Gravid med donor
Valgte å få barn alene
Ingrid Skogrand (35) har aldri møtt mannen som gjorde henne gravid.
Ingrid Skogrand (35)
Bosted: Oslo. Oppvokst på Toten.
Yrke: Journalist og utgavesjef i Allers.
Intervjuet ble gjort mens Ingrid var gravid. Hun hadde termin 18. juli 2010, men fødte sønnen Alfred 5. juni, seks uker før termin. Alt er bra med mor og barn.
Gravid i Danmark
I Norge er det bare par som kan få assistert befruktning. Enslige må reise til utlandet, og mange velger Danmark.
Det siste året har 115 norske kvinner gjennomført prøverørsbehandling ved Copenhagen Fertility Center. 93 er blitt inseminert. Det finnes ingen oversikt over hvilken sivilstand disse kvinnene har.
- Men jeg har inntrykk av at de fleste er enslige heteroseksuelle kvinner, sier Svend Lindeberg, lege og professor ved klinikken.
Ved Stork Klinik, som er en jordmordrevet klinikk i København, ble 866 norske kvinner inseminert i 2009. 512 av disse var enslige.
De fleste som gjennomfører assistert befruktning med en donor, prøver først å bli gravide ved inseminasjon. Dersom inseminasjonen(e) mislykkes, kan det være aktuelt med prøverørsbehandling (IVF).
Hver enkelt donor kan ikke gi liv til mer enn totalt 25 barn, og maks åtte av disse kan være norske.
Før du reiser til Danmark for å gjennomføre assistert befruktning, må du få en bekreftelse fra legen din som viser at det er medisinsk forsvarlig at du blir gravid.
En pakke på tre prøverørsforsøk koster 30 000-40 000 danske kroner. Inseminasjon med donorsæd koster 2000- 4000 danske kroner. Det er også mulig å kjøpe donorsæd direkte fra sædbank og inseminere seg selv.
Noen danske klinikker:
Et strikketøy av lyseblått garn ligger på bordet, og i bokhylla står noen bøker med «svangerskap» og «barn» i titlene. Om fire måneder skal hun bli mamma til et barn uten pappa. Men Ingrid bærer ikke på noen sorg.
Mindre lykkelig som barnløs
Gjennom hele oppveksten var hun gladelig barnevakt for småungene i nabolaget, og de siste tre årene har Ingrid vært besøkshjem for barnevernet. Det skal hun fortsette med - også når hun selv blir mamma.
Ingrid har aldri vært i tvil om at hun vil ha egne barn, og hun er sikker på at hun ville blitt mindre lykkelig som barnløs. Men når man nærmer seg 35 år og ikke har funnet mannen i sitt liv, begynner det å haste litt.
Flere alternativer
Ingrid har luftet tanken om barn med tidligere kjærester, men av ulike grunner er det aldri blitt aktuelt.
Som singel har hun vurdert flere alternative måter å få oppfylt det barneønsket sitt på: Lure en mann ute på byen? Ikke særlig moralsk. Adoptere fra utlandet? Ikke mulig pr. i dag. Få barn med et homofilt par? For komplisert.
Ikke et hav av tid
Rett før sommeren 2008 tok hun valget som hadde modnet lenge. Hun hadde tenkt på det allerede da hun var i 20-årene. I stedet for å vente, kanskje forgjeves, på å møte en mann å få barn med, bestemte hun seg for å prøve å bli gravid med en sæddonor.
- Jeg hadde egentlig bestemt meg for å få barn alene dersom jeg ikke møtte en mann før jeg var 38, men tanken modnet raskere. Mange av vennene mine har små barn nå, og jeg vil gjerne få barn i takt med dem. Mange har sagt at jeg har et hav av tid, men jeg føler det ikke slik, sier Ingrid.
Spontanabort
Det første hun gjorde var å kontakte et nettverk av andre kvinner som var i samme situasjon. De ga råd og fortalte om sine erfaringer og utfordringer.
