– Mamma lærte meg å lage gull av gråstein

Hva er det viktigste moren din lærte deg? Vi spurte ti forskjellige mødre, og fikk ti forskjellige svar.

Men én ting er sikkert: Det er mange fantastiske mammaer der ute, som har spilt en viktig rolle når det kommer til hvem barna deres vokser opp til å bli.

Lurer du på om du er en god mamma? Her er tegnene du skal se etter.

Lisa Stokke (39)

Skuespiller, sanger og regissør

Mamma til: Tallulah (6) og Jasper (10)

Min mamma: Judith Stokke (64)

- Det viktigste jeg har lært av moren min er: Å være modig og aldri gi opp, å vise og si at man er glad i hverandre, å le mye, å alltid takke for et kompliment - og viktigst av alt, at familie er det som betyr mest i livet.

Til mine egne barn er det viktig for meg å formidle at de er elsket uansett hva som skjer. At de er trygge, og at de skal være stolte av seg selv og glade i seg selv. At man skal følge sine drømmer, og at de skal være gode mot hverandre og andre. At vi skal være takknemlige for hvor heldige vi er på alle måter, og at jeg og deres pappa er stolte og glade i dem for alltid.

Anja Sofie Nedler Haugen (36)

Grafisk designer og illustratør

Mamma til: Storm Aleksander (5)

Min mamma: Hun het Trine Sofie Nedler, og ble født 4. juni 1939. Hun døde i september 2008.

- Jeg har lært veldig mye av mamma, og jeg merker det enda sterkere etter at hun døde. Mamma var aldri formanende eller belærende. Jeg tror ikke barn lærer på den måten heller. Jeg har lært mest av henne ved å bare være sammen med henne.

Jeg kunne ha ramset opp mange ting mamma lærte meg; toleranse, likeverd, samhold, kreativitet. Mamma lot oss barna (alle seks) få være oss selv. Originaliteten hver og enkelt av oss hadde skulle dyrkes. Det å tro på meg selv har jeg fra mamma. For å tro på seg selv må man vite hvem man er, ha en selvfølelse. Mamma trodde på meg, og stolte på at de valgene jeg tok var bra nok - fordi de var mine valg. Hun likte familieterapauten og forfatteren Jesper Juhls setning: «Hva er ditt barn kompetent til? Å være seg selv».

Mamma lot seg fascinere av verden rundt seg, og lot seg lett begeistre. Takknemlighet, nysgjerrighet, begeistring, og positivitet til LIVET. Det tror jeg er viktig for å føle lykke! Nært sammenfallende med dette, vil jeg si at evnen til å nyte livet og være tilfreds, også er noe som gjør at en føler seg lykkelig. Mamma var en livsnyter! Det var kanskje derfor hun alltid var så glad. Lykke er ikke noe som faller ned i fanget ditt. Man må skape sin egen lykke, og det har mamma lært meg. Det har en enorm verdi! Mamma pleide å si «pick your battles». Ikke la bagateller plage eller irritere deg - hold fokus på «det som egentlig betyr noe».

Alt i alt vil jeg si at det viktigste hun lærte meg er at jeg er bra nok! Troen på meg selv og at mine evner holder - og å møte livet med nysgjerrighet, positivitet og begeistring. Jeg tror det er grunnstenene for å være et rikt og lykkelig menneske.

Jeg ønsker å gi sønnen vår trygghet på seg selv, lov til å utforske og rom for å feile. Forhåpentlig møter han livet med et smil - og er nysgjerrig, leken og positiv! Akkurat som mamma lærte meg.

Marta Breen (38)

Journalist og forfatter

Mamma til: To jenter på 3 og 7 år

Min mor var 70-tallsfeminist og jeg har selvsagt lært svært mye av henne og hennes liv. Mamma var aldri spesielt opptatt av at jeg skulle skaffe meg høyere utdanning eller akademiske meritter. Det som var viktig var at jeg kunne forsørge meg selv. At jeg ikke ble avhengig av en mann eller gjeldsslave i ung alder. Selv jobbet hun hardt for å forsørge to jenter på egen hånd. Det å få sin egen lønn på konto og lære seg å fordele den slik at du har mat i kjøleskapet hele måneden - det var å være voksen for meg.

