaker hos ombudet.
Les mer om svangerskap i Svangerskapskalenderen
Denne saken ble første gang publisert 07/04 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.