Lyver barnet ditt?

- Det kan være mange grunner til at barn lyver, akkurat som for oss voksne. Som oftest handler det om å beskytte seg selv og andre mot noe uhåndterlig eller ubehagelig, sier barnepsykolog ved Psykologteamet i Asker, Ellen D. Flaaten.

Å lyve og stjele er to ting vi lærer i oppveksten at vi ikke skal gjøre. Likevel forteller ikke barn alltid sannheten, og allerede fra de er ett eller to år opplever barn at omgivelsene gir dem tilbakemeldinger på ønsket og uønsket oppførsel. Da tar det ikke lang tid før de ønsker å unngå negative reaksjoner fra de voksne - og velger derfor ikke å si sannheten.

Selvbildet er skjørt hos små barn

Ifølge Flaaten starter prosessen der barnets selvbilde bygges allerede fra barnet kommer ut av mors liv. Barnet skal bli kjent med seg selv og finne ut av hvem det er og hva det er i stand til - og der virker omgivelsene sterkt inn. Barnet begynner å ane at noen typer atferd er ønsket og akseptert fra andre, mens annen type atferd er uønsket.

- Det tar lang tid for barnet å bli kjent med seg selv og bygge opp selvbildet. Alle følelsene barnet skal bli kjent med, forstå og sortere er knyttet til selvbildet. Etter hvert som barnet blir eldre og mer modent kan man begynne å snakke om lav eller høy selvfølelse. I to- til syv-årsalderen er selvbildet skjørt, forklarer barnepsykologen.

Det gryende selvbildet gir barnet holdepunkter for hvem det er, hva det er i stand til, og etterhvert vil selvbildet forsyne barnet med en grunnleggende følelse av egenverdi.

- Jeg tror at den tidlige løgnen, altså fra barn er to til fire år gamle, handler om at deres selvbilde fortsatt er umodent, at "jeg-et" ikke tåler virkelighetens nederlag. Barnet klarer ikke å ta innover seg og leve med at det kan gjøre feil. Det har heller ikke lært nyanser. Vi voksne vet at man kan gjøre en feil og likevel være bra mennesker, men det vet ikke barnet, fortsetter hun.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Les også: Timeout for barn?

Vanskelig å skille mellom bevisst og ubevisst løgn

Pedagog og medforfatter av boken "Foreldrelappen", Are Karlsen, sier at de aller fleste barn lyver en gang i blant.

- Løgnene kan være av veldig forskjellig karakter, fra små, hvite løgner til løgn om alvorlige ting. Det er heller ikke uvanlig at barn bevisst unnlater å fortelle om ting som har skjedd. Når barna er små kan det være vanskelig å skille mellom hva som er bevisst løgn og hva som er fantasi eller skrøner, sier han.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

Karlsen mener dette blir enklere når barna blir eldre, og at større barn lyver fordi de har erfart at foreldrene ikke takler det de forteller på en hensiktsmessig måte.

- Når du har mistanke om at et barn lyver er det viktig at du ikke overreagerer, men forholder deg rolig og prøver å få klarhet i hva som er sant og ikke sant. Beskyldninger og lange avhør kan ofte ha uønsket effekt, nemlig at barnet unnlater å fortelle de voksne om episoder eller hendelser som har skjedd, sier pedagogen.

Enkelte foreldre bidrar selv til at barna lyver. Altfor strenge regler hjemme kan føre til at barnet føler det må ty til løgn for å fungere sosialt med jevnaldrende.

Gi beskjed til barnet

Karlsen råder foreldre som oppdager at barnet ikke snakker sant til å si at de ønsker at barnet skal si sannheten.

- Fortell barnet at det viktigste er å fortelle sannheten, og at dere ikke skal bli sinte om det sier hva som er sant. Hvis barnet da forteller sannheten er det selvfølgelig avgjørende at foreldrene holder ord og ikke blir sinte. Om barnet forteller om noe alvorlig det har gjort, bør de voksne rose barnet for å være ærlig, men selvfølgelig snakke om episoden på en ordentlig måte med det for øyet at barnet ikke skal gjenta det gale, fortsetter Karlsen.

Allerede når barn er seks-syv år vet de forskjellen på rett og galt, men det kan være brutalt for dem å skulle innrømme for seg selv og "kjenne på" at de gjør noe galt.

- Derfor benekter de det i stedet, sier Flaaten.

Hjelp barnet med å leve med seg selv

Når barnet blir eldre, selvbildet utvikler seg og selvfølelsen blir høyere, tåler barnet sine egne feil. Med en sunn og rimelig høy selvfølelse kjenner vi oss selv og liker oss selv. Hvis vi vet hvem vi er og er bevisst vår egenverdi aksepterer vi oss selv og tåler oss selv når vi feiler og taper. Det gjør ikke en 4-åring.

