Dine rettigheter når du er hjemme med barn
Slik får du mest tid og penger i permisjonstiden
Med dette lille trikset får du mest tid og penger ut av permisjonen.
Fødselspermisjon gjennom historien
- I 1956 fikk kvinner lovfestet rett til 12 uker med barselpenger.
- I 1970 ble stønadsperioden forlenget til 72 dager, minst 26 av dagene måtte tas etter fødselen.
- I 1977 ble stønadsperioden forlenget til 108 dager, høyst 72 av dagene kunne tas ut før fødselen.
- I 1978 kom muligheten for å dele fødselspermisjonen mellom mor og far inn i lovgivningen.
- I årene 1988-1993 økte fødselspengeperioden fra 120 dager til 210 dager.
- I 1993 ble det innført fire ukers fedrekvote. Året etter innføringen steg andelen fedre som tok ut fødselspermisjon fra fire til 45 prosent.
- I 2005 ble fedrekvoten utvidet til fem uker.
- I 2006 ble fedrekvoten utvidet til seks uker.
- I 2009 ble fedrekvoten utvidet til ti uker. Foreldrene kan ta ut til sammen enten 46 uker med 100 prosent lønn, eller 56 uker med 80 % lønn.
Foreldre kan ta ut til sammen enten 46 uker med 100 prosent lønn, eller 56 uker med 80 prosent lønn.
MEN: Økonomisk vil det lønne seg å ta 46 uker med full lønn, og deretter 10 uker med ulønnet permisjon, i stedet for å ta 80 prosent i 56 uker.
Fra 1.april 1989 ble ordningen med 80 prosent innført. Da hadde man valget mellom 120 dager eller 150 dager.
Da var forholdet mellom disse to løsningene slik at man fikk til slutt hadde fått utbetalt den samme summen uansett hvilken ordning man valgte.
Stadig flere uker
Men opp gjennom årene har permisjonsuker blitt plusset på, uten at man har endret de 80 prosentene.
Så har dere bestemt dere for en løsning med 56 uker hjemme; søk om 46 uker basert på full lønn, og sørg for å få avklart med arbeidsgiveren din at du tar ulønnet permisjon i de ti siste ukene.
Regn ut
Vet du din egen og den andre forelderens inntekt, kan du raskt se hva du får i foreldrepenger i uka ved hjelp av Foreldrepengeveilederen.
Er du syk, student, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledig eller alenemor, har du spesielle rettigheter når det gjelder foreldrepenger.
Fleksing av foreldrepermisjonen
De generelle reglene er imidlertid at far har ti egne uker. Mor har ni uker lagt til før og etter fødselen. Og mor og far har da altså 37 eller 27 uker de kan dele mellom seg.
Man kan også utsette hele eller deler av permisjonen fordi man er i jobb, eller ta fleksibelt uttak av foreldrepermisjonen. Man stykker da opp hele eller deler av permisjonstiden, og tar ut litt om gangen over lengre tid, slik at man delvis er i jobb og delvis er hjemme med barnet. Dette kan man gjøre i inntil tre år etter fødselen.
Rask utvikling
For 50 år siden hadde mødre krav på 12 uker med barselpenger.
Fedre snakket ingen om den gang. Siden 1990-tallet har utviklingen vært rivende, og i dag har Norge en av verdens beste ordninger.
Babyliv på deltid
En liten baby ventes hos familien Klovning Jørpeland i Stavanger på nyåret. Lene og Elliot har ennå ikke helt bestemt seg for hvordan de skal ta ut foreldrepermisjonen.
- Da vi fikk vår første datter Mie for to år siden, valgte vi å ta ut maks antall uker med 80 prosent lønn. Elliot tok hele sin fedrekvote på slutten av permisjonen da jeg begynte å jobbe igjen, forteller Lene.
Kontakt med jobben
De benyttet seg også av fleksibelt uttak.
- Jeg var frilansjournalist, og for meg var det viktig å holde kontakten med arbeidslivet. Derfor jobbet jeg i snitt en vakt i uken fra Mie var 4-5 måneder gammel.
Forlenget permisjonstiden
Svigermor var barnevakt, og det fungerte fint, forteller Lene. På den måten fikk hun også forlenget permisjonen tilsvarende de dagene hun jobbet.
- Vi vurderte å dele permisjonen mer mellom oss, men siden jeg var tilkallingsvikar og Elliot jobbet turnus, hadde vi en lite forutsigbar arbeidssituasjon, noe som gjorde planlegging vanskelig, sier Lene.
Krav på penger
Foreldre har krav på foreldrepenger, såframt de har hatt pensjonsgivende inntekt i seks av de siste ti månedene før fødselen. Dagpenger og sykepenger er likestilt med arbeid. Foreldrepengene skal erstatte inntekten din, forklarer direktør Hilde Olsen i NAV.
- Du må ha tjent minst halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (75 641 kroner) for å ha krav på foreldrepenger.
Dersom du ikke har hatt inntekt, kan du få en skattefri engangsstønad på 35 263 kroner.
Merk at du ikke får stønad for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Men enkelte har en avtale med arbeidsgiver om full lønn under permisjon.
Fleksible løsninger
Søk skriftlig til NAV før du skal ha foreldrepenger, også om du får full lønn av arbeidsgiveren din i stønadsperioden. NAV bør ha søknaden din minst en måned før termin.
Mange ønsker en ordning der de får i både pose og sekk. Med såkalt fleksibelt uttak kan foreldrene sjonglere med permisjonen slik de vil. På den måten er det mulig å kombinere det å være hjemme med barnet med å få lengre permisjon og samtidig holde kontakten med arbeidslivet.
Hensikten med ordningen er at barnet skal få best omsorg av begge foreldrene.
- For eksempel kan foreldrene dele uken mellom seg, slik at begge jobber deltid. Da mottar både mor og far en kombinasjon av foreldrepenger og lønn fra arbeidsgiver, sier Hilde Olsen i NAV.
Foreldrepengene kan tas ut slik foreldrene selv ønsker innen barnet er 3 år gammelt.
Det betyr at du kan utsette perioden med foreldrepenger fordi du arbeider fulltid, eller dere kan strekke perioden over lengre tid ved å ta delvis uttak av foreldrepenger samtidig som en eller begge jobber deltid. Og man kan også ombestemme seg underveis, dersom familiens situasjon forandrer seg.
Dele likt?
Med barn nummer to i anmarsj, vurderer Lene og Elliot ta ut 46 uker med 100 prosent lønn.
- Vi har diskutert om vi skal dele permisjonen likt. Vi har begge lyst til å tilbringe mest mulig tid med den nye babyen, og helst vil vi også ha muligheten til å ta Mie ut av barnehagen slik at hun også kan være mer hjemme. Men både fødsel og barseltid er så uforutsigbare. Mye kan skje, så jeg tror vi får se det litt an, smiler Lene.
NYTT I NORGE: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill
Denne saken ble første gang publisert 19/11 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.