Har du et barn som ikke vil sove?

- Har hvor mye og hvor lenge barnet sover noen betydning for barnets helse? Eller handler det om at barnets søvnvaner passer dårlig med det foreldrene selv definerer som bra og god nok søvn, spør Anders Steinsvik Alme.

Han er overlege og spesialist i barnesykdommer ved Barneklinikken og tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer på Haukeland universitetssykehus.

Barn med søvnproblemer

Skolebarn bør selv være delaktige i å definere om de har et søvnproblem, og kunne beskrive hva det går ut på.

- Er det å sovne om kvelden som er problemet, eller er det at de våkner om natta og ikke får sove? Har de generelt dårlig søvn der de våkner om natta og har mareritt? Snakk med barna, råder han.

Overlegen mener du først må se på når barna legger seg, og om dette varierer eller ikke, samt hvor lang tid det tar før de sovner.

Dette er Caroline Lorentzen enig i. Hun driver nettstedet sovehjelp.no og tilbyr hjemmebesøk hos familier med barn som har søvnvansker.

- Det er veldig individuelt hvor stort behov hvert barn har for søvn. Hvis man ikke er trøtt før klokka ni, er det ikke noe poeng i å legge seg klokka halv åtte. Søvnmønster kan også være arvelig, så det er ikke rart om barnet ditt ikke trenger mye søvn hvis du selv ikke gjør det.

Søvnvansker er ikke selvstyrt

Søvneeksperten er sterk motstander av å belønne barna for å sove godt gjennom natta eller å bli irritert når de ikke får det til.

- Søvn er ikke noe vi har kontroll over. Det er ikke viljestyrt, men bare noe som skjer. Jeg pleier å si at Ole Lukkøye kommer og går når han ønsker. Vi kan ikke kontrollere innsovning eller oppvåkning, men vi kan legge til rette for god søvn, sier Lorentzen.

Barn kan nemlig bli redde for å ikke være flinke nok hvis de får skryt for å sove.

- Du kan ikke si «nå må du sove!» Hvilken håpløs kommando er ikke det? Man er ikke flink om man sover, det handler om flaks. Å premiere god søvn gir helt feil fokus. Det viktigste er å skape trygghet, for trygge barn sover bedre enn utrygge barn, påpeker hun.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Skriv søvndagbok

Overlege Steinsvik Alme anbefaler å skrive søvndagbok i samarbeid med barnet når dere begge har definert søvnen som et problem.

- Skriv dagbok i to-tre uker med oversikt over når de legger seg, hvorvidt de våkner på natta, og når de står opp.

Han understreker at det kan være stor variasjon på hvor mye søvn et barn trenger, som ikke passer inn i noen mal.

- Noen trenger hele to og en halv til tre timer mer søvn enn andre. Derfor kan det godt hende at et barn får nok søvn selv om foreldrene mener det sover for lite, understreker han.

Alme forteller at det kan være vanskelig å oppdage at barn har kronisk søvnunderskudd fordi de ikke nødvendigvis forteller det selv.

De kan bli mer urolige og irritable, ukonsentrerte, engstelige eller deprimerte uten at de selv setter det i sammenheng med søvnmangel.

- Det kan også være at søvnmangelen er et symptom som kommer av at de har et problem fra før, at de sliter psykisk. På samme måte som mange kan være urolige og ukonsentrerte fordi de sover lite, kan de sove lite fordi de er urolige.

Psykiske årsaker til søvnproblemer

Et bekymret barn har vanskelig for å falle til ro om kvelden.

- Hvordan de har det emosjonelt påvirker søvnen i stor grad. Da er det veldig viktig å finne ut av om det bare dreier seg om tanker, eller om de har det vanskelig på skolen, sier Lorentzen.

Bekymringene kan også være knyttet til skoleprestasjoner, og barn som kanskje presterer veldig bra kan være bekymret likevel. Altså er det ikke nødvendigvis knyttet til reelle problemer.

- Presset begynner tidlig, og mange som sover dårlig får også mer vondt i hodet eller magen og blir mer urolige, noe som igjen føler til dårlig konsentrasjon når de skal jobbe på skolen.

