når Halloween blir FOR skummelt:
– Jeg snakker på vegne av alle reddharer der ute
Jeg, en rutinert og voksen pyse, er kallet til å tale de reddes sak. Det er tross alt rimelig flaut å ikke digge Halloween.
«Julebukk, gå forbi!» sto det på en lapp på min barndoms inngangsdør med sirlig og litt irritert skrift da jeg var liten.
Mamma elska julebukk. Jeg, lille, forsiktige meg, var rett og slett så skrekkelig redd for både fremmede og utkledde folk, at det ikke var vits i å utfordre den mørke skjebnen.
Nå om dagen vandrer det en miniversjon av meg hjemme. Han forstår seg ikke på at de kjente og kjære ansiktene skal se så gruskrekkelig stygge ut på Halloween.
Hvorfor skal det være hoggtenner, blod og økser ut av hodet, mamma? Men den største styggen av alle; skal han innrømme for de andre tøffingene at han er litt redd?
Julebukkene har lagt sine mindre moteriktige, men skumle masker på hylla, men det ser ut til at zombier og vampyrer klamrer seg hardere fast i historien.
Les også: Morsomme halloweenaktiviteter du kan gjøre med barna
Jeg skal på ingen måte prøve meg på utrydding, jeg vet jo at mange elsker grøss og gru.
Dessuten er det lett å innrømme at det for noen kan være en god skole å bli utsatt for småskumle ting i trygge omgivelser, men klarer vi å ha to ansikter, klarer vi også å ha to tanker i hodet samtidig. Det er tross alt rimelig flaut å ikke digge det som er som julaften for alle andre.
For selvsagt vil man være med, få godteri og leke med vennene sine.
Men ikke fnys av lille Ole Brumm eller sommerfuglen som prøver å ta en time out fra skummelfesten i et hjørne. Kanskje skal de få spise litt honning eller lukte på blomster i akkurat den kroken en liten stund.
Jeg innser at jeg, en rutinert og voksen pyse, er kallet til å snakke på vegne av alle reddharer der ute.
Og dette vet jeg:
Så lenge en voksen eller en forelder er med på ditt lag, og ikke på zombielaget, kan man nemlig i det minste føle seg som en trygg reddhare!
Les også: Slik feirer du halloween i koronaens tid