Deretter dro hun til legen for å ta de nødvendige blodprøvene, før hun oppsøkte en gynekolog som støttet valget hennes.
I Norge er det bare par som kan få hjelp til assistert befruktning. I august 2008 dro derfor Ingrid til Danmark og ble inseminert ved Copenhagen Fertility Center. Hun ble gravid på første forsøk, men svangerskapet endte i en spontanabort.
Gravid på første prøverørsforsøk
Fire mislykkede inseminasjoner senere, bestemte hun seg for å bli gravid med prøverør i stedet.
I oktober 2009, et drøyt år etter første inseminasjon, ble hun gravid på første prøverørsforsøk.
Bortsett fra litt kvalme og noen blødninger har svangerskapet gått fint.
- Det hender fortsatt at jeg plutselig tenker at dette ikke kan være sant, at det bare er noe jeg har funnet på. Jeg gleder meg til det synker ordentlig inn. Det gjør det kanskje først når jeg sitter i sofaen med babyen.
Glimt av dyp lykke
Selv om Ingrid, i likhet med de fleste andre kvinner, regnet med å finne en mann å få barn med, har hun aldri vært opptatt av at hun måtte ha en vanlig kjernefamilie.
- Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk denne muligheten. De siste månedene har jeg opplevd så mange glimt av dyp lykke som jeg aldri har kjent før.
Åpen om alt
Samtidig vet hun at hun går på tvers av mange konvensjoner. Derfor valgte hun å være helt åpen fra første stund.
- På den måten føler jeg at jeg varmer opp omgivelsene for barnet, selv om jeg ikke kan styre hvilke spørsmål han selv får senere.
Hun angrer ikke på åpenheten, selv om det noen ganger har vært belastende å dele alle nedturer og oppturer.
- Jeg har vært velsignet med et sterkt engasjement rundt meg, og det har betydd utrolig mye. Jeg har nesten utelukkende fått positive tilbakemeldinger. Jeg tror ikke nødvendigvis alle er like ærlige, og noen ganger senser jeg en underliggende skepsis. Men jeg ønsker egentlig alle reaksjoner velkommen.
Lukket donor
Ingrid vet nemlig godt at det er flere problematiske sider ved det hun har gjort.
Hun tenkte i utgangspunktet at åpen sæddonor var best. Det betyr at barnet har rett til ett møte med donor etter fylte 18 år. Da hun likevel landet på lukket sæddonor, var det fordi klinikken hun valgte bare tilbyr anonyme donorer.
Hun ville være på en legedrevet klinikk i tilfelle hun ønsket, eller trengte, å gå over på prøverørsbefruktning i stedet for inseminasjon.
Ingen «dansk pappa»
- Underveis har jeg legitimert valget mitt på denne måten: Mitt barn har ikke noen far, mitt barn har en mor. En donor vil, eller skal, aldri fylle rollen som pappa, sier Ingrid.
- Det er kanskje like greit at ikke forhåpningene om en «dansk pappa» ligger i bakhodet gjennom oppveksten. Men jeg må innrømme at jeg ikke vet sikkert.
Øyefarge, hårfarge og høyde
Når klinikken skulle finne en donor, kunne hun ønske hans øyefarge, hårfarge og omtrentlig høyde. Men hun får ikke se noe bilde av ham.
- Jeg bestemte meg for å velge en som lignet mest mulig på meg i fargene, altså en som hadde brune øyne, brunt hår og var litt høyere enn meg. Jeg tror det blir færre spørsmål om barnet ikke er veldig ulik meg.
- Per i dag tenker jeg at jeg er veldig takknemlig for muligheten denne donoren har gitt meg, men jeg tenker minimalt på hvem han er.
- Fryktelig lyst på barn
Det var langt fra et opplagt valg å få et barn uten en far.
- Jeg kan ikke spå hvordan det vil bli for barnet, men det kan bli en belastning. Det kan også hende han blir sint på meg en periode. Det er dramatisk å frata noen muligheten til å kjenne 50 prosent av sitt genetiske opphav, sier Ingrid.