Jeg har nok min grunnleggende skepsis fra mamma. Jeg begynner ikke å drikke grønne alger til frokost bare fordi et ukeblad påstår at det er bra, for å si det sånn. Vi er begge skeptiske til alle former for religiøsitet og såkalt åndelighet, og styrer unna folk som ivrer etter å spre slike budskap.

Hvis du nettopp har funnet ut av livets store spørsmål, da kan det jo hende at du finner ut noe helt annet i morgen, tenker jeg. Jeg stoler mer på visdom som sniker seg sakte på deg gjennom årenes gang.

Mamma har lært meg å stille kritiske og politiske spørsmål: Hvorfor skal håndtering av olje og skitne maskiner gi industriarbeidere smusstillegg, mens omsorgsarbeideren ikke får ei krone ekstra for å hanskes med skitne bleier? Hvem vasker hos vaskehjelpa? Sånne spørsmål.

I boka «Født feminist» skriver jeg litt om hva jeg ønsker å lære mine egne to døtre: Mammas arbeid er like viktig som pappas. Det å være mor er faktisk ikke et yrke. Verden er stor, og livet er kort. Kaker har de på butikken.

Hedda Nedler Haugen (36)

Tvillingsøster til Anja Sofie Nedler Haugen

Stedfortredende daglig leder i Record Vinimport

Mamma til: Mai Sofie (6)

Min mamma: Trine Sofie Nedler (født 6. juni 1939, døde 13. september 2008)

Mamma lærte meg å være raus. Hun var raus på flere måter, delte av alt hun hadde og alt hun var. Hun var lett til sinns og dette smittet av på alle hun omgav seg med. Rommet ble levende når hun kom inn. Hun var lite dømmende. Hun var åpen og nysgjerrig. Blid og lattermild, og full av gode historier og overraskelser. Det var aldri kjedelig å være sammen med henne.

Jeg har alltid elsket å tilbringe tid med henne, hele veien fra jeg var barn. I ungdomsårene kan jeg ikke huske å ha vært flau over henne, som mange fjortiser var. Hun var min beste venninne og min foretrukne kinovenn, reisevenn, turvenn, samtalepartner et cetera. Mange ville sikkert hatt med seg en venninne på slike ting. Hun respekterte meg som individ, beundret meg og var stolt av meg, som jeg var av henne. Året før hun ble syk hadde vi den beste ferien jeg kan huske å ha hatt. En vinreise gjennom Tysklands vindistrikter. Et nydelig og kjært minne.

Det er viktig for meg å klare å etablere et forhold til min datter som mamma klarte med meg. Et åpent og nært forhold, tuftet på gjensidig respekt og kjærlighet. Mai Sofie må få lov til å være seg selv, uten for mange føringer fra min side. Hun må få lov til å trå feil og ikke alltid være «perfekt». Hun må føle trygghet nok til å ta opp saker med meg som kan være vanskelige og tunge, så vel som å dele de gode opplevelsene og erfaringene.

Silje Elisabeth Jeanette Ingebrigtsen (29)

Hjemmeværende, utdannet barne- og ungdomsarbeider

Mamma til: Sigurd (5) og Emmy Sofie (2,5)

Min mamma: Elisabeth Sofie Wiggen Gundersen (53)

Det viktigste min mor har lært meg er å huske å leve. Alltid være tro mot meg selv. Tillate å føle, tenke, leke, le. Det er i motbakke det går oppover - gi aldri opp.

Min mor har alltid vært mitt store forbilde. En kreativ problemløser. Hun er den som aldri har dømt. Hun har latt meg få frihet til å leve mitt eget liv, gitt meg ros og ris når det har trengtes. Mamma har alltid tatt meg imot med åpne armer. Hun har alltid holdt seg i bakgrunnen, latt meg få prøve og feile. Latt meg få ha mine egne meninger og gjøre mine egne erfaringer. Jeg har alltid følt meg elsket av henne.

Da jeg var 23 år ble jeg gravid med mitt første barn. Jeg var alene i svangerskapet. Jeg visste ikke hva jeg gikk til - og jeg ble redd. Mamma var den som støttet meg, sa at dette kom jeg til å klare, at jeg var sterk og flink. Hun gledet seg til å bli bestemor.

Sigurd kom på termindato, 8.mars. Min mor var med på fødselen, og det var hun som fikk klippe navlestrengen. Hun lå på barselavdelingen sammen med meg og Sigurd. Jeg slapp å føle meg alene.