- En fireåring som blir avslørt for å ha tatt en iskrem vil nekte fordi selvfølelsen ikke tåler at han blir sett på som en tyv. For det å stjele er ikke bra, da er man en tyv, og tyver er slemme. En viktig foreldreoppgave er å lære barnet forskjellen mellom rett og galt, så grensesetting er viktig og riktig. En annen viktig foreldrestøtte er å hjelpe barnet med å leve med seg selv. Å innrømme løgn og andre regelbrudd er mye vondere for et barn enn det er for modne voksne, fordi barn er umodne og mangler nyansene som livserfaring gir, slår Flaaten fast.

Pedagog Are Karlsen mener det er viktig at foreldrene er i stand til å skille mellom hvordan de håndterer at barnet snakker sant, og hvordan de reagerer på den hendelsen barnet forteller om.

- En kan anerkjenne at barnet snakker sant og samtidig på en konstruktiv måte konfrontere barnet med det gale det eventuelt har gjort, sier Karlsen.

Les også: Slik takler du vanskelige barn

Løgn skaper balanse

Vi voksne lyver hele tiden. Helt gjennomsnittlige foreldre serverer sine barn 3000 hvite løgner i løpet av oppveksten.

Samtidig forteller vi barna våre at de ikke skal lyve. Barnepsykologen tror barna etter hvert lærer seg hva slags løgn som er greit, og hva som ikke er det.

- Hva er løgn og hva er sannhet? Vi lyver for å opprettholde en balanse i systemet, og det tar tid å forstå systemet. At barn lyver er også et tegn på sosial intelligens. Som foreldre er vi veiledere og støttespillere for barna våre og hjelper dem til å forstå seg selv bedre, sier Flaaten.

Hvis mor eller far møter barnet med en nøktern påminning om at vi ikke skal stjele eller lyve, og samtidig viser barnet at det likevel er elsket, vil barnet lære å like seg selv også når han eller hun feiler. Om foreldrene gang på gang møter barnets feiltrinn med sinne eller kommuniserer egen skuffelse, vekkes sterke følelser av blant annet ubehag og skam i barnet, følelser som er vanskelige for barnet å tåle og forstå.

- Hvis barnet systematisk blir møtt med krenkelse og kjeft ved slike hendelser, vil det kanskje gjøre at barnet lettere lyver neste gang for å beskytte seg mot vonde følelser og foreldrenes reaksjoner, sier Flaaten, og legger til:

- Ved å gi barnet en nøktern påminning om regler uten å fordømme, lærer du barnet normer og regler og tilbyr et rom til å utvikle et godt selvbilde med en selvfølelse som tåler nederlag.

Vanlig med oppdiktede historier

Ifølge Flaaten er det også helt normalt at barn forteller historier og overdriver i sitt sosiale liv med andre barn.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

- Det er ikke noe å bekymre seg for så lenge det skjer av og til. Dette kan være barns måte å posisjonere seg på i det sosiale hierarkiet. Spesielt kan løgnen føles god om man får en stor gevinst ved den første løgnen, for eksempel ved at andre barn vil leke med deg, forklarer hun.

Men varsellampene bør blinke om ditt barns løgner har blitt så omfattende at det skaper problemer sosialt.

- Da er det viktig å finne ut av årsakene til at barnet lyver, og ikke bare nøste opp selve løgnene. Hva ligger bak?

Flaaten foreslår at foreldrene konfronterer barnet omsorgsfullt, men tydelig, på at du vil hjelpe barnet ut av løgnene.

- Barnet har ofte selv en opplevelse av hva som er vanskelig, men trenger hjelp til å forstå og løse situasjonen. La barnet være med på å rydde opp i løgner og bedrag, og bidra slik at det blir gjort på en måte som ivaretar barnets verdighet. Forsøk å hjelpe barnet til å sette noen ord på følelsene sine, og kommuniser aksept for at det går an å feile, sier hun.

Les også: Sjekk om dere er curlingforeldre

Ærlighet varer lengst

Om barnet lyver mye mener pedagog Are Karlsen at det beste man kan gjøre er å lære barnet at ærlighet varer lengst. Alt blir rett og slett enklere om man forteller sannheten. Foreldre bør prøve å være trygge voksne som barna kan komme til når noe har skjedd.

- Uttrykket kan lett bli en klisjé om man ikke selv er bevisst på å støtte opp under ærlighet. Hvis et barn forteller at det har gjort noe galt og foreldrene reagerer med å skjelle ut barnet, så er leksen lært - det har ingen hensikt å være ærlig, sier han.