Språkutvikling:
Tegnene på at barnet trenger hjelp med språket: – Dette er det største faresignalet
Foreldre bør aldri «vente og se», advarer ekspert.
Av: Malin Kjellstadli Korsnes og Ingrid Krokvik Birkelid
Fra barnet er halvannet år og frem til seksårsalderen lærer det i gjennomsnitt ni nye ord hver eneste dag. I begynnelsen forstår barnet mye mer enn det selv klarer å uttrykke.
Det er store individuelle forskjeller, for mens noen to-åringer prater som en foss og setter sammen ord, nøyer andre seg med å peke og lage lyder.
Så, hva er egentlig innenfor normalen og når bør man eventuelt få hjelp med barnets språkutvikling?
Les også: – Foreldre som aldri sier nei, gjør seg selv en bjørnetjeneste
Slik øver du med barnet
– Språkutviklingen hos barnet starter allerede når barnet er født. Det aller beste du kan gjøre er å prate med barnet, ape etter lyder og bevegelser og gi barnet tid til å komme med respons.
Det sier Marit Molund Koss, seniorrådgiver og logoped ved Bredtvedt Kompetansesenter.
– Med andre ord er det hver sin tur å komme på banen. Dette øver opp barnets oppmerksomhet og konsentrasjon, som igjen er viktig for språkutviklingen, forklarer hun.
Har du opplevd at barnet kaster bamsen ut av vognen om igjen og om igjen på trilletur?
Det kan være både kjedelig og irriterende for den voksne, men for barnet er faktisk også dette en viktig del av språklæringen.
– Gjentakelse gjør at barnet forstår sammenhenger, og slike situasjoner i dagliglivet er med på å trene barnet på å holde fokus og være konsentrert. Prat med barnet ditt om bamse som falt på veien og at du nå skal plukke han opp igjen, sier Koss.
Gi det tid
Jo mindre språk barnet har selv, dess viktigere er det at du som voksen setter ord på det dere gjør.
– Lek med det barnet er interessert i og snakk om det dere gjør. Om det er biler, bamser eller lekekjøkken spiller ingen rolle. Og har du ikke tid til å leke kan du la barnet delta litt i husarbeidet, sier Koss.
Det viktig at du selv ikke prater hele tiden, men gir barnet tid til å selv si noe.
– Ikke begynn å rette på ordene hvis de kommer litt feil ut. Det kan ødelegge barnets lyst til å lære. Å lese for barnet og bruke sangleker, rim og regler er også fint, sier logopeden.
Store variasjoner
Som foreldre er det lett å bekymre seg og sammenligne sitt eget barn med andre. Men når er det på sin plass å bekymre seg når det kommer til barnets språk?
– Det hender jeg får henvendelser fra foreldre og pedagoger som er bekymret for barnets språkutvikling, og som lurer på hva som er normalt, og når de bør være bekymret.
Det sier logoped og driver av bloggen Språkhjerte, Hilde Bjarkøy.
Hun forteller at det er store normalvariasjoner i når barn når de ulike språklige milepælene.
– Enkelte barn sier sine første ord allerede i ni-ti månedersalderen, og begynner å sette sammen ord før de er halvannet år gamle. Andre barn venter med ordene til de er omkring halvannet, og begynner ikke med ordkombinasjoner før de er rundt to år, sier Bjarkøy.
Det varierer også mye når de ulike språklydene kommer på plass. For eksempel vil noen allerede ved to-årsalderen mestre r- lyden, mens andre begynner å uttale den først ved skolestart.
– Alle små barn uttaler ord feil, og forenkler mønstrene i språket, det er en del av den normale utviklingen på vei mot voksenspråket. Eksempler på forenklingsmønstre kan være at barnet sier 'tate' i stedet for 'kake', 'te' i stedet for 'se' eller 'lis' i stedet for 'ris', forklarer hun og legger til:
– De 3-4 første årene er det vanlig at en rekke lyder utelates eller byttes ut med hverandre, men hvis barnet fortsatt bruker mange forenklingsmønstre i 4-5 årsalderen kan det være tegn på underliggende språklydvansker, og burde undersøkes nærmere.
Ulik problematikk
Bjarkøy forteller at det både kan skyldes forsinket språkutvikling eller en språkvanske når barn strever med språket.
– Ofte kan det være vanskelig å forutsi hvilke barn med forsinket språkutvikling som senere vil ha språkvansker, sier Bjarkøy.
Barn som strever med språk kan både ha vansker med å forstå språk, vansker med talespråk, og vansker med å bruke språk.
– Disse områdene overlapper hverandre, og barn kan streve innen flere eller alle disse områdene. Noen barn har god språkforståelse, men kan ha vansker med å uttrykke seg. Det kan blant annet vise seg ved at de strever med å finne ord, eller strever med setningsoppbygging, og at dette gjør det vanskelig å bruke språk i samtale og lek, utdyper logopeden.
