Lykke på tredje forsøk?

– Test fruktbarheten før du er 30

- Kvinner forstår ikke hvor viktig alder er for å bli gravid.

Stolt av magen

Bokaktuelle Mala Wang-Naveen (34) brukte fire år på å bli gravid.

Graviditetstesten ligger ved vasken i det nyoppussede badet på Lillestrøm. Svaret etter tredje og siste prøverørsforsøk er to minutter unna. Da vet Lene (27) og Robert (29) om de er foreldre om ni måneder eller ikke.

Orker ikke se

De holder rundt hverandre. Når de to minuttene er gått, titter Lene opp på Robert:

- Se på testen du. Jeg orker ikke.

Robert tar raskt to skritt mot baderomsvasken og kikker på resultatet.

Har prøvd å få barn i fire år

I snart fire år har paret forsøkt å bli foreldre. De er fremdeles unge, men lysten til å bli mamma og pappa er sterk. Skal de endelig lykkes? Skal det tredje prøverørsforsøket på Rikshospitalet i Oslo bli det endelige?

Hjemme i huset rett utenfor Lillestrøm sentrum holder de på å pusse opp. Her er det god plass, også til det barnet som de ønsker seg.

Bladet Gravid har fulgt paret gjennom deres tredje prøverørsforsøk.

Siste sjanse i offentlig regi

Det tredje prøverørsforsøket er det siste som det offentlige helsevesenet er med på å sponse. Omkring 60 prosent av parene blir foreldre etter tre forsøk, viser tall fra Bioteknologinemnda.

Etter det må ufrivillig barnløse benytte seg av private tilbud i Norge eller utlandet, eller søke om å få adoptere et barn.

Optimistiske

Det er mange fingre som krysser seg når Lene og Robert bestemmer seg for å forsøke for tredje gang.

Medisiner er kjøpt inn. Lene og Robert er optimister og familien er informert - igjen.

Paret har valgt å være åpne om hva de holder på med. Lene synes ikke det er problematisk at det er mange som vet, og som kan støtte, trøste og forhåpentligvis glede seg sammen med dem.

Hjelper å være åpen

For Robert er det ikke like viktig å dele med alle, men han respekterer Lenes behov og ønske om å slippe å holde alt hemmelig.

Det er godt at arbeidsgiveren vet hvorfor hun må være borte fra jobben noen dager i ny og ne, og at vennene vet hvorfor hun drikker alkoholfritt på fest, eller kanskje er litt lei seg og oppgitt noen ganger.

De er enige om at det ikke er noe å skamme seg over.

- Å være åpen er min måte å takle dette på, sier Lene.

Hvert 7. par sliter

Mange par er i samme situasjon. Statistikken viser at hvert sjuende norske par sliter med å bli gravide.

Antall prøverørsforsøk er doblet de siste årene. Omkring 2,5 prosent - eller drøyt 1500 barn - av alle som blir født, er unnfanget ved prøverørsmetoden.

Kunstig overgangsalder

Å forsøke å bli gravide ved hjelp av prøverør er noe helt annet enn ved naturmetoden. Plutselig må alt times, prosessen skal kontrolleres, kroppen skal nullstilles for så å gå inn i en slags kunstig overgangsalder.

Det skal tas nesespray og senere sprøyter med hormoner til faste tidspunkt på døgnet.

Egg skal hentes ut på sykehuset, befruktes i en skål og settes inn etter noen dager når eggene har delt seg som de skal. Så skal det ventes og ruges på det befruktede egget.

Siste sjanse med støtte

Lene og Robert kjenner prosessen godt nå. De har vært igjennom to prøverørsforsøk og ett opptiningsforsøk på Rikshospitalet i Oslo i løpet av det siste halvannet året.

- Dette er jo siste forsøket, og jeg kjenner at jeg tenker ekstra på det denne gangen, sier Lene.

Gjøre kroppen klar

I midten av mars er det endelig klart. Det er ikke helt gratis, selv om staten sponser tre forsøk. Utgiftene til de tre forsøkene ender på 19.500 kroner.

Lene har hentet medisiner på apoteket og starter med nesesprayen Suprecur fire ganger i døgnet. Medisinen skal nullstille systemet hennes, og gjøre kroppen klar for eggproduksjon som sykehuset har kontroll over. Uansett hvor Lene går, er sprayen i veska. Hun slurver ikke med medisineringen.

Hun sliter litt med hodepine og hetetokter, men mindre enn hva som er listet opp av vanlige bivirkninger. Lene trener, går på jobb og er sammen med Robert. Tar en fest med venner og spiser sunt. Ingen ekstra vitaminer eller akupunktur som ved forrige forsøk denne gangen. Alt koster, og Lene lurer på om det egentlig har noen hensikt å drive med alt ekstra.

Enkelte sier at psyken spiller en rolle. At par som stresser for mye med å bli gravide, ikke øker sjansen for å bli gravide . Det er ikke vitenskapelig bevist. Heller ikke motbevist.