Vil at barnet skal vite
Allerede mens han er liten vil hun at barnet skal få vite hvordan han ble til.
- Jeg øver meg stadig på hvordan jeg skal si det. Jeg kommer til å fortelle at jeg hadde så fryktelig lyst på barn, men at jeg ikke hadde ikke funnet noen pappa å få barnet med. Derfor dro jeg til Danmark, hvor noen hjalp meg å finne en mann som ga meg det jeg trengte for å lage en baby.
Gi kjærlighet og trygghet
Ingrid vet at hun aldri kan skjerme sønnen helt, i hvert fall ikke når han blir eldre. Han vil få mange spørsmål, både fra andre barn og fra voksne.
- Min oppgave blir derfor å gi barnet så mye kjærlighet og trygghet at han blir sterk nok til å takle det.
Siden hun får en sønn, vil hun jobbe ekstra bevisst for at han skal få tette relasjoner til menn. Ingrid er opptatt av å gi barnet en utvidet krets av ressurspersoner.
- Gir meg en ro
Det er godt mulig hun finner kjærligheten en gang, men hun oppsøker ikke sjekkearenaer. Nå er det mammarollen som er viktigst.
- Dette gir meg en ro i forhold til det å møte noen. Hvis jeg skulle gjøre det, tror jeg det er mindre kompliserende at jeg har et barn uten far.
Foreløpig skal hun klare seg alene, noe hun vet kommer til å bli tøft.
Når barnet tar sine første skritt
Heldigvis har hun både familie og venner å støtte seg til. Venninnen Anette leier rom hos Ingrid, så hun er lett tilgjengelig både som støtte og barnevakt.
Fødselen kommer heller ikke til å foregå i ensomhet. I tillegg til Anette, får Ingrid selskap av venninnen Ellen, kollega Theres og en fotograf. Samtidig er hun klar over at ingen kommer til å være like engasjerte i dette barnet som henne, både på godt og ondt.
- Det er nok noen følelsesmessige utfordringer med å være alene, for eksempel når barnet tar sine første skritt.
Ønsker fokusskifte
Når barnet har lagt seg om kvelden, kommer sosiale Ingrid ofte til å være helt alene. Hun vet også at hun må gjøre beinharde prioriteringer i årene fremover.
- Nå ønsker jeg et fokusskifte. Kanskje må jeg velge bort interessante jobber i større grad enn om jeg hadde en mann å dele hverdagen med, sier Ingrid.
Kanskje flere barn
Den største utfordringen med å være alene om omsorgen, er tanken på hva som skjer med barnet om hun selv faller fra.
- Jeg skal derfor gjøre en skriftlig avtale med broren min Øyvind og svigerinnen min Ingunn om at de skal ha omsorgen hvis noe skjer med meg.
- Av samme grunn er det ikke utenkelig at jeg får et barn til med samme donor. Da får jo barnet et helsøsken.
Ansvar for egen lykke
- Synes du valget ditt er egoistisk?
- Ja, og på det området skiller jeg meg nok ikke fra andre som får barn.
- Mange mener det ikke er noen menneskerett å få barn.
- Jeg er helt enig, og jeg har heller ikke krevd at noen skal gjøre meg til mor. Men jeg har nok en mer pragmatisk enn prinsipiell tilnærming til dette spørsmålet. For meg handler det om å ta ansvar for mitt eget liv og min egen lykke. Tilværelsen blir ikke alltid som man hadde tenkt.
- Når det er sagt, har jeg tillit til at barnet mitt vil få et godt liv med en sterk følelse av å være ønsket.
Donor kan ikke utkonkurrere far
- Har menn nå grunn til å frykte at vi ikke trenger dem som fedre?
- De kan slappe helt av. De alle fleste vil helst får barn med en mann. Donoralternativet kan aldri utkonkurrere farsrollen. Dette er jo et andrevalg for meg, selv om det ikke er et sorgtungt valg.
Denne saken ble første gang publisert 22/07 2010, og sist oppdatert 29/04 2017.