Sårbare og robuste barn
Har du et robust eller sårbart barn?
Gener kan avgjøre hvordan barnet ditt takler hverdagen.
- Vi må slutte å snakke om sårbare barn. For denne såkalte sårbarheten er også en positiv ressurs, sier Jay Belsky, internasjonalt anerkjent professor i barns utvikling og familiestudier ved University of California Davis.
Belsky deltok mandag som foredragsholder på barnehagekonferansen The Early Years – Why Quality Matters i regi av RBUP Øst og Sør. Der fremla han forskning som viser at de barna som er mest sårbare for negativ påvirkning i oppveksten, også er mest mottakelige for positiv påvirkning.
- Forskere har i mange år sett at mens enkelte barn klarer seg bra til tross for dårlige omsorgsforhold i oppveksten, vil andre barn påvirkes svært negativt av dårlige hendelser i oppveksten. Men hittil har vi studert hvilke barn som takler det dårlig, uten å se at det er de samme barna som vil ha mest igjen for positiv påvirkning i oppveksten, sier Belsky.
Sårbare eller robuste barn
En mye brukt metafor er at enkelte barn er som skjøre orkideer, som trenger god omsorg og riktig stell for ikke å bukke under. Andre barn er som en robust løvetann som vokser seg like sterk til tross for mangelfull omsorg og vanstell.
Det har fått forskere og psykologer til å snakke om resiliens (motstandskraft mot negativ ytre påvirkning) og sårbarhet som to motpoler eller motsatte personlighetstyper hos barn.
Resiliens anses gjerne som en styrke og en positiv egenskap, mens sårbarhet anses som en risikofaktor for å utvikle atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer eller senere depresjon.
Det er på høy tid at dette bildet nyanseres, mener Belsky.
- Det viser seg at de såkalt sårbare barna ikke egentlig er mer sårbare, men snarere mer mottakelige for ytre påvirkning – både til det verre og til det bedre. Disse barna påvirkes ikke bare mer negativt av dårlige opplevelser i oppveksten, de påvirkes også mer positivt av gode opplevelser, mens de resiliente barna ikke påvirkes i noen av retningene, sier han.
Sårbarhet er ikke bare sårbarhet
Som eksempel viser han til forskning på barn av mødre med høy eller lav empati.
De resiliente barnas oppførsel utvikles nokså likt uavhengig av mors grad av empati, mens de lett påvirkelige barnas oppførsel varierer sterkt etter mors grad av empati.
Har mor lav empati, oppfører de seg mer aggressive enn de resiliente barna. Har mor høy empati, oppfører de seg mindre aggressive enn de resiliente barna.
Disse forskjellene kan ses allerede på babystadiet. Barn som var urolige eller irritable som babyer påvirkes langt mer - både i positiv og i negativ retning - av foreldrenes ekteskapelige konfliktnivå enn barn som hadde et jevnt temperament som babyer.
Høy grad av konflikt utløser mer problematferd hos de lett påvirkelige barna, mens lav grad av konflikt fører til mindre problematferd hos de lett påvirkelige barna enn hos de resiliente barna.
- Sårbarhet er ikke bare sårbarhet, men også en fordel. Under positiv påvirkning vil nemlig de såkalt sårbare barna gjøre det bedre enn de resiliente barna, som ikke påvirkes i noen retning, sier Belsky.
Gener bidrar til temperament
Resiliens er derfor ikke bare en god egenskap, ettersom positiv påvirkning i liten grad vil føre til positiv endring hos disse barna.
Resiliente barn ser ut til å være støpt i betong - de er som de er uansett.
Det finnes ikke én faktor som avgjør om barn er lett påvirkelige eller ikke, men mange. Forskning har vist at gener kan spille en rolle.
- Blant annet vil barn som er født med en genvariant som gjør oss ekstra sårbare for blant annet depresjon ved negativ påvirkning, også være mindre utsatt for depresjon ved positiv påvirkning. Barn og unge som ikke har denne genvarianten, er like utsatt for depresjon uavhengig av negativ eller positiv påvirkning, påpeker Belsky.
Et tilpasningsgen
Psykolog og forsker Rune Jonassen ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo har forsket på en genvariant hos mennesker som gir økt risiko for depresjon.
Han understøtter mye av det Jay Belsky sier om at sårbarhet ikke nødvendigvis er sårbarhet.
- Det er riktig at den korte varianten av serotoningenet gir økt risiko for depresjon, men det er ikke fordi det er et sårbarhetsgen. Man kan heller kalle det et fleksibilitetsgen eller et tilpasningsgen, sier Jonassen.
Personer som har denne varianten av genet, blir nemlig lettere påvirket av både positive og negative hendelser og stimuli, og lar seg merke av omgivelsene sine i større grad enn andre.
De er ikke nødvendigvis mer sårbare, bare mer sensitive for ytre påvirkning.
- Det handler ikke om at disse menneskene er mer triste enn andre, men om at de blir mer påvirket av omgivelsene sine, forklarer Jonassen.
Han understreker at det ikke er funnet noen direkte sammenheng mellom gener og såkalte løvetannbarn.
- Men genetikk kan være et av flere bidrag som kan hjelpe oss å forstå både robusthet og sårbarhet hos barn, sier Jonassen.