Tett eggleder

Ønsket om barn startet allerede da Lene og Robert hadde vært sammen et års tid for fire år siden. 23 år gamle Lene hadde lyst til å bli mamma. Robert ville bli pappa. Lene hadde i mange år slitt med blødninger, og etter et besøk på Legevakta da hun hadde store smerter i magen, ble hun sendt til utredning på Akershus universitetssykehus (A-hus).

På Legevakta så de en eggstokk i dobbelt størrelse, på sykehuset hadde den trukket seg sammen igjen. Da det ikke hadde skjedd noe etter halvannet års tid, ble Lene henvist til sykehus for å se om egglederne var tette . På A-Hus ble livmorhalsen blokket ut, og det ble etter hvert avslørt at Lenes høyre eggleder var så å si helt tett.

Sykehuset ville at paret fortsatte å prøve å få barn på den naturlige måten en stund til fordi den venstre egglederen fungerer fint.

- Det skjedde ingenting, oppsummerer Lene.

- Tidlig på høsten for to år siden ble vi innkalt til vår første samtale på Rikshospitalet. Roberts kvalitet ble sjekket og fikk godkjentstempel.

Det første prøverørsforsøket skjedde i januar 2009. Ett egg ble satt inn igjen, men resultatet ble negativt.

- Det var en skuffelse, sier Lene.

- Vi hadde jo et håp om at denne ekstra hjelpen skulle gjøre susen slik at jeg ble gravid. Det andre egget ble fryst ned, men overlevde ikke opptining senere på våren og ble ikke satt tilbake i Lenes livmor.

I september i fjor var det klart for prøverørsforsøk nummer to. Ett egg settes inn igjen, og to egg fryses ned.

Nedtur igjen. Før jul i fjor tines de nedfrosne eggene opp, og begge blir satt tilbake til Lene. Nedtur også denne gang.

Sterk for begge

Det siste året har vært en påkjenning. Ikke minst følelsesmessig.

- Det er tøft å få svaret gang på gang om at det ikke har lyktes. Jeg ser at Lene blir lei seg, og jeg føler at jeg må være sterk for oss begge, sier Robert.

Selv takler han prøverørsforsøkene ved å forsøke å tenke minst mulig på dem. Han holder litt avstand og tror at de blir stresset av å spekulere for mye. Lene klager litt over at hun må være lei seg alene.

Vennene deres har begynt å få barn. Det gjør situasjonen tøffere, spesielt for Lene. I familiene deres er det ingen barnebarn ennå, så det er mange som ønsker at det skal tasse barneføtter i det nyoppussede huset. Hva som skjer hvis ikke det tredje forsøket lykkes, har de ikke diskutert ferdig.

- Vi vil alltid ha et håp om å få egne barn, sier Lene.

- Jeg tror vi fortsetter, eller adopterer. I alle fall må vi sette oss ned for å ta en prat om vi har råd. Kanskje vi kan få besteforeldrene til å åpne en barnebarnkonto. Alle er jo interessert i at vi skal få barn.

Selv om det har vært tøffe tak, synes paret at det har gått overraskende bra. De har holdt sammen og taklet opp- og nedturer.

- Vi har med vilje ikke lest altfor mye på nettet. På ulike forum sitter en haug med damer som kan alt og kommer med råd til alle i samme situasjon. Ikke alle rådene er verdt å lytte til, sier Lene.

Nå som datoen for tredje forsøk nærmer seg, er de sikre på at de ønsker at Rikshospitalet skal sette inn to egg også denne gangen. To håp om nytt liv i familien. Og fra legene de har snakket med, har de fått positive signaler om at de kan gjøre dette.

Sprøyter hver kveld

Tredje forsøk kan begynne. I begynnelsen av april begynner Lene med sprøytene. Hver kveld kl. 19 setter hun 75 IE Gonal F og øker etter hvert dosen til 150 IE. Første ultralyd viste små egg. Dosen må økes, og neste ultralyd fem dager senere kunne avsløre fem eggeposer på den ene siden.

Lene kjenner seg oppblåst og litt kvalm. Hun går på jobben, og har eksamen to dager før egguthenting. Etter eksamen setter hun eggløsningssprøyta som skal løsne eggene.

Nå nærmer det seg Dagen med stormskritt. Fastlegen har bestemt at Lene skal være sykemeldt i rugeperioden denne gang. Hun har dårlig samvittighet, og lurer på om hun ikke skal klare å gå på jobb likevel.

- Nei, sier Robert. - Nå tar du det med ro, og slapper av. Forsøk å tenke på noe annet.

Lene og Robert takler nedturene ulikt. Robert er optimist. Lene er lei seg. Men begge tror de at de kommer til å lykkes. De får barn en gang!

- Det er ikke synd på oss, men det føles urettferdig.

Mange blir gravide fordi de har glemt en p-pille en eneste dag. De ønsker seg ikke barn i utgangspunktet. Vi ønsker oss barn og gjør nesten alt for å få det. Enda har vi ikke lykkes ennå, sier Lene før tredje forsøk.

