Færre får adoptere

- Med økt velstandsutvikling i viktige opprinnelsesland som Kina, India, Sør-Korea og Colombia, blir færre barn forlatt og en framvoksende middelklasse har råd til å adoptere innenlands. For Kina passerte ventetiden høsten 2013 sju år for ordinære adopsjoner, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum.

Kina har i tillegg strammet inn helsekrav til potensielle adoptivforeldre fra utlandet og stilt økte krav til utdanning. Samtidig har et tidligere svært populært adoptivland som India vedtatt som offisiell policy at 80 prosent av alle barn, bør adopteres innenlands eller alternativt til indere i utlandet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) bekrefter utviklingen.

- Fordi stadig flere ønsker å adoptere samtidig som stadig færre barn frigis for adopsjon til utlandet, må et økende antall søkere vente lenge før de blir forespurt om å adoptere et konkret barn, sier Wenche Mobråten, avdelingsdirektør i Bufdir.

Aldersgrensen sperrer

Den lange ventetiden fører til at tallet på utenlandsadopsjoner synker. Antallet adopsjoner har nå ikke vært så lavt siden tidlig i 1970-årene. De nyeste tallene viser at antall utenlandsadopsjoner gikk ned med 22 prosent fra 2011 til 2012, og det er få tegn til bedring. I snitt er ventetiden for par som ønsker å adoptere rundt fire år, men langt høyere for de mest populære landene. Ifølge Gudim i Adopsjonsforum, er den uoffisielle, norske aldersgrensen på 45 år for adoptivforeldre en annen kompliserende faktor.

- I 2005 sa vi at en adopsjon tok ca. 2 år, i dag må de fleste beregne 3 -6 år på en adopsjonsprosess. Dermed er det også mange som bare rekker en adopsjon før de eventuelt faller for aldersgrensen som er 45 år. Det blir færre andre- og tredjegangs-adopsjoner, sier Gudim.

Spesielle behov

I gjennomsnitt brukte de som adopterte gjennom Adopsjonsforum i 2013 53 måneder på sin prosess. Da var sju av månedene for godkjenning i Norge og 46 måneder på å vente på å få tildelt et barn fra utlandet.

Bufdir-direktøren sier det finnes håp for foreldre som er villige til å ta på seg barn med spesielle behov.

- Den økte adopsjonsetterspørselen har gjort at stadig flere barn med spesielle omsorgsbehov frigis for adopsjon til utlandet. For søkere som er godt egnet til å ivareta slike barns behov og som ønsker å ta på seg en slik omsorgsoppgave, vil ventetiden normalt være kortere enn ved adopsjon av et frisk barn.

Dyrere adopsjoner

Samtidig er det mange land det ikke er mulig å gjennomføre adopsjoner fra selv om det finnes barn som trenger en ny familie.

- Dette skyldes først og fremst manglende lovgivning for adopsjon i det aktuelle landet, eller at vi ikke kan dokumentere at adopsjonene vil skje på en etisk forsvarlig måte. Det betyr at vi må kunne være sikre på at barn som adopteres har et reelt behov for en ny familie, at barna er frigitt på lovlig måte, samt at biologiske foreldre ikke har blitt utsatt for utilbørlig press, sier teamkoordinator i Verdens Barn, Helge Solberg.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Norge er et av de land i verden som adopterer flest barn i forhold til folketallet. i tillegg har vi et av verdens strengeste regelverk for å sikre at barnas rettssikkerhet blir ivaretatt.

- En adopsjon må være en grundig prosess, der myndigheter, adopsjonsformidlere og domstoler skal kunne kontrollere barnas bakgrunn. Det tar tid å sikre at det ikke finnes bedre løsninger for barnet i opprinnelseslandet, kartlegge barnets helse og beslutte at det beste for barnet er å bli adoptert til utlandet. Noen land har dessverre ikke tilstrekkelig regelverk og tillater adopsjon på et etisk tvilsomt grunnlag. Dette er ødeleggende for adopsjonsinstituttetene, og en sterkt medvirkende årsak til at adopsjon har et dårlig rykte i enkelte av barnas opprinnelsesland

Gudim i Adopsjonsforum forteller at det lave antallet adopsjoner også fører til at adopsjon blir dyrere for nordmenn som ønsker seg et barn.

- Kostnadene øker når færre familier skal dele på utgiftene med adopsjon. Alle de tre adopsjonsforeningene har vært nødt til å øke sine gebyrer.

Hvem kan søke om adopsjon?

For å kunne adoptere et utenlandsk barn, må man fylle kravene i to land - Norge og barnets hjemland, ifølge Adopsjonsforum.

I praksis vil de aller fleste som får forhåndssamtykke fra norske myndigheter, ha gode muligheter for å få barn. Noen søkere "passer" på en rekke land, mens andre er vanskeligere å plassere. Normalt vil det være mulig å finne (minst) ett land hvor godkjente søkere har muligheter for å adoptere et barn.

Over 90 prosent av søkerne blir godkjent av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Endel søkere som mottar avslag fra Bufetat får avslaget omgjort i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De vanligste grunnene for avslag i Norge er høy alder og helsemessige forhold.

Utanlandsadopsjon i Norge

Fakta om utenlandsadopsjon fra Adopsjonsforum:

• I Norge er det tre godkjente foreninger for adopsjon: Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt.
• Verdens Barn er den eldste. De startet med adopsjon fra Korea på 50-tallet, og ble offentlig godkjent i 1969. Det året ble 13 barn adoptert.
• Siden den gang har 19.026 barn blitt adoptert til Norge gjennom de tre organisasjonene.
• Flest barn kommer fra Colombia, Chile, Sør-Afrika, Ungarn og Kina.

Les også:

Her kan mødre anonymt legge igjen sitt nyfødte barn

Katinka kjemper for å bli mamma

Camilla og Tormod har tre egenfødte og tre adopterte barn

- Ikke verdens undergang å få et barn som Jonas

Han er bare litt annerledes.

Denne saken ble første gang publisert 03/03 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.