Les også (+): Mange mener at foreldre alltid må være konsekvente. Men stemmer det?
Man bør være oppmerksom dersom:
- spedbarn er stille og babler lite
- når ettordsytringer ikke blir brukt ved ett og et halvts års alder
- barnet fort glemmer hva ting heter
- barnet har problemer med å lære nye ord
- språket er forsinket sammenlignet med andre barn på samme alder
- barnet uttrykker frustrasjon om det ikke forstår eller blir forstått
- det ofte oppstår konflikter med andre barn – kan være et tegn på språklige misforståelser
Kilde: Statlig spesialpedagogisk tjeneste
Bør ikke vente og se
Bjarkøy forteller at man, på grunn av den store variasjonen i typisk utvikling, ofte har uttrykt en holdning om at man "bør vente og se" når et barnehagebarn er sent ute med språket.
– Men ettersom det kommer frem mer kunnskap om atypisk språkutvikling, så ser det ut til at denne holdningen er i ferd med å endre seg, forteller hun.
Dette bekreftes av Koss, som er glad for at det ikke lenger er en "vent-og-se"-holdning som råder.
– Foreldre har etter opplæringsloven rett til å få vurdert sitt barns språkferdigheter dersom de er bekymret. Det er ikke lett for foreldrene selv å vurdere om barnet sliter såpass mye med språket at det bør få faglig hjelp. Dessuten kan gutter være noe senere enn jenter i sin utvikling av språket. I stadig flere kommuner tilbys nå også kurs for foreldre til barn med språkvansker, opplyser hun.
Likevel er det ikke nødvendigvis grunn til bekymring selv om barnets språk ikke er feilfritt.
– Mange foreldre er bekymret for at barnet ikke prater rent og utelater en del lyder. Det pleier å gå seg til og er det minste å bekymre seg for, sier Koss.
Les også: Har barnet ditt ADHD eller er det bare urolig?
Det største faresignalet
Hun er mer bekymret for barn som sliter med å forstå språk, og forteller at barn som er svært stille eller utagerende faktisk kan ha problemer med språket, noe som kan komme til uttrykk gjennom adferden.
– Enkelte barn kan streve med noen av de grunnleggende forutsetningene, som for eksempel oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. De kan også ha vansker med å oppfatte ord eller ha hørselsvansker. Disse barna vil ikke bare slite med å forme ordene selv, de vil også ha vansker med å forstå hva som blir sagt, forklarer Koss og legger til:
– Er du bekymret, bør du ta kontakt med helsestasjonen, spesialpedagogen i barnehagen eller Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen. De har ulike verktøy for å kartlegge språket.
Les også: (+) Er det greit at jeg kjefter på barn i barnehagen eller bør jeg heller «sladre» til de ansatte?
Viktig å plukke opp tidlig
I dette får hun støtte fra logoped Bjarkøy. Hun forteller at barn som er sene med å prate gjerne identifiseres i toårsalderen.
– Kriteriet er gjerne at de sier færre enn 5o ord, eller ikke har begynt å kombinere ord ennå. Mange barn i denne gruppen vokser imidlertid av seg vanskene og tilegner seg språkferdigheter innen normalområdet, sier hun og fortsetter:
– Samtidig kan man være oppmerksom på at en del barn med sen språkutvikling har høyere risiko for utviklingsmessige språkvansker og dysleksi. Tidlig identifisering av språkvansker er viktig, slik at barnet kan få nødvendig hjelp.
Hun råder foreldre til å søke profesjonelle råd og oppfølging hvis du merker følgende:
– Det er vanlig at små barn forenkler lyder, og at alle språklydene ikke er på plass før skolestart. Men hvis barnet strever med språkforståelse, å gjøre seg forstått, eller at manglende språk- og uttaleferdigheter gjør at barnet strever med å delta i lek og kommunikasjon med andre, så kan det være best å kontakte PPT for en nærmere vurdering. Det er bedre å ta det opp med barnehagen og eventuelt henvise til PPT, enn å vente å se, avslutter logopeden.
Les også: (+) Uansett hva jeg gjorde, så var svigermor misfornøyd. Til slutt smalt det
Barnets språkutvikling fra 0 til 6 år:
Språkutviklingen starter lenge før barna sier sine første ord. Spedbarn kommuniserer med gråt, smil, mimikk og lyder, og når barnet er rundt et halvt år begynner de med det vi kaller babling. Barnet har da fått bedre motorisk kontroll over taleorganene, og kan lage flere vokal- og konsonantlignende lyder som "da-da" og "ba-ba".