I enkelte land er ufrivillig barnløshet en egen diagnose.

I Norge er det ikke sånn, men de det offentlige gir tilbud om hjelp til å forsøke å bli foreldre. Det betyr at parene må gjennom samtaler på sykehuset og utredning for eventuelle feil som kan rettes opp og så selve prøverørsbehandlingen.

Sæd og egg skal bli ett

Dagen er kommet for Lene og Robert. Eggene skal hentes ut. Vårvinden feier plassen ved Rikshospitalet. Lene føler seg tykk, men er slank som et siv. Klokka slår snart ni.

Utenfor avdelingen sitter Lene og svarer på tekstmeldinger fra mamma og sjefen sin som begge ønsker tvi-tvi.

Etter å ha registrert seg i resepsjonen, går de rutinert inn gjennom døren og finner en seng der de kan vente. Kun minutter etterpå kommer sykepleier Christine Elisenberg og smiler gjenkjennende, forteller om hva som venter og gjør klar utstyr til å sette veneflon i hånda.

Men først må Robert forlate Lene for å avgi sædprøve.

Lene fniser og lurer på om hun skal telle minutter eller ikke. Hun lar klokelig være. En stund etter går Robert inn på laben og leverer fra seg plastglasset.

Sædprøven holdes temperert til eggene fra Lene er ute og de to skal bli ett.

Lene blir hentet inn på uttaksrommet på andre siden av korridoren. Der venter ett team på fire personer ledet av overlege Sverre Bjercke. Han er i strålende humør og ber Lene legge seg i senga. Han gjør ultralyd for å forberede egguttak.

- Det er ikke antallet, men kvaliteten som teller, sier han mens han arbeider rutinert og planmessig.

Selve gullegget

Lene er bedøvet, og sykepleier Eli Hole stryker henne over hånda. Robert sitter bak Lene og holder den andre hånda.

- Nå presser jeg litt mot eggstokken. Kjenner du stikket, sier Bjercke?

Han arbeider med å tømme eggposene som sendes direkte videre til laborant Gareth Greggains som sitter klar en meter bortenfor. Det lille rommet er svakt opplyst og stemningen er rolig. Lene ber om en ny dose smertestillende.

- Seks egg, sier Greggains etter noen minutter.

- Robert, jeg skal ha masse smågodt når jeg kommer hjem, bestiller Lene og stønner litt.

- Ni egg, sier laboranten.

- Der ser jeg en eggpose til. Det kan være gullegget. Vi tar det også. 10 egg. Nå begynner det å bli bra. Dette paret er blitt stilt på prøve. Jeg ønsker dere lykke til, sier Sverre Bjercke når han mener at han har tømt alle eggposene.

En opptelling viser at de har fått ut 13 egg.

- Dagens lykketall, sier Lene.

Bjercke gjør en ultralyd til slutt for å sjekke hvordan livmoren ligger slik at han er forberedt til innsettingen to dager senere, på søndagen.

En liten time etter at de møtte opp på Rikshospitalet er de ferdige. Legen kommer inn og informerer om at prøven til Robert ikke var helt optimal denne dagen, og for sikkerhets skyld gjør de en mikroinjeksjon for å øke sjansen for å lykkes. Lene hviler en stund i senga før de reiser hjem.

Dagen etter ringer Lene sykehuset og får høre hvordan det har gått med eggdelingen. Dagen etter møter de opp for å få satt tilbake egg.

I en SMS-melding skriver hun: «Av de 13 eggene ble 6 befruktet og 3 delte seg. 2 egg ble satt inn. Hilsen Lene og Robert.»

Nå skal Lene ruge i nesten to uker. Hun er sykemeldt og skal slappe av.

Graviditetstest på badet

Når det nærmer seg dagen for blodprøvetesting på Rikshospitalet, bestemmer de seg for å ta en graviditetstest hjemme om morgenen først.

Robert forflytter seg mot graviditetstesten som ligger på vasken. Han kikker ned på det lille displayet. Så snur han seg og rister på hodet. Lene er straks ved hans side.

- Negativ, sier Lene stille.

Hun gråter litt, og Robert trøster. Det blir stille på badet.

Tilbake til hverdagen

- Nå får vi starte kronerulling i familien, sier Lene når hun kommer ut fra badet noen minutter senere.

Robert spiser frokost og gjør seg klar for å gå på jobb. Klokka er ennå ikke 07.00.

- Kjipt, sier Robert.

- Jeg hadde det på følelsen, men jeg ville ikke si det høyt til Lene. Alt gikk jo så bra denne gangen.Tenk at til sammen 6 egg ikke har festet seg. Går det an å ha sånn uflaks!

Gir seg ikke

En uke etter kommer en SMS fra Lene: «Nå har jeg bedt om å få adopsjonspapirer tilsendt og sjekker priser på private prøverørsforsøk. Vi gir oss ikke!»

Denne saken ble første gang publisert 09/09 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.