Gjør det for å hjelpe
Flere mener det burde være lovlig å være surrogatmor i Norge.
- Det stemmer ikke at kvinner som velger å være surrogatmødre kun gjør dette for penger, sier Kutte Jönsson, filosof ved høyskolen i Malmö. I sitt doktorgradsarbeid, Det förbjudna mödraskapet. En moralfilosofisk undersökning, så han på de moralske sidene av surrogatmoderskap,
Gjør det for å hjelpe
- De fleste kvinner som velger å bære fram andres genetiske barn, er vanlige stabile kvinner, som kanskje har et mer liberalt syn på moderskap enn det som er vanlig i Skandinavia. De gjør det ut ifra den ideologiske tanken om å hjelpe andre. I mange land er det et krav at disse kvinnene har født egne barn selv før de kan fungere som surrogatmødre. Dette ser man f.eks. i England der surrogatmødre ikke får lønn, sier han.
Myten om surrogatmoren som en fattig kvinne uten integritet som selger sin kropp, er sterk , mener Jönsson.
- Men den stemmer ikke alltid med virkeligheten. Den tar utgangspunkt i enkelte kvinner i enkelte stater i USA, der denne typen kvinner får mye betalt for å være surrogatmødre. Men dette er unntak, og bør ikke være årsaken til at dette blir forbudt, sier Kutte Jönsson.
- I u-land, som India, er selvfølgelig dette et mer reelt bilde.
Han tror det vil tvinge seg fram en etisk debatt rundt surrogatmoderskap, fordi folk i økende grad vil skaffe seg barn på nye og utradisjonelle måter.
Lovlig på medisinsk grunnlag
- Jeg mener surrogatmoderskap bør være tillatt av medisinske årsaker, sier Johan Hazekamp, overlege ved IVF- klinikken på Volvat medisinske senter i Oslo.
- Hvis en kvinne av ulike årsaker ikke kan bære fram sitt eget barn, synes jeg det er etisk betenkelig å ikke hjelpe når man i dag har muligheten til det. En kvinne kan f.eks. ha fått skadet livmor etter en graviditet der noe gikk galt, men hun kan fortsatt ha eggstokker, og deror ha mulighet til prøverørsbefruktning sammen med sin partner.
Et biologisk barn
Han sammenligner surrogatmoderskap med andre metoder for kunstig befruktning, som f.eks. sæddonasjon.
- Dette er jo tillatt i Norge, og da lever barnet bare sammen med en biologisk forelder. Ved surrogatmoderskap er jo begge foreldrene biologisk knyttet til barnet. I dag bruker man ikke lenger surrogatens egg. Derfor blir argumentet med at dette ikke er bra for barnet, veldig paradoksalt.
Jusen henger etter
Hazekamp mener et forbud bidrar til å flytte problemstillingene ut av landet, og gjør situasjonen mindre sikker både for foreldre og surrogatmoren.
- En slik prosess må jo sikres med god veiledning, og både psykologer og jurister må være inne i bildet. Men det går an å finne gode løsninger på dette, slik de har klart enkelte steder i USA. I dag henger dessverre jusen etter på dette området, men man få våkne opp og endre lovverket, sier Johan Hazekamp.
Denne saken ble første gang publisert 28/08 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.