Slik hjelper du sjenerte barn

- Hvis et barn føler at de voksne vil det beste for seg, er det mye lettere å være til.

Det sier Marianne Meling, førskolelærer og styrer i Sekse barnehage i Hordaland. Hun har lang erfaring med sjenerte barn.

- Noen barn er sjenerte av natur og snakker bare når de behøver. Det betyr ikke at det er et problem. Alle trenger ikke være "pratemaskiner", sier hun.

Samtidig mener hun det er viktig å legge til rette for at alle barn kan utvikle seg, også de som i utgangspunktet er litt mer tilbakeholdne.

- Vi voksne må verdsette de egenskapene hvert barn har. Men vi må også stille krav og forventninger som ligger utenfor den nærmeste utviklingssonen til barnet. Dette gjelder også for sjenerte barn, sier Meling.

Tiltak for sjenerte barn

Noe av det viktigste voksne kan gjøre for at et sjenert barn skal tørre mer, kan i utgangspunktet kanskje føles litt naturstridig. Det gjelder nemlig å holde tilbake den umiddelbare rosen når barnet gjør etterlengtede fremskritt.

- Det er veldig viktig at man ikke kommenterer det der og da når barnet gjennomfører en handling man har ventet på. Vi voksne har lett for å ville rose barnet når det gjør en ønsket handling, men det kan medføre at barnet trekker seg tilbake, sier førskolelæreren.

- Barnet føler det selv når det gjør noe bra, poengterer Meling.

I stedet for å rose barnet med det samme, bør man heller ta barnet til side ved en senere anledning og kommentere den positive utviklingen da.

For at sjenerte barn skal tørre å åpne seg, er det viktig å etablere et skole- og barnehagemiljø som føles trygt, og der det er rom for humor og glede. Sjenerte barn trenger støttende voksne som kjenner dem godt og kan framheve deres styrker.

- Det er også viktig at disse barna slipper å stå i fokus hele tiden. Om nødvendig bør veldig sjenerte skolebarn få slippe å lese høyt eller svare på spørsmål høyt i klassen, sier hun.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Les også: Hva gjør du når barnet biter?

Dilter etter de sterke

Meling opplever ofte at sjenerte barn kan bli halediltere til de sosialt sterke barna som mestrer kommunikasjon, dialog og sosiale krav.

- Sjenerte barn kan lett prøve å tekkes de sterke barna. Da bør vi voksne forsøke å styrke og fremheve de tingene de sjenerte barna er gode på. Lek er den viktigste læringsarenaen for barn, og er de ikke flinke lekere kan vi hjelpe dem til å finne på en kjekk lek der det sjenerte barnet er hovedpersonen, sier hun.

Meling er sikker på at om en får til dette, vil de andre barna ønske å bli med i leken.

- Da er det ikke den voksne de må spørre om å få bli med i leken, men det sjenerte barnet. Så får vi håpe barnet sier ja, ler hun.

Bygge samspill med andre barn

Sjenerte barn vil som regel gjøre det som føles enklest, og som det tror det kan lykkes i. Opplever barnet å ha det best med en voksen, vil barnet automatisk søke mot voksne, erfarer Meling.

- Da må vi hjelpe dem til å lykkes med samspill med de andre barna. Barn lærer enormt gjennom lek, og sjenerte barn lærer spesielt godt gjennom rollelek. Men også konstruksjonslek, der barn må ta hensyn til hverandre, er viktig, sier førskolelæreren.

Mens noen barn er sjenerte og tilbaketrukne, har andre en personlighet som automatisk gjør dem til ledere i en barnegruppe. Også lederne må få de voksnes støtte til å utvikle seg, mener Meling.

- Det er ikke slik at sjenerte barn ikke kan utvikle seg til å bli ledere. Men like viktig som å støtte sjenerte barn, er det å lære lederbarna til å være positive ledere og ta hensyn, mener hun.

Mestring er et nøkkelord når det gjelder sjenerte barn. Barna må få hjelp til å mestre sosiale situasjoner på egen hånd.

- Det er jo følelsen av å mestre selv vi vil at barnet skal kjenne. Vi voksne må være der og si fra om hva som er greit å gjøre i de ulike sosiale miljøene barnet oppholder seg i. Dette er en viktig del av sosialiseringen både her og nå og i et framtidsperspektiv, sier Meling.

Les også: Trassalderen er ikke forbeholdt treåringen

Små grupper, rutiner og struktur

Meling anbefaler bruk av små grupper i barnehagen, og å ha faste rutiner og struktur i hverdagen.

- Det er viktig å være tydelig. Barna skal ikke måtte bruke ressursene sine på å finne ut hva som skal skje og hva som er forventet av dem, sier Meling.

I tillegg mener hun det er svært viktig med kompetente voksne med relevant utdannelse i barnehagene.

- Vi må komme bort fra en allmenn oppfatting av at alle kan passe barn. Barnehage er mye mer enn å passe barn, det er et pedagogisk tilbud til barn i en svært viktig og grunnleggende fase av livet, sier Meling.

Les også: Slik takler du klengete barn

Tror at ingen liker dem

Solfrid Raknes er psykologspesialist og kognitiv terapeut ved Regionalt Kompetansesenter for barn og unge, avdeling vest. Hun er også forfatter av boka Sint og glad i barnehagen, der hun har samlet historier knyttet til angstproblematikk.

- For å bli trygg sosialt, trenger barnet erfaringer der det kjenner seg verdifullt, sier hun.

Mange barn med angstproblematikk ser for seg at de ikke er populære eller at ingen liker dem. Barnet kan tenke at hun er rar, dum, eller kjedelig.

- Da er det viktig å gi barnet positive erfaringer gjennom lek med andre barn. Barnet trenger å få følelsen av å bli verdsatt, sier Raknes.

I tillegg er det avgjørende at barnet utvikler bevissthet om egne følelser.

- Hjelp barnet til å bli interessert i følelser og tanker, og til å sette ord på hva hun liker og ikke liker. Å gjenkjenne og akseptere hva en føler, er viktig for å kunne ta hensyn til og være snill med seg selv, sier Raknes.