Barn og sosiale medier
Skal barnet få bruke sosiale medier?
Aldersgrensen på både Facebook, YouTube, Snapchat og Instagram er satt til 13 år, men sosiale medier-kanalene brukes av mange mindreårige likevel.
- Når barn lager en profil på en sosiale medier-plattform uten å være gammel nok, kan de bli oppfattet som eldre enn de er. Da kan de oppleve ting som ikke er helt bra for den alderen de faktisk er i, sier seniorrådgiver kommunikasjon ved Medietilsynet, Rita Astridsdotter Brudalen.
Hun mener at det er viktig at barn har trygge voksne de kan si fra til dersom de opplever ubehageligheter.
Dette støtter Jonas Bjørkli, rådgiver hos Barneombudet.
Tips til foreldre:
Skap et klima for dialog i hjemmet som gjør at barna fra tidlig av forstår at man kan snakke om livet på nett med mamma og pappa.
Det å engasjere seg, vise at man bryr seg, spørre, delta og være tilstede, vil alltid være det beste for barna, om det gjelder skole, fritidsaktiviteter eller sosiale medier.
Barn vil at foreldrene skal vise interesse, de vil alltid ønske foreldres råd og engasjement, selv om det ikke alltid virker slik – kanskje særlig for tenåringene.
Overvåkning, særlig hvis dette skjer uten at barna har vært klar over det, kan være kilde til et mistillitsforhold mellom foreldre og barn som vanskelig kan bygges opp igjen.
- Hos Barneombudet er vi opptatte av at barn og foreldre må prate sammen slik at man sammen kan finne ut hva som er greit. Dette vil være svært forskjellig fra barn til barn, sier Bjørkli.
Les også: Slik foregår mobbing i skolen
Aldersgrenser på sosiale medier
Tijana Milosevic, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, mener at det er viktig at foreldre og omsorgspersoner forstår at sosiale medier-selskaper har sine egne regler og veiledninger for kommunikasjon som fastsetter hvor gamle barna må være for å bruke sosiale medier.
- I amerikanske SoMe-plattformer (SoMe er en forkortelse for social media. Red.anm.), som Facebook, Instagram, Youtube og Snapchat, er det 13 års aldersgrense, sier Milosevic.
Disse selskapene vurderer alle brukere under 13 år som mindreårige, og dersom man rapporterer en konto hvor brukeren er under 13 år, eller under aldersgrensen fastsatt for den spesifikke SoMe-plattformen, vil selskapene undersøke kontoen og eventuelt slette den dersom dette stemmer.
- 13 års aldersgrense er derfor en regel som selskapene må forholde seg til. Grunnen til dette er at amerikanske SoMe-nettverk og andre interaktive datatjenester ikke har lov til å samle inn data om noen under 13 år uten tillatelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner, forklarer forskeren.
Ifølge Milosevic er det loven COPPA som tilsier at alle amerikanske SoMe-selskaper må følge regelverket for å unngå dette, og at selv om COPPA er en amerikansk lov, vil selskape bruke den samme regelen om 13 års aldersgrense i Norge slik at også de slipper å be om foreldrenes samtykke.
Les også: 8 tegn på at barnet ditt er deprimert
Barn og sosiale medier
Men selv om det på flere plattformer er en nedre aldersgrense, syns Brudalen at det ikke finnes et klart svar på om foreldre bør tillate mindreårige barn å bruke sosiale medier eller ikke.
- Her må man tenke på flere forhold samtidig. De fleste sosiale medier og apper har en anbefalt aldersgrense, og vet du ingenting om mediet er dette et greit sted å begynne. Men det viktigste er at foreldre selv vurderer barnas modenhet opp mot hvordan SoMe-kontoen skal brukes, mener hun.
Hun mener i tillegg at det ikke alltid er så stor forskjell på en 14-og 15-åring, men at en 12-og 13-åring kan være veldig forskjellig da den ene går på barneskolen mens den andre går på ungdomskolen.
- Aldersgrensen er ikke nødvendigvis så viktig for foreldre, men det er livsfasen. Det handler gjerne mer om hvor i livet deres barn er, modenhetsgraden, og hvilke regler og rammer familien setter, sier Brudalen.
Bjørkli, som jobber med nettsider og sosiale medier, og med barn og unges deltakelse i samfunnet, anbefaler at foreldre tar hensyn til barnas modenhet, men også den aldersgrensen tjenesten selv har satt.
- Når grensen er satt til 13 år er det både av hensyn til landet der tjenesten er laget, men også med hensyn til å beskytte barna. Om de som har laget tjenestene oppdager at man er for ung, kan man bli kastet ut, sier han.
Samtidig understreker Bjørkli at det er viktig å høre hva barn og unge selv mener om aldersgrenser.
- Barnekonvensjonen gir barn og unge rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som handler om dem, sier han.
Også Milosevic mener at dette er et spørsmål om skjønn.
- Hvorvidt mindreårige barn bør eller ikke bør være på disse SoMe-plattformene, er et vanskelig spørsmål fordi det kommer an på flere faktorer, for eksempel konteksten, hvilken type SoMe-plattform det er snakk om, alder og modenhetsnivået til hvert enkelt barn. Samtidig er sosiale medier plattformer hvor «alle» andre er og arenaer for mye sosial og demokratisk deltakelse. Sikkerhet, personvern og atferd på nett bør derfor diskuteres mellom foreldre og barn, sier forskeren.
"Alle andre får lov"
Når 11-åringen maser og maser om å få Instagram eller Snapchat, er det slett ikke enkelt for foreldre å nekte barnet, særlig ikke når argumentet "alle andre får lov" brukes.
– Argumentet "alle andre får lov" er blitt brukt av barn i generasjoner, og bør ikke være det som veier tyngst. Men, det kan være med på å gjøre foreldre usikre og kanskje gi dem dårlig samvittighet, mener Brudalen.
Hun tror det kan hjelpe at foreldre snakker sammen, både på skolen og i nabolaget.
- Da har dere mulighet til å bli enige om hva som er greit, være føre var, og stå samlet, særlig hvis det skulle oppstå problemer. Be foreldreutvalget på skolen ta det opp, ta det opp i foreldremøter og i idrettslaget eller korpset. Det er viktig å snakke om hva som skjer hvis for eksempel bilder kommer på avveie, noen mobber eller blir mobbet, sier Brudalen.
Men kanskje må man noen ganger stå på sitt og tørre å være litt streng:
- Eller så kan man bli enig med andre foreldre om felles regler som at de for eksempel kun kan følge og bli fulgt av venner og slektninger, tipser hun videre.
Les også: Dette er symptomene på ADHD hos barn
Overvåkning av barnet
Engstelige foreldre føler ofte behov for å ha mest mulig kontroll på hva barnet bedriver dersom det har en SoMe-konto, men å overvåke barnet, har verken Bjørkli eller Brudalen noe til overs for.
- Vi vil advare mot overvåkning av barn. Barn har også rett til privatliv, og dette må man som voksne akseptere, understreker Bjørkli.
Hvis foreldre absolutt vil gå til det skrittet å sjekke barnas kontoer i SoMe, har Bjørkli følgende råd:
- Da må dette begrunnes i en konkret mistanke eller frykt for at noe er galt.
Brudalen er helt enig:
- Jeg tenker at det å overvåke barnas mediebruk er noe som kun burde skje i de verste tilfellene hvor man har en sterk mistanke og bevis for at barna opplever noe på nett som er til skade for dem, understreker hun.
Denne saken ble første gang publisert 14/11 2016, og sist oppdatert 17/04 2018.
