Klengete barn
Slik håndterer du et klengete barn
Her er tipsene som hjelper på et ekstremt klengete barn.
- En del foreldre tenker på klenging som en negativ atferd og velger å ignorere og avvise barnet. Men da øker sjansen for at sutringen vil vare, sier barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein.
Hun driver det faglige nettstedet lykkeligbarndom.no, og tilbyr råd og veiledning til foreldre.
Ulstein ser klengingen som et signal på at barnet har behov for nærhet.
Når barnet er klengete
- Klenging er som regel et tegn på at barnet er slitent eller lei seg. Det vi kaller «sutring» er barnets måte å vise at det trenger å være nær deg. Klenging betyr at barnet ønsker å sitte litt på fanget, holde mamma i hånden, eller bli holdt rundt. Egentlig er det positivt at barnet tør å komme til deg som forelder med sine behov, sier Ulstein.
Men når smårollingen din forvandler seg til en 14 kilos klump som ikke vil noe annet enn å bli båret rundt hele ettermiddagen og kvelden, kan det også være ganske slitsomt.
Typisk skjer dette når du er aller mest travel, og skal lage middag og rydde ut av oppvaskmaskinen samtidig. Da trekker minsten deg i buksebeinet og krever å få være tett inntil, limt fast på hoften din.
Ofte er det bare én av foreldrene som duger. Mamma er den eneste som får synge godnattsang, bytte bleie, bade, lage barnets middag, overrekke koppen med vann, og feste selene i bilsetet.
Avviser eller ignorerer du barnet, er konsekvensen hjerteskjærende gråt. Sannsynligvis gjør du også bare vondt verre, mener barnevernspedagogen.
- Det er lett å føle at man ikke har tid, men prøver du å sette deg litt ned med barnet, vil du mest sannsynlig bli positivt overrasket over at det ikke trenger å ta så mange minutter før barnet er fornøyd.
Les også: Alt du bør vite om empati hos barn
Fem minutter kan være nok
Prøv å sette deg inn i barnets situasjon. Hvilken oppmerksomhet søker du selv fra kjæresten din om du har hatt en dårlig dag og er sliten og trøtt?
Jo, ting blir ikke bedre før du får en god klem og noen kjærlige, oppmuntrende ord.
- Slik er det også for barnet, forklarer Ulstein.
Hun anbefaler foreldre å sette seg ned på huk i barnets høyde, ha blikkontakt og gi barnet en klem eller kyss på kinnet, eller å sette seg ned med barnet på fanget og bruke ti minutter på kos og prat.
Det finnes ingen fasit, men så lite som fem minutter med kosing og nærhet kan være tilstrekkelig for at ettermiddagen og kvelden skal bli mer hyggelig for både liten og stor.
Du er barnets trygge base
Professor May Britt Drugli ved regionalt kunnskapssenter for barn og unge på NTNU i Trondheim, forstår at det er lett å tro at man gjør noe feil som forelder om man har et «klengete» barn. Hun kan berolige med at noe av denne oppførselen er slik det skal være for små barn.
- Noe klenging er naturlig, så lenge barnet også klarer å leke noe alene, uten den fysiske nærheten til foreldrene, sier Drugli.
Det vi kaller «klenging» henger sammen med barnets tilknytning til foreldrene, forklarer professoren.
Råd ved klengete barn
- Ha i bakhodet at et barn vanligvis bare vil klenge når det er trøtt, sykt, lei seg, frustrert og lignende.
- Forsøk å sette deg ned med barnet, selv om du føler du ikke har tid. Ta barnet på fanget og snakk med det. Sannsynligvis vil det ikke ta lang tid før barnets behov for kos og nærhet er tilfredsstilt, og hun eller han igjen er klar for lek og moro slik at du kan konsentrere deg om middagen.