To måneder før termin fikk jeg flytte inn hos mamma. Jeg hadde ikke bodd hjemme siden jeg var 16 år. Planen var at jeg skulle bo der til et par uker etter fødselen. Vi ble boende i fem måneder. Omringet av kjærlighet og trygghet, latter og glede.

Jeg vil lære barna mine akkurat det samme som jeg har lært av min mor. Lev, lek og nyt. De skal vite at de alltid kan komme til meg med gleder og sorger. Jeg vil hjelpe de gjennom livets faser så godt jeg kan. Men mest av alt skal de vite at de er elsket.

Cecilie Melli (40)

Kjoledesigner

Mamma til: Felix (20), Leo (17) og Josephine (10 måneder)

Min mamma: Liv (63)

Mamma er verdensvant og uredd. Fysisk sterk og fikser alt selv. Da jeg var liten ville jeg være som henne. Hun snakket engelsk på jobben og var bereist. Hun var skytter og fikk reise over hele verden og konkurrere mens vi jentene satt spente hjemme med pappa og ventet. Da tenkte jeg at sånn skulle jeg også bli. Hun er fremdeles et forbilde for meg. Hun er ettertraktet i jobben sin til tross for alderen, og begir seg stadig ut på nye oppgaver. Hun er ikke redd for å teste nye ting. Hun har alltid vært den som har snekret, gravd i hagen, båret koffertene på ferie, satt utfor slalåmbakken på langrennski, truet innpåslitne med bank. Hun er også iherdig og nøyaktig i alt hun gjør og skurer golvet natt til julaften med godt humør. Hun klager aldri på noen ting og lar meg prøve og feile uten å dømme. Kort sagt et avbalansert og tøft menneske!

For meg er det viktig å formidle til mine egne barn at de er sin egen lykkes smed, og at det medfører å ta konsekvensene for egne handlinger. Og å tørre å prøve og feile. Det beste er selvfølelig om de sørger for å alltid ha en retrettmulighet om risikofaktoren er høy.

Gunn Janne Myrseth (53)

Kommunikasjonssjef hos Christian Michelsen Research

Mamma til: Hermann (20)

Min mamma: Synnøve Angell. Hun døde 53 år gammel, akkurat like gammel som jeg er nå.

Mammaen min døde da jeg var 30. Det er fortsatt svært vondt, og det er et stort hull etter henne inni meg. Men selvsagt dukker mange fine minner opp når jeg tenker på henne. Hun var verdens vakreste, og jeg og søsteren min Laila elsket å kle oss ut i hennes klær. I tillegg til å være vakker var hun klok og uredd.

Hun hadde stor integritet, og jeg tror det er nettopp dette jeg virkelig har tenkt ofte på når ting har buttet: Viktigheten av å stå rak. Gå for det du tror på. Og ikke minst kjempe mot urettferdighet i samfunnet.

Mamma var en av mine store fans da jeg bestemte meg for å bli journalist. Hun forstod viktigheten av at det fantes frie frontkjempere som kjempet den lille manns sak.

Mamma var fin å komme til med kjærlighetssorger. Hun sendte oss jentene ned i kjelleren med porselen så vi kunne knuse sorgene ut av oss. Og så kommer jeg alltid til å huske dette: «Gunn Janne, den aller sterkeste følelsen, kjærlighetsfølelsen, er den du får for dine barn. Hvis du noen gang er så heldig å få barn.»

Mamma døde to år før jeg fikk min sønn, men ordene om kjærlighet mellom foreldre og barn har jeg alltid båret med meg. Sønnen min kommer nok også til å få høre dem av meg. Ellers er rakryggethet og integritet noe jeg håper min sønn bærer med seg gjennom livet. Dette er vel ikke ting man preiker om. Men kanskje det er noe jeg og min mann Bjørnar har lært ham gjennom våre handlinger.

Karianne Gamkinn (Mammadamen) (40)

Driver av PR-firmaet Gamkinn Media. Har livsstilsbloggen Mammadamen.

Mamma til: To gutter på 3 og 6 år

Min mamma: Jeg vil heller trekke frem min bestemor, Ragnhild (blir 95 i sommer)

Jeg er vokst opp på gård og i generasjonsbolig med bestemor i samme hus. Jeg vil fortelle om henne fordi hun har betydd enormt mye for den jeg er, hvordan jeg velger å leve og også mye for hva jeg tenker er viktig å lære videre til barna mine. Hun har vist meg hvor grunnleggende viktig det er å ta ansvar for eget liv, og hvordan det gir mer frihet til å velge slik man selv ønsker.

Bestefaren min døde få år etter at bestemor og han tok over gården. Bestemor drev gården videre alene, samtidig som hun var mamma til min far og hans to brødre og tok oppdrag som regnskapsfører. Bestemor er rett og slett den sterkeste og tøffeste dama jeg kjenner. Før jeg begynte på skolen, var jeg hver eneste dag med henne rundt på gården når hun jobbet, måkte korn, reparerte og snekret. Jeg husker også at jeg på regnværsdager satt ved kjøkkenbordet og tegnet mens hun førte regnskap i store kontobøker. Slik viste hun meg viktigheten av hardt arbeid og å tenke løsningsorientert. Hun har gitt meg en fantastisk tro på at jeg kan få til det meste selv hvis jeg forsøker.

I dag driver jeg mitt eget lille firma. Det betyr mye ansvar, men gir meg også stor frihet i hverdagen. Gutta mine på tre og seks år er gjerne med meg på jobb, og har vært både på innspilling av reklamefilm, radiointervju i forbindelse med lansering av boka mi og på jobbmøter. Det er klart en utfordring innimellom, men jeg ønsker å vise dem virkeligheten og hva det betyr å jobbe. Som selvstendig næringsdrivende er det også et privilegium å kunne være mye sammen med dem i hverdagen nå før de begynner på skole. Å lære dem viktigheten av å ta ansvar for eget liv, uansett, er noe av det viktigste jeg kommer til å lære dem.

I sommer blir bestemor 95 år. Hun er ei sprek dame som fortsatt vil bære veden inn om vinteren selv, og i fjor malte hun stua. Ingenting er umulig.

Gry Brødreskift (42)

Daglig leder i Jordnær AS

Mamma til: Alvfred 11 år, Teodor 9 år, Tor 6 år og Lina 6 år.

Min mamma: Ann Karin Brødreskift (64)

Det viktigste jeg har lært av min mor er at det er mulig å lage gull ut av gråstein. Hun har alltid latt meg få være kreativ selv om det ikke bare har vært moro. (Som den gangen jeg hadde lyst til å sjekke ut mekanikerkreftene mine, og skrudde en sykkel fra hverandre i den tro at den kunne bli satt sammen igjen på 1-2-3. Det skjedde selvfølgelig ikke). Men denne lærdommen har gjort at jeg som voksen ser muligheter der andre kanskje ser begrensninger.

Til mine egne barn ønsker jeg å formidle at de kan gjøre hva de vil i den store vide verden så lenge de har tro på seg selv og jobber hardt for å nå sine mål. Jeg ønsker å gi dem mulighet til å utfordre sine kreative sider. Musikk betyr vedig mye for vår familie, vi hører musikk og spiller og synger sammen hver dag. Reising er også viktig kulturformidling som jeg prioriterer høyt, de to eldste barna gikk på skole i Luang Prabang i Laos i to uker i desember 2013, dette er en opplevelse som ingen av dem kommer til å glemme. Høne og hund i klasserommet gjorde timene morsomme, og de fikk gode venner som selvfølgelig lever et helt annet liv enn dem selv. Det har gjort dem ydmyke i forhold til hvor godt de har det her hjemme i Norge.

Aida Dahis (37)

Daglig leder i Vita-kjeden

Mamma til: Nora (13) og Adam (6)

Min mamma: Hun kalles El Hagge (76). Hun bor i Egypt. Jeg flyttet fra Alexandria til Norge i 2000.

Mamma har lært meg å stå på! Hun har lært meg å være meg selv uansett hva som skjer. Å gi uten å vente å få noe tilbake, og å være positiv og tenke godt om andre.

Da jeg var fire år fikk faren min kreft og døde. Vi var elleve søsken, men moren min klarte seg veldig bra helt alene. Hun sørget for at vi skulle få oss utdannelse og gode yrker. Hun har gjort en fantastisk jobb uten hjelp fra noen. Jeg er stolt!

Til mine egne barn synes jeg det er viktig å formidle at man skal akseptere alle mennesker som de er. At de aldri må gi opp drømmene sine, være stolte og aldri miste troen. De skal være med på å gjøre jorda til et vakkert sted å bo.

Denne saken ble første gang publisert 13/07 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.