Også hjemmemiljøet kan påvirke søvnen til mellombarna. Det er ikke lett å sove hvis det er mye stress eller konflikter hjemme.

- Det er det emosjonelle miljøet vi gir barna våre som er viktig. Alt det andre spiller liten rolle, sier hun.

Ha faste leggetider

Når man har kartlagt at barnet ikke har noen fysiske eller psykiske årsaker til søvnproblemene, kan man se nærmere på hva som kan gjøres. Det er viktig å ha et fast leggetidspunkt.

- For å få et godt søvnmønster har fast leggetid stor betydning. Da skal man ikke legge seg tidligere. Hvis man for eksempel bestemmer seg for at halv ni er et godt tidspunkt, må man holde seg til det, sier Alme.

Poenget er at barna skal være trøtte når de legger seg.

- Hvis de ikke er trøtte kan de legge seg enda senere, men aldri for tidlig, sier Alme.

Samtidig er det viktig å være like streng på når man skal stå opp om morgenen.

- Ha et fast tidspunkt uansett. Selv om man har sovet dårlig skal man stå opp på det fastsatte tidspunktet. Da vil det samle seg opp trøtthet på kvelden, men hvis mangelfull innsovning på kvelden blir kompensert på morgenen vil det ikke hjelpe, sier han.

Han anbefaler også å utsette barna for fullt lys med det samme de våkner. Dagslys er bedre enn kunstig lys.

Ikke tving barnet til å sove

Lorentzen er enig i at det er viktig å legge seg når man er trøtt.

- I tillegg bør man ikke la barna sove lenge i helgen for å ta igjen søvnen. Alle har det veldig mye bedre med å spise på jevne tidspunkter og holde døgnrytmen. Du trenger ikke stå opp halv sju i helgen, men det er greit å komme seg opp ganske tidlig.

Får ikke barna sove når de har lagt seg er det i orden å stå opp igjen for å gjøre noe beroligende. Det kan være å lese. Overlege Alme er ikke bekymret for å la barna se på tv, men både han og Lorentzen mener at annen form for skjermbruk bør unngås.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

- Senga skal kun være til søvn. Man skal ikke spise i senga, og ikke se på tv om man har det i rommet. Mange bruker også mye tid på å ligge våken og tenke på ting de er opptatt av. Stå heller opp og gå ut av senga, tenk de bekymrede tankene ferdig.

Gode leggerutiner

Lorentzen mener leggerutiner hos mellombarna har flere fellestrekk med de vi bruker på de minste.

- Det er viktig å ha ordentlige leggerutiner, ha det koselig på soverommet og passe på at barna har spist nok. Det skal være fint å legge seg, og soverommet skal være et trygt og avslappende sted.

Hun mener at det er viktig å lære barnet sitt å slappe av, og foreslår å massere føttene deres hvis barnet liker det for å finne roen, eller å lære dem gode pusteteknikker for å roe seg ned om kvelden.

Les også: Hysterisk gråt på natten kan skyldes nattskrekk

Sovemedisin til barn

Overlegen understreker at det er viktig å finne ut av dette problemet uten bruk av sovemedisin.

- I utgangspunktet skal ikke barn ha sovemedisin. Det er ingen av dem som er formelt godkjent for barn.

Det eneste som brukes noen ganger er Melatonin, som er det søvnhormonet vi produserer naturlig.

- Det fungerer godt på barn som er autister eller har ADHD, men til friske barn anbefales det ikke med mindre det er snakk om kortvarig behandling som for eksempel ved en krise, forteller han.

- Ved bruk av vanlig sovemedisin er det vanskelig å vite hvordan man skal dosere det ettersom det ikke er prøvd ut ordentlig på barn. Gir man for lav dosering kan man skape halvtrøtte og hyperaktive barn, og ved for høy dosering vil de bli trøtte hele tiden. Det skal foreligge en veldig sterk grunn for å gi barn sovemedisin, i tillegg til skikkelig oppfølging av lege.

Denne saken ble første gang publisert 17/01 2016, og sist oppdatert 04/04 2018.