Mat i barnehagen
Slik blir maten i barnehagen både god og næringsrik
Retningslinjer for gode, sunne måltider i barnehagen.
– Det barnet spiser og drikker i barnehagen utgjør for de fleste barn en betydelig del av det totale kostholdet. Enten maten er medbragt i gode matpakker eller tilberedes i barnehagen, er den derfor av stor betydning for barnets utvikling og helse, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.
Hun mener gode rammer rundt måltidene er viktig både for hvordan barnet opplever spisesituasjonen og hvor mye barnet faktisk spiser. Det er også viktig å sette av god tid slik at alle barna får tid til å spise nok mat.
– Ifølge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barna tilegner seg gode matvaner, holdninger og kunnskaper om kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Sørg derfor for et godt samarbeid med barnas hjem på dette området, sier hun.
Måltider i barnehagen
Et godt sammensatt måltid er viktig for alle, men kanskje spesielt for små barn. Med liten mage er det ikke plass til så mye mat om gangen, og da er det ekstra viktig å ikke fylle denne plassen med mat og drikke som gir lite næring.
– Det er også viktig å spise ofte nok. Det bør ikke gå mer enn tre timer mellom hvert måltid i barnehagen, og for de minste barna kan måltidene gjerne komme enda hyppigere. Sats på tre brød- eller kornmåltider hver dag, et middagsmåltid og gjerne et par mellommåltider bestående av frukt og grønnsaker, sier Granlund.
Psst. Se hvordan det gikk da vi testet matbokser for barnehagebarn.
Hun legger til at det er viktig å være klar over at friske barn regulerer matinntaket sitt i perioder etter hva de trenger.
– Det å sette opp en standard for hvor mye barnet skal spise til hvert måltid kan derfor være vanskelig. De voksne må heller ha fokus på hva som er sunt for barnekroppen og følge med på at barnet øker normalt i vekt og har god helsetilstand, sier hun.
Drikke i barnehagen
I løpet av en lang barnehagedag er det også viktig å få i seg nok drikke. Drikken slukker både tørsten og tilfører næring og bør derfor tilbys barna regelmessig.
– Små barn er ikke like gode på å kommunisere at de er tørste som de større barna er, og derfor er det viktig at de voksne i barnehagen følger litt ekstra med. Gi gjerne drikke allerede før barna sier at de er tørste, sier hun.
Velg fortrinnsvis vann som tørstedrikk både i barnehagen og hjemme, og tilby heller melk eller juice ved siden av vann til måltidene. Saft og brus kan med fordel spares til helg og fest.
– Melk inneholder viktige næringsstoffer som barna trenger, men det holder som regel med et lite glass i løpet av et måltid. Et glass juice kan telle som en av fem om dagen, men ett om dagen er nok, sier hun.
For lite grønnsaker
I 2011 gjennomførte Helsedirektoratet en kartleggingsstudie av det daglige tilbudet av mat og drikke i norske barnehager, og konklusjonen var at dette på mange måter var innenfor myndighetenes anbefalinger.
Likevel viste studien at det er potensial for å øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer, redusere bruken av helmelk, smør og hard margarin samt å redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved feiringer og markeringer. Den største utfordringen viste seg å være å øke tilbudet av grønnsaker.
– Et godt tips til barnehager som vil gjøre noe med dette, er å skjære opp frukt og grønt og sette frem til måltidene. Barn spiser mer nemlig frukt og grønnsaker når det er kuttet opp i mindre biter, sier Granlund.
Ulik mat i barnehagen
– Barns behov for næringsrik og regelmessig inntak av mat har stor betydning for barnets evne til utholdenhet i lek, aktivitet og helhetlig utvikling. I dag går over 90 prosent av alle barn mellom ett og fem år i Norge i barnehagen, og flere av dagens måltider inntas i barnehagetiden, sier leder for Foreldreutvalget for barnehager, Marie Skinstad Jansen.