- Opplever du at barnet sutrer hver eneste dag etter barnehagen, kan det være lurt å sette av et ti minutters fast innslag sammen med barnet hver dag når dere har kommet hjem. Kos dere litt i sofaen, hør på musikk, del en brødskive eller frukt ved kjøkkenbenken for å holde blodsukkeret oppe til middag.
- Forsøk å sette deg i barnets ståsted. Hvordan vil du at kjæresten din skal være mot deg, om du selv er «sutrete» og lei deg? Tenk over hva du selv ønsker, og gi barnet det samme.
Kilde: Barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein.
- Når et barn er trygt tilknyttet foreldrene, vil de utgjøre en trygg base for barnet. Barnet vet at fysisk nærhet til foreldrene demper redsel og smerte, og hjelper barnet med å regulere følelser. Det gir barnet lindring, som et psykologisk plaster, forklarer hun.
En trygg tilknytning til mor og far innebærer også at barnet ønsker å utforske omgivelsene og sin egen selvstendighet. Et trygt barn vil altså være fornøyd med å av og til leke alene, og være sammen med andre.
Det trygge barnet vil med andre ord ikke klenge hele tiden, men bare når det er trøtt, sykt, lei seg, frustrert og lignende.
Vil barnet bare være selvstendig og utforske alene, er det gjerne et utrygt barn, som ikke har erfart at nærhet til foreldrene hjelper.
Konstant klenging et dårlig tegn
Selv om alle barn klenger innimellom, er konstant klenging ikke bra.
Det er et signal om at barnet sliter med noe, ifølge professor May Britt Drugli.
- Barnet greier ikke å regulere følelser og atferd på en hensiktsmessig måte. Disse barna trenger god støtte fra sine foreldre.
Engstelige barn
Når barn klenger det meste av tiden, kan det være at barnet er veldig forsiktig og synes at mye er skummelt.
- Slike fryktsomme barn trenger først at deres følelser blir forstått og tatt på alvor, deretter trenger de hjelp til å øve seg på å tørre litt mer, være litt på avstand, leke litt alene og så videre, anbefaler Drugli.
Det er viktig at prosessen skjer gradvis, og at barnets opplevelse av trygghet blir ivaretatt.
- Hvis foreldrene blir lei, irritert eller avviser et engstelig barn, vil barnet kunne blir mer og mer klengete. Eller motsatt, det kan etter hvert «slukne litt» og bli passivt.
Uforutsigbare foreldre
Dersom andre barn er klengete, er det fordi foreldrene er for uforutsigbare i sitt samspill med barnet.
- Blir ikke barnets behov for å bli sett møtt i hverdagen, vil det svare med å klenge og mase. Disse barna trenger at foreldrene viser interesse for barnets lek og utforskning, og ikke overlater barnet til seg selv med én gang.
Drugli mener det kan være lurt å unngå å la egen dagsform eller humør styre samspillet med barnet.
- Små barn trenger at den voksne tilpasser egen atferd til barnets behov. Det skal ikke være motsatt.
Barn må også få rom
En tredje grunn til at noen barn blir ekstra klengete er at foreldrene er for tett på barnet hele tiden.
Da får ikke barnet psykisk eller fysisk rom til å lære å regulere seg selv når det gjelder følelser og atferd, noe som er svært viktig for barns sosiale utvikling.
- Dette er foreldre som i beste mening gjør alt for å hindre at barnet skal være lei seg, ha det vondt eller oppleve usikkerhet, forklarer professoren.
Sett fra barnets side blir det for mye av det gode. Det lærer ikke at det også er greit å prøve noen ting alene, streve litt, kjede seg, takle litt stress på egen hånd.
- Barnet utvikler ikke evne til selvregulering, ergo må barnet klenge, sier Drugli.
Nøkkelen er å finne en balanse mellom det å være en sensitiv forelder som fanger opp og imøtekommer barnets behov, samtidig som barnet får rom til å utvikle sin egen styrke og mestring.
- For mye av det ene eller det andre kan skape klengete barn. Og ingen barn som klenger har det helt bra, avslutter Drugli.