Emosjonell intelligens
Sjekk om barnet ditt har emosjonell intelligens
Barn med høy EQ har en egen evne til å bli godt likt, de er sosiale og omgjengelige. Her er flere kjennetegn.
Mange er opptatt av om barnet har høy IQ, men minst like viktig er det at barnet har høy EQ.
Noen mennesker har en egen evne til å bli godt likt - de er sosiale og omgjengelige.
Emosjonell intelligens
Høy emosjonell intelligens innebærer en god evne til å oppdage, tolke og forstå egne og andres tanker og følelser. Det fungerer som et slags «mentalt kompass».
Dette gir barnet bedre sosiale kompetanse, evner til å samarbeide med andre, samt en bedret evne til å regulere egne følelser.
– Emosjonell intelligens er trolig en kapasitet som opparbeides de første årene i livet.
– Vi vet at en trygg relasjon til foreldrene har stor betydning for utviklingen av barns sosiale evner, sier psykolog Kjersti Hildonen. Hun jobber i Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne.
Hun forteller videre at barn og voksne med lavere emosjonell intelligens typisk strever mer med å forstå og fortolke både egne og andres følelser.
– En del misforstår andres intensjoner og kan i større grad fortolke disse negativt. Mange strever også med å forstå sammenhengen mellom handlinger og følelser, og regulering av egne følelser. De kan også ha vansker med å sette ord på følelsene sine, sier hun.
Les også: De sovende små skulle bare visst. Hva som skjer etter leggetid …
Dette kjennetegner emosjonell intelligens
Louise Mebius har spesialisert seg på opptrening av sosiale ferdigheter og jobber til daglig hos Inspiro EQ Consulting der hun veileder bedrifter innen lederskap, teamutvikling og coaching.
Her ramser hun opp 11 kjennetegn på emosjonell intelligens:
- God selvfølelse
- Kontakt med følelse sine
- selvstendig
- Tør å vise hva han/hun mener
- Gode relasjoner til andre
- Empatisk
- Håndterer stress og impulser
- Fleksibel
- Løsningsorientert
- Optimistisk
- God balanse i livet
Trygghet og omsorg
Om barnet ditt er innesluttet og trives best i eget selskap, er det mye du kan gjøre for å hjelpe barnet til å bli mer sosial.
Du kan selv styrke ditt barns emosjonelle intelligens. Blir barn møtt med kjærlighet i form av trygghet, omsorg, kos og forståelse, så er mye gjort.
– Det meste barna lærer, lærer de gjennom relasjonene til sine nærmeste. Måten foreldrene møter barn har betydning for utviklingen av barns emosjonelle intelligens, fastslår Hildonen.
– Begynn gjerne med å prate med barna dine om hva empati er. Det er viktig at de tidlig lærer seg å sette seg inn i en annens perspektiv, sier Mebius.
Mebius mener sosial kompetanse er noe av det viktigste en person kan ha i livet og at vi som foreldre bør starte opplæringen i tidlig alder.
Hun understreker også viktigheten av at barnet er bevisst på egne følelser.
– Det er lurt at du som forelder oppmuntrer barna dine til å kjenne etter hvordan de føler seg og forsøker å uttrykke sine følelser, sier Mebius.
Les også (+): Barnet mitt banner i barnehagen. Jeg bryr meg ikke. Skal jeg fortelle at jeg ikke irettesetter banning?
Barnets følelser
Det er viktig at foreldre bekrefter barna sine følelser.
– Sier du «Det er ok at du er sint nå, jeg forstår at det er tøft for seg», kan du hjelpe barnet med å komme ut av tilstanden fortere enn om vi sier «Nå må du slutte å gråte, det var ikke så farlig», sier Mebius.
Psykolog Hildonen mener foreldre bør vise følelsesmessig tilgjengelighet for barnet, ut fra ønske om å forstå hva barnet tenker og føler, ikke hva foreldre vil de skal tenke og føle.
Det å bli lyttet til og forstått gjør at barnet lettere roer seg ned følelsesmessig.
Eksempelvis blir mange barn mer frustrert hvis foreldrene sier at de ikke har grunn til å gråte.
– Når barnet er sint, frustrert eller sutrete, kan en del foreldre føle behov for å skyve barnet unna, ignorere, avlede, «trylle bort» eller kile, sier Hildonen.
Noen kan også gjøre narr av barnet som er trassig. Følelsene barnet uttrykker, kan stresse oss veldig, og barnets atferd kan også provosere oss.
– Hvis barnet derimot får en opplevelse av å bli tålt, også når «de er på sitt verste», så blir ofte disse vanskelige følelsene lettere å håndtere for barnet både nå og på egen hånd senere.
– Møtes barn med forståelse og hjelp til håndtering av følelser, styrker dette barnets emosjonelle intellogens, fastslår psykologen.
- Ignorere barnet når det er frustrert
- Skyve barnet unna når det sutrer
- Avlede eller kile barnet når det er lei seg
- Gjøre narr av barnet når det er trassig
- Være overveldet av egne følelser, og ikke gjøre plass til barnets følelser
- Skille egne følelser fra barnets
Kilder: Kjersti Hildonen og Louise Mebius
Foreldre er rollemodeller
En del foreldre strever med å skille mellom egne og barnets følelser, når de selv eller barnet er følelsesmessig opprørt.
Hvis foreldrene er overveldet av egne følelser, kan barn oppleve at det ikke er «plass» til deres følelser.
Barn som jevnlig hører utsagn som: «Du har ingen grunn til å bli sint for det» og «Bestemor blir lei seg hvis du.», kan lære at det er noe feil med egne følelser og at de ikke «har lov» til å ha disse følelsene.
En del vokser opp med skyldfølelse når de kjenner på egne følelser.
Foreldre er hele tiden rollemodeller for barnet sitt.
– Dette gjelder vel så mye hvordan de voksne er mot andre voksne. Det er også lurt å være bevisst ditt eget kroppsspråk og ansiktsuttrykk, råder psykologen.
- Ta barnet på alvor
- Vis forståelse
- Hjelp barnet med å håndtere følelser
- Prat med barnet om empati
- Oppmuntre barnet til å kjenne på følelsene og forsøke å uttrykke de
- Bekrefte barnets følelser
- Vær følelsesmessig tilgjengelig
- Vær en god rollemodell
- Prøv å skille dine egne følelser fra barnets
- Vær bevisst ditt eget kroppsspråk og ansiktsuttrykk
- Vis forståelse for andre voksnes følelser
Kilder: Kjersti Hildonen og Louise Mebius
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
God selvfølelse
Emosjonell intelligens innebærer at barnet har god selvfølelse, at det er fornøyd med seg selv og kan akseptere sine feil og mangler.
Som foreldre kan vi hjelpe våre barn med å få en sterk selvfølelse gjennom å bekrefte barnet for hvem han/ hun er, mer enn for hvor flink han/hun er.
– Om vi bare bekrefter barnets prestasjoner som for eksempel i fotball og konkurranser, kan barnet lett tro at han/ hun må være veldig flink for at foreldrene skal være fornøyde og glade. Dette styrker kun selvtilliten, ikke selvfølelsen, sier Mebius.
Gjennom å oppmuntre og bekrefte hvilket fint menneske barnet er, styrker vi selvfølelsen mer enn selvtilliten.
– Sier du «For en god venn du er, eller så fint av deg at du hjalp vennen din som hadde slått seg», bidrar du til at barnet blir trygg på seg selv. Det er et stort ansvar å oppdra barn og vi voksne er ikke feilfrie, sier Mebius.
Denne saken ble første gang publisert 04/07 2013, og sist oppdatert 02/10 2023.