Hun legger til at kvaliteten på maten i norske barnehager varierer mye både når det gjelder antall måltider, hva slags type mat som serveres og kvaliteten på denne.
– FUB stiller derfor spørsmål ved hvordan barnehagene, som har så ulike forutsetninger, skal kunne oppfylle kravene både i direktoratets retningslinjer og rammeplanen for barnehagen, sier hun.
Varierende mattilbud
Store forskjeller i barnehagene kan altså føre til helt forskjellige matopplevelser for barna, selv om alle barnehager følger rammeplanen.
– Mens noen barn får et smørematmåltid per dag, får andre kanskje tre serverte måltider inkludert varmmat, frukt og melk, sier Jansen.
Hvis barnet ditt går i en kommunal barnehage er det kommunestyret som fastsetter satsen for kost, mens det i private barnehager er egne bestemmelser for dette.
– Hvem som eier barnehagen kan derfor ha betydning for hvor godt mattilbud barnet ditt får. Dette avhenger blant annet av hvilket kostnadsnivå barnehageeieren velger og har mulighet til å legge seg på, sier hun.
Konsekvensen av dette kan være at foresatte med god økonomi har muligheten til å kjøpe seg til et bedre mattilbud enn andre.
– FUB har ingen dokumentasjon å vise til når det gjelder dette, men vi vet at praksisen er slik i mange av landets kommuner og barnehager, sier hun.
Spesialdietter i barnehagen
Dette er imidlertid ikke de eneste matrelaterte utfordringene barnehager står overfor i dag. De utsettes også gjerne for et sterkt press fra enkeltaktører og enkeltforeldre om å innføre diverse dietter i barnehagen.
For at de store forskjellene på tilbudet for barn skal bli mindre, mener FUB det bør vedtas en nasjonal minstestandard til kostholdskompetanse samt for barnehagens kjøkkenfasiliteter.
– Vi mener tilbudet på maten som serveres i barnehagene må bli mer likeverdig, og ønsker også at kompetansen om matlaging og ernæring må styrkes blant personalet. Alle barnehager bør videre tilby minst et ernæringsriktig måltid hver dag, sier hun.
Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen bør da ligge til grunn.
– I tillegg er det nødvendig at mat og måltider i barnehagen skjer i nær forståelse og samarbeid med hjemmet, sier Jansen.
Barnehagen bør:
- Legge til rette for minst to faste, næringsrike, fullverdige måltider hver dag, enten med medbragt matpakke eller servert mat
- Sette av god tid til hvert måltid. Minst 30 minutter
- Legge til rette for at barn skal kunne spise frokost i barnehagen hvis de ikke har spist hjemme
- Ha maksimum tre timer mellom hvert måltid. Gjerne mindre for de minste barna
- Legge til rette for at de voksne tar aktiv del i måltidet og spiser med barna
- Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø
- Sørge for god hygiene før og under måltidene
- Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon
Kilde: Mat og måltider i barnehagen - Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Tips til måltidene i barnehagen:
- Varier maten over tid
- Velg skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk til maten
- Drikk vann utenom måltidene, og tilby det også til måltidene
- Unngå mat og drikke med mye sukker
- Velg plantemargarin og olje fremfor smør og smørblandede margarintyper
- Ha minst et fiskepålegg på bordet hver dag
- Velg rene og magre kjøttprodukter · Sett opp oppkuttet frukt og grønnsaker til måltidene
- Lag gjerne kornblandingene selv
- Forsøk å gjennomføre de fleste markeringer og feiringer uten servering av søt og fet mat og søt drikke
Kilde: Mat og måltider i barnehagen - Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Måltidene bør settes sammen av noe fra hver av disse gruppene:
1. Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris eller pasta
2. Grønnsaker, frukt eller bær
3. Fisk, annen sjømat, kjøtt, egg, ost, erter, bønner eller linser
Kilde: Mat og måltider i barnehagen - Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen