For dårlig tilrettelegging på jobb

Arbeidsgiveren din er pliktig til å forsøke å tilpasse arbeidsoppgavene i svangerskapet. Særlig på store arbeidsplasser som sykehus og kjøpesentra forventer Arbeidstilsynet at det lar seg gjøre.

- Dessverre er det altfor mange arbeidsgivere som ikke kjenner arbeidsmiljøloven, sier overlege i Arbeidstilsynet, Ebba Wergeland.

Les også: En av fire gravide blir sykemeldt

Bør ha system for gravide

Uheldige arbeidsforhold for gravide kan være langvarig arbeid i stående stilling, stress, fysisk tungt arbeid, kjemiske stoffer, arbeid i høye temperaturer eller arbeid med ubekvem arbeidstid.

- Nesten alle gravide trenger tilrettelegging i en eller annen form. Man har ikke samme arbeidskapasitet som før, og blir fortere sliten, forklarer Wergeland

Hun synes at gravide ofte blir behandlet hensynsløst. Selv om enkelte arbeidsgivere er veldig dyktige på tilrettelegging, er det altfor mange arbeidsgivere som ikke tar hensyn til den gravide. En del tror at de har tilrettelagt for kvinnen ved at de andre ansatte skal ta over en del av hennes oppgaver. Slik skal det ikke være, for den gravide føler dermed at hun legger en ekstra byrde på kollegaene sine.

Wergeland mener at større bedrifter bør lage et system, slik at gravide vet hvem de skal gå til, og kan være sikre på å bli tilrettelagt for på en god måte. Mange, blant annet flere sykehus og kommuner har klart dette på en veldig god måte. Men mange arbeidsplasser har strengt tilmålt bemanning, og det betyr at de har lite å gå på hvis noen trenger å roe ned tempoet. Ved å se på hvordan gravide arbeidstagere behandles, ser Arbeidstilsynet samtidig hvor inkluderende eller utstøtende bedriften er.

Les også: Gravid? Prøv stavgang

Skal ikke ha sykepenger

Hvis den gravide er frisk, men det er umulig å legge arbeidet til rette, skal man ha svangerskapspenger, og ikke sykemelding. Det vil si at du blir hjemme og får svangerskapspenger fram til tre uker før fødselen. Etter det får du foreldrepenger etter vanlige regler fra NAV.

- Det er høyt sykefravær blant gravide, men mange av disse er ikke reelt syke, sier Wergeland.

Gravide står for en tredel av alle fraværsdager blant kvinner i alderen 20 til 39 år. Bare en liten del av dette fraværet skyldes komplikasjoner i graviditeten. En konklusjon i flere undersøkelser er at friske gravide arbeidstagere ofte blir sykemeldt fordi arbeidet blir for tungt eller slitsomt

- Hvordan går man fram for å få tilrettelegging?

- Det avhenger ofte av tillitsforholdet til arbeidsgiver. I den ideelle situasjon burde man kunne si fra tidlig til arbeidsgiver at man er gravid og snart vil behøve tilrettelegging, sier Wergeland.

Hun opplever at mange kvinner er utrygge på arbeidsgiver, og at det dermed ikke fungerer slik i praksis. Hvis man ikke ønsker å gå i dialog med arbeidsgiver eller verneombud på arbeidsplassen, bør man ta opp temaet med lege eller jordmor. De fyller så ut et skjema med beskrivelse av hva det er behov for av tilrettelegging. Du kan også kontakte bedriftshelsetjenesten hvis dere er tilknyttet det, eller få råd hos Arbeidstilsynet.

Les også: Gravide kan føde for tidlig

Liten endring på 20 år

- Jeg har jobber med temaet i over 20 år, men dessverre ser det ut som om arbeidslivet fortsatt har vanskelig for å godta at kvinner blir gravide, sier Wergeland.

Likestillings- og diskrimineringsombudet får inn mange saker som gjelder gravide, men bare et fåtall av disse handler om tilrettelegging på arbeidsplassen.

- De sakene vi har behandlet innen dette temaet, handler gjerne om gravide som blir omplassert og dermed mister skift- eller nattillegget sitt. De går altså ned i lønn som følge av tilretteleggingen, forklarer seniorrådgiver May Schwartz.

Nattillegget er kompensasjon for ulempene ved å jobbe på en ugunstig tid av døgnet. Disse ulempene forsvinner når kvinnen går over til dagarbeid.

- For kvinnen vil det lønne seg økonomisk å sykemelde seg i stedet for å få tilrettelegging, så dette er en vanskelig problemstilling, sier Schwartz.

- Har de rett til å beholde lønnen sin?

- I de sakene vi har behandlet, har vi kommet til at det var saklig grunn for bortfallet, slik at det ikke dreide seg om ulovlig forskjellsbehandling. Men dette er tvilstilfeller. Ombudet ser også at sterke hensyn i enkelte tilfeller vil tale for en annen konklusjon, svarer Schwartz.

Les mer om svangerskapet i Svangerskapskalenderen

Denne saken ble første gang publisert 15/01 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.