Mangel på kjærlighet og trygghet kan skape egoistiske barn

- Empatiske foreldre med fornuftige grenser, fostrer som regel empatiske barn, sier psykologspesialist Sondre Risholm Liverød.

Han forklarer at de som vokser opp med empatiske omsorgspersoner, kan få mye påfyll som siden kan fungere som en solid grunnmur og borge for en solid selvfølelse.

- Som barn trenger vi bekreftelser fra andre for å utvikle vår egen selvfølelse og identitet, sier psykologen.

Kjærlighet gis videre

- Kjærligheten vi får gjennom oppveksten skaper grobunn for å bli trygge personer som siden kan gi denne kjærligheten videre til andre, forklarer psykologen.

- I motsatt fall kan mangel på kjærlighet, omsorg og trygge rammer skape utrygge barn som hindres i sin utvikling, fordi for mye av deres mentale energi er bundet opp i beredskapsteknikk og kampen for å føle seg trygg nok, sier han.

Risholm Liverød forteller videre at dette i verste fall fører til et liv preget av kampen om å få det man ikke fikk i barndommen. Det vil si at fokus hele tiden er på en selv, og det man mangler for å føle seg ”hel”.

I en slik posisjon kan man lett ha mindre overskudd til andre, og dermed kan det ligne på det man på folkemunne kaller egoisme.

For barn som har lært at de må kjempe for å få kjærlighet, vil det være naturlig å kjempe for alt annet også.

- Dette kan dessverre føre til at barnet, og senere ungdommen, blir sett på som en egoistisk og usympatisk person, sier psykologen.

Født med empati

Helsesøster Veslemøy Ruud tror ingen barn er født egoistiske. Snarere tvert i mot.

Barn er født med empati, og når alt legges til rette vil babyen utvikle seg til å bli et empatisk barn, og senere en empatisk ungdom og voksen, mener helsesøsteren.

- Hvis babyen ikke har plager av noe slag, opplever jeg at den ”smiler” med hele seg, sier Ruud.

- Egoisme kan bli et mønster

Ifølge Risholm Liverød kan egoisme også komme av at foreldrene er for ettergivende.

- Man kan også forestille seg at noen mennesker utvikler svært egoistiske karaktertrekk som følge av foreldre som ga dem alt de pekte på. Barn som får både materielle ting og viljen sin, lærer seg å kontrollere sine foreldre, sier han.

Risholm Liverød forklarer at egoisme kan bli et mønster som utvikles hos barn som ikke får klare grenser. Det er foreldre som gir etter, forlanger lite og dermed forsømmer sin oppgave i forhold til disiplin. Disiplin handler ikke nødvendigvis om å være så streng, men om å lære barn om regler, grenser, hensyn til andres behov og konsekvenser.

- Barn som mangler føringer fra sine foreldre, oppdras til å ta seg til rette. De lærer ikke om gjensidighet og forstår ikke konseptet om å gi og ta, forklarer Risholm Liverød.

Lærer av foreldrene

Fram til barn blir omtrent to år, bryr de seg ikke så mye om andre låner leker eller ting som egentlig er deres. 

Men vi har alle hørt toåringer som høylydt erklærer MIN og MITT, når andre truer med å ta lekene deres. Og det er sjelden fordi barnet ikke har noe annet å leke med.

- Slik betinget lærdom får barna både fra foreldre, barnehage, skole, fritidsaktiviteter og fra samfunnet generelt, forklarer helsesøster Veslemøy Ruud.

Her har vi alle et ansvar for å lære barna empati, mener hun.

- Barnet vil snart gjenkjenne mors og fars reaksjoner, og vil forvente belønning for ulike typer adferd. Hvis et barn erfarer at en spesiell type gråt fører til melkeflaske, vil det gråte på denne måten hvis det er melkeflasken som er ønsket gevinst, forklarer Ruud.

På samme måte vil omsorgspersonene kunne forsterke uønsket adferd dersom de ler av barnet når det gjør noe galt, fordi barnet oppfatter det som positiv oppmerksomhet. Siden kan foreldrene kanskje klage over at barnet ikke oppfører seg som forventet, uten å skjønne sammenhengen.

Unngå stress

Det er også viktig at foreldrene lar barnet få nok ro i den første fasen, mener Ruud.

- Ro er faktisk mye viktigere enn språk og stimuli som leker og musikk, sier helsesøsteren.

Barn som opplever stress og mas etter materielle ting, foreldre som alltid løper etter klokka og sjelden har ro til å slappe av sammen, blir fort preget av denne livsstilen.

- Når foreldrene tar seg tid til å lære barnet sitt å kjenne, vil den viktige kommunikasjonen starte på et tidlig tidspunkt. Dette øker sjansen for å få fornøyde og empatiske barn, avslutter Ruud.

Denne saken ble første gang publisert 26/11 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.