Fulgte drømmen i permisjonen

Legger du planer for alt du skal realisere i foreldrepermisjonen, av større eller mindre kreative prosjekter?

De fleste av oss må kanskje innse at den nyfødte babyen krever så mye av oss at ambisjonsnivået for hverdagen senkes til å gå i butikken og ta ut og inn av oppvaskmaskinen.

Men det finnes noen som får til å gjøre noe annet. Ingvild Nielsen (35) og Amanda Næss (22) er to av dem. De fulgte hjertet og realiserte hver sin drøm.

Skapertrang

- Jeg fikk en enorm skapertrang da jeg var gravid, og derfor har jeg klart å åpne en butikk i permisjonen, sier Amanda.

- Jeg har alltid drømt om å bli forfatter, og endelig fikk jeg en lomme av tid til å fullføre drømmen min, sier Ingvild.

Gjøre noe for babyen

Amandas forretningsidé begynte egentlig da hun selv var baby.

- Da jeg var 1 år, kom de første tegnene på eksem, og etter hvert ble det ganske ille. Moren min begynte å utvikle produkter til meg som lindret plagene. Da jeg var gravid, kjente jeg et brennende ønske om å gjøre noe lignende for sønnen min som lå inne i magen.

Amanda holder lille Liam (7 mnd) på armen. Det er absolutt ikke første gangen han er i den nyåpnede hudpleiebutikken Kremfresh i Sandvika i Akershus. Butikken selger kun naturlige hudpleieprodukter.

- Liam har vært med hele veien. I jakten på butikklokale, i møter med senterledelsen og når vi har satt opp butikken.

Tøffere av å bli mamma

Da Amanda gikk gravid, hadde hun mye tid til å tenke, og hun kjente en trang til å skape noe eget. Hun studerte også hudpleie på fulltid i svangerskapet.

- Fordi jeg er såpass ung, har jeg nok også lyst til å utvikle meg og bevise overfor meg selv at jeg kan klare å realisere drømmer. Jeg føler også at det å bli mamma har gjort meg tøffere og sterkere.

Prompet på ledelsen

Egentlig skulle Amanda og bestevenninnen Jeanette Jensen (22) ikke starte butikken før senere i høst . Men den ble åpnet i våres.

- Men plutselig fikk vi et tilbud om et drømmelokale som vi ikke kunne si nei til. De siste månedene har handlet om møter, innhenting av produkter og kontakt med banken for å få lån. Lista er lang.

- Liam har vært med på det meste, enten sovende i vogna, på armen eller lekende på et babyteppe. Senterledelsen kjenner ham godt, og kaller han «fjerteren» etter at han slapp verdens største fjert da vi skulle skrive under leiekontrakten, ler Amanda.

Men selv om det har gått bra å starte butikken, har det også vært slitsomt. Til tider veldig slitsomt.

Sov to timer om natta

- Jeg har måttet jobbe mye om kvelden og natten. Liam er jo en baby som får tenner, blir forkjølet og har mange våkenetter. Rett før vi åpnet butikken, sov jeg vel gjennomsnittlig to timer om natta, og butikken satte vi opp på én dag. Men jeg tror det hjelper å være ung. Jeg har mye energi. Likevel synes jeg jo at jeg i perioder har vært for mye borte fra babyen min. Det har vært litt tøft.

At det «krever» en viss type baby å gjennomføre slike prosjekter i permisjonstiden, er Amanda ikke i tvil om.

- Jeg hadde ikke klart presset og alle utfordringene med å åpne butikk, hvis det ikke var for at jeg har en liten solstråle av en gutt - og en mann som stiller opp, sier Amanda.

Var som sukkertøy

Mens Amanda Næss har åpnet butikk, har Ingvild Nielsen brukt permisjonen med barn nummer to til å skrive barnebok.

Og nå, rett etter at barn nummert tre er født, lanseres boka "Borte vekk" . Den handler om en rotete og ustrukturert mamma som mister ting, og en handlekraftig datter som hjelper den surrete mammaen sin.

- Til vanlig er jeg nok den surrete moren jeg har skrevet om. Men i forrige permisjon ble jeg på en merkelig måte veldig strukturert, sier Ingvild. Til vanlig jobber hun som reporter i barneradiokanalen Radio Super.

Droppet trening og vennninner

- Andremann var en metronombaby som sov to-tre timer hver dag, og da satte jeg meg ned og skrev. Hver dag. Jeg droppet trening, barselgruppe og mange kafébesøk med venninner. Jeg likte veldig godt å ha den rytmen og å være mye hjemme. Skrivingen fungerte som et slags sukkertøy som jeg så fram til hver dag, sier hun.

Passer ikke alle babyer

I frykt for å høres ut som et supermenneske, legger Ingvild til at det var babyen som bestemte at drømmen kunne gå i oppfyllelse.

- Jeg skal være den første til å si at et slikt prosjekt ikke er mulig med alle babyer av alle typer personlighet. Noen krever mye oppmerksomhet og sover lite. Hadde jeg hatt en slik, ville jeg ikke klart å gjøre ferdig boka. Dessuten begynte jeg først seks måneder inn i permisjonen, da den verste kolikken og det verste kaoset hadde gitt seg.

- Slike prosjekter er også lettere med barn nummer to. Du vet litt mer om hva livet med babyen er, og du er kanskje ikke så opptatt av å måtte være med på alle mulige babyaktiviteter. Jeg hadde et konkret mål som jeg satte for meg selv. I løpet av permisjonen skulle jeg skrive ferdig boka, og jeg skulle ha sendt den til et forlag. Det klarte jeg, og det føltes veldig godt.

Ikke prestasjonspress

- Noen vil kanskje føle det som et press at det å ha permisjon ikke er nok i seg selv. Finnes et slikt press?

- Jeg følte et større press i min første permisjon til å gjøre de riktige mammatingene, slik at min baby skulle bli like perfekt og godt forberedt på livet som de andres. Som førstegangsmamma kan du fort få følelsen av å svikte ungen din hvis du ikke eksponerer ham for babysang eller kontakt med andre barn fra han er 6 uker. Motivasjonen for å skrive boka var helt og holdent min egen, og derfor kun en positiv drivkraft, sier hun.

Har du iPhone? Sjekk ut vår Uke til uke-app i App Store.

Les også:

Toscana er perfekt for nybakte foreldre

Slik blir du kvitt babykiloene

Fødte uten å vite at hun var gravid