Lydmønstrene i bablingen preges av språket de er omgitt av. Selv om barnet ofte sier sine første tolkbare ord rundt ettårsdagen, så vil fremdeles språkproduksjonen være preget av babling i flere måneder fremover. Tidlig kommunikasjon mellom spedbarnet og omsorgspersoner preges av turtaking der barnet og den voksne er oppmerksomme på hverandre. Slik tidlig felles oppmerksomhet er viktig og danner grunnlaget for videre språktilegnelse.
Det ser ut til at barnets hjerne er spesialisert for språkbearbeiding allerede fra fødselen. Lenge før barn begynner å forstå hva ord betyr, lærer de å skille ut de vanligste ordene fra talestrømmen de hører. Og gradvis erfarer de at lydene og ordene de hører får innhold eller mening, og at de kan bruke ordene for å oppnå noe, eller for å få oppmerksomhet. I starten er forståelsen av ord knyttet til her-og-nå situasjoner, og det er vanlig at barnet bruker samme ord om alt som likner, for eksempel at barnet bruker ordet vov-vov som felles for alle dyr.
Mot slutten av første leveår kan barnet kjenne igjen en del ord som brukes ofte, og noen barn kan begynne å si noen ord selv. Forståelsen av ord pleier å komme før bruken av ord. Men i denne alderen kan det være store variasjoner i talespråklige ferdigheter.
Les også: Pseudotvillinger: Dette må foreldrene være svært obs på
Språkutvikling fra 1-3 år:
Rundt ettårsalderen forstår de fleste barn en del ord de hører i hverdagen. Mange av ordene de forstår og bruker er knyttet til her- og nå situasjoner, og de er altså avhengig av situasjonen for å forstå. De første ytringene vil bare bestå av ett ord, og barnet begynner å bruke gester og tonefall. Det er vanlig at barn forstår innholdet i langt flere ord enn ordene de bruker selv.
Selv om mange barn feirer sin første bursdag uten å kunne si et eneste ord, vil de fleste ha tilegnet seg et stort vokabular når de fyller to år. I første halvdel av annet leveår går tilegnelsen av nye ord relativt sakte. Det er vanlig at barnet øker ordforrådet med 1-2 ord i uken. Rundt 18-20-månedersalderen forandrer dette seg ofte veldig. Plutselig kan barnet begynne å produsere opptil ti nye ord om dagen. Denne raske økningen av ord kalles ofte "ordspurten", og kommer ofte når barnet har et aktivt ordforråd på 30-50 ord.
Det er imidlertid store variasjoner, og det er heller ikke uvanlig at barna fremdeles ikke sier så mange ord. Det kan være vanskelig å måle hvor mange ord barn forstår, men i to-årsalderen har de fleste barn en relativt god språkforståelse, og man regner med at barn i annet leveår forstår omtrent fem ganger så mange ord som de sier. I denne perioden begynner de ofte å sette sammen ytringer med ett ord til ytringer med to ord. Ettords-ytringer opptrer gjerne når barnet er 15-18 måneder gammelt, og to-ordsytringene kommer ganske raskt etter dette. Overgang til flerordsytringer markerer ofte et viktig fremskritt i barnets språkutvikling.
Barn i 2-3 årsalderen har vanligvis en stor vekst i ordforrådet. De bruker språket aktivt for å få svar på ting, og for å formidle ønsker og behov. Barna behersker etter hvert grammatiske regler og begynner for eksempel å bøye ord. Til å begynne med vil barnet som regel bøye uregelmessige verb som 'le' og 'gå' riktig i preteritum, ved at de sier 'lo' og 'gikk'. Senere, når barnet er i 2-3 årsalderen, vil det gjerne gå over til former som 'ledde' og 'gådde'. Dette kan kanskje oppleves som et tilbakeskritt, men markerer faktisk det motsatte. Det betyr nemlig at barnet har forstått at ordene består av flere deler (stamme og bøyninger), og at det finnes regler for hvordan ord kan bøyes.
Mange barn i treårsalder har relativt god uttale, men også her er det store variasjoner, og det er fremdeles ikke vanlig at de behersker dette fullt ut.
Les også: Dette er den beste aldersforskjellen mellom barna
Språkutvikling fra 3-6 år:
Fra treårsalder kan barna i større grad delta i samtaler om noe som ikke skjer her og nå, noe som betyr at de behersker et situasjonsuavhengig språk. Det betyr at de kan delta i samtaler om ting som har skjedd, eller om noe som skal skje.
Det er også vanlig at ordforrådet øker raskt i denne alderen, og språket blir svært viktig for deltakelse i lek og sosialt samspill. I denne alderen øker oftest interessen for språkets form, og de kan tulle og tøyse med ord.
I fireårsalderen øker forståelsen for å systematisere ord og begreper i over- og underbegreper, for eksempel at katt, hund og kanin er dyr.
Kilde: Hilde Bjarkøy, logoped og driver av bloggen «Språkhjerte».
