ADHD hos barn:
Har barnet ditt ADHD eller er det bare urolig?
Dette er symptomene du skal se etter hvis du lurer på om barnet ditt kan ha ADHD.
I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD.
Det skriver FHI på sine sider.
Dette innebærer at det gjennomsnittlig finnes ett barn med diagnosen i hver skoleklasse.
Det er store forskjeller i landet på hvor flest barn får ADHD-diagnoser, men barn under seks år diagnostiseres sjeldent.
Store forskjeller
At barn kan være urolige og veldig aktive er ikke uvanlig, men hvordan kan man se forskjell på høy aktivitet og symptomer på ADHD?
- Det er veldig stor forskjell på barn i førskolealder når det gjelder aktivitetsnivå og konsentrasjonsevne. Den normale variasjonen er veldig vid.
Det sier Heidi Aase, avdelingsdirektør i Område for psykisk og fysisk helse, avdeling for barns helse og utvikling i Folkehelseinstituttet.
- Det betyr at barn kan ha temmelig høyt aktivitetsnivå og liten lyst til å konsentrere seg, uten at det er noe unormalt med det, sier hun.
Les også: Hysterisk gråt på natten kan skyldes nattskrekk
Tidlige tegn
Likevel finnes det tegn som kan tyde på at det er en årsak til barnets høye aktivitet.
I tillegg til at barnet kan synes som drevet av en motor, er det flere andre kjennetegn man ser etter når et barn utredes for ADHD.
De tre hovedsymptomene er:
- Hyperaktivitet
- Impulsivitet
- Uoppmerksomhet
De fikler ofte med ting, har mye uro med hender og føtter, og tenker seg ofte ikke om før de handler.
- Førskolebarn som har vansker som kan være relatert til ADHD, er ofte nokså impulsive og kan finne på ting som kan ha uheldige konsekvenser som å sette utfor en altfor bratt bakke på sykkel, klatre høyt i et tre uten å vite hvordan de skal komme seg ned og lignende, sier Aase og legger til:
– Dette er situasjoner et barn med ADHD kan befinne seg i til stadighet, uten å lære av konsekvensene. De utsetter dermed seg selv for fare gang på gang.
Noen barn kan ha problemer med lesestund eller andre rolige aktiviteter som krever litt oppmerksomhet, eller har problemer med å «lese» det sosiale spillet og kan buse inn i andres lek og ødelegge.
- Konsentrasjonsvansker eller problemer med å holde oppmerksomheten på én ting over tid viser seg imidlertid ofte først når barna blir eldre, mest fordi det ikke er så vanlig at førskolebarn skal klare dette, forteller hun.
- Ingen definerte grenser
Aktive barn med sprellende føtter og gøyale påfunn er noe de fleste foreldre ser på som positivt.
Likevel kan mange bli bekymret dersom barnet har vansker med å roe seg ned, eller om han eller hun har problemer med å holde seg til én aktivitet om gangen.
- Det finnes ikke definerte grenser mellom normal aktivitet og hyperaktivitet. Hvorvidt et barn vurderes som hyperaktivt, henger sammen med barnets alder og kjønn, situasjon og om det er andre forhold som kan forklare aktivitetsnivået. Mindre barn er mer fysisk aktive enn eldre, og gutter er generelt mer aktive enn jenter, forteller Aase.
Les også: Dette er de tidlige tegnene på autisme
Omfattende undersøkelser
Hvis et barn først skal utredes for ADHD er det omfattende prosedyrer for å gjøre denne vurderingen.
FHI skriver på sine sider at diagnosen kun stilles hvis vanskelighetene er så store at de skaper problemer for barnets evne til å fungere i hverdagen, for eksempel på skolen og hjemme.
Aase forteller at det blant annet skal gjennomføres intervju med foreldre og helst også med lærer eller barnehagelærer.
- I intervjuene spør man ikke bare om tilstedeværelse og omfang av symptomer på ADHD, men også om andre forhold som kan være aktuelle for å forklare symptomene, forklarer hun.
Symptomene skal ha vart i minst seks måneder og det skal ikke være andre forhold som andre psykiske lidelser eller alvorlige livshendelser som kan forklare dem.
- I utredningen skal man også undersøke andre forhold, som kognitiv og intellektuell funksjon og lærevansker eller lese- og skrivevansker, sier hun.
Oppsøk fastlegen
Det bør helst gjøres en legeundersøkelse, og i noen tilfeller kan det være aktuelt å undersøke om barnet har epilepsi eller andre nevrologiske sykdommer.
- For å få diagnosen ADHD skal man vurdere tilstedeværelse av atten symptomer og det skal være minst seks symptomer på oppmerksomhetssvikt og/eller minst seks symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet, utdyper Aase.
Dersom man mistenker ADHD hos eget barn, anbefaler Aase å ta kontakt med fastlegen.
- Fastlegen kan gjøre en første undersøkelse og deretter henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk. Det er de som utreder og setter diagnose, forklarer hun.
Les mer(+): Jeg er en helt vanlig mamma, men jeg måtte gi opp kampen mot sønnen min
- Det anbefales ikke medisiner til barn under seks år, og forøvrig ellers kun til dem som er tyngst rammet.
- Fortrinnsvis gis en sentralstimulerende medisin som øker aktiviteten/våkenheten i hjernen. De fleste barn blir da mindre hyperaktive, bedre til å konsentrere seg og mindre impulsstyrt.
- Det mest brukte stoffet heter metylfenidat og øker konsentrasjonen av signalstoffet dopamin.
- Deksamfetamin brukes også, og ligner på metylfenidat.
- Har barnet tics eller angst i tillegg, anbefales atomoksetin.
Kilde: Felleskatalogen
Tilrettelegging for barn med ADHD
Eksperten har fem råd til foreldre rundt hvordan hverdagen best kan tilrettelegges for barn med ADHD-symptomer:
1) I situasjoner hvor det kreves at barnet skal sitte i ro, kan foreldrene foreslå at barnet skal sitte inntil dem, holde barnet i hånden og si at «nå skal vi to sitte helt stille her, få se om du klarer det».
2) Lag avtaler med barnet før man går inn i situasjoner som for eksempel butikken, på konsert, forestilling eller i selskap. Gi påminnelser underveis, og masse ros når barnet har klart en situasjon bra.
3) Vær i nærheten når barnet leker med andre, og veiled dem diskret i lekesituasjonen ved å minne om at de andre barna også må få prøve, at barnet må vente, og at han eller hun må huske på hva man har snakket om før rundt slike situasjoner.
4) Beskjeder du gir bør være korte og tydelige. Ha blikkontakt med barnet når beskjedene gis.
5) Ikke heng deg opp i uønsket adferd, men gi positive tilbakemeldinger til barnet når det gjør noe bra. Dette gjelder også når barnet forsøker å få til noe, men ikke får det til. Innsats bør belønnes, ikke bare resultatet.
Kilde: Heidi Aase, avdelingsdirektør i Område for psykisk og fysisk helse, avdeling for barns helse og utvikling i Folkehelseinstituttet.