Derfor bør du bytte ut pakkekalenderen med aktiviteter

- En aktivitetskalender er både miljøvennlig og gjør barna godt. Mange pakkekalendere inneholder smågaver som er stas der og da, men raskt ender opp i haugen av småting på barnerommet, og etter hvert blir kastet. Det å gjøre noe sammen og gi hverandre tid vil gi en mer varig glede, sier Marianne Holen, daglig leder i Loop, stiftelsen for kildesortering og gjenvinning.

Hun mener opplevelser i barnas julekalender er bedre enn ting.

- Når vi tenker tilbake på vår barndoms jul er det minnene om luktene, smakene, forventningene og tradisjonene som dukker opp i bevisstheten, ikke alle småtingene.

Minst mulig søppel

Loop har tatt initiativ til at folk heller skal lage en aktivitetskalender, og kommet med en forslagsliste til ting man kan finne på. (Se nederst i saken).

- Vi har forslått 24 aktiviteter eller opplevelser som barn og voksne kan gjøre sammen. Det er aktiviteter som er enkle å gjennomføre i en hektisk hverdag, og man kan gjøre dem på den dagen som passer best for den enkelte familien, sier Holen.

Hun mener at aktiviteter man kan gjøre sammen er langt mer verdt.

- Man kan gjerne gi aktiviteter som man ville ha gjort sammen uansett. Kanskje har man planlagt å gå og se en julefilm med familien eller bake pepperkake. La opplevelsene bli en del av kalenderen, sier hun.

Aktivitets-ønskeliste

Irina Lee har skrevet boka «Shoppingfri» om da hun sluttet å handle mer enn det aller mest nødvendige et helt år. Hun synes en aktivitetskalender er en god idé.

- Jeg har to jenter på seks og åtte år, og de har aldri hatt pakkekalender hos meg. Det kan hende de har det hos faren sin eller hos besteforeldrene sine, men her fokuserer vi mer på aktiviteter.

For første gang har Lee og døtrene innført en aktivitets-ønskeliste, som innebærer at barna kommer med ønsker for hva de vil gjøre i desember, og så plukker familien fra lista i førjulstida.

- Det er ikke sånn at vi har én aktivitet hver dag, da hadde jeg blitt helt utslitt. Men vi prøver å få tid til ting man ellers ikke rekker i en travel hverdag, som å dra på Teknisk museum eller se Julekongen på kino.

I tillegg lager de dagligdagse gjøremål om til en morsom aktivitet.

- Det kan for eksempel være et ork å dra på biblioteket for å få returnert bøker. Da kan vi gjøre det til en utflukt der barna får velge seg nye bøker og der vi sitter og leser sammen. Målet med turen blir å gi dem leselyst og leseglede og ha en fin stund sammen, sier hun.

Les også: Julegavetips til barn på 0-6 år

Byggekalender fra Redd Barna

For noen år siden kjøpte hun Redd Barnas julekalender der man bygger nye figurer hver dag. Kalenderen er en viktig del av adventstiden.

- Vi tar den frem hvert år, og det har blitt en forventing om at den dukker opp i desember. Det engasjerer barna fremdeles, og er et fint prosjekt vi kan ha sammen. Kalenderen støtter en god sak, og man får servert en ferdig løsning som kan engasjere store og små i fellesskap.

Barna hennes har mange forslag til aktiviteter familien kan gjøre i desember, som bakeverksted og skøytetur.

- Det trenger ikke være så avansert eller komplisert. Det jeg gir dem er å bruke tiden min sammen med dem. Jeg liker prinsippet «gjør det enkelt». Det gjelder for adventstiden også, vi trenger ikke løpe oss svette i butikkene, det er ikke der julegleden finnes, sier Irina Lee.

Ikke motstandere

Hverken Holen eller Lee er prinsipielle motstandere av pakkekalendere.

- Men da må man kjøpe ting barna faktisk har bruk for. En kalender skal gjerne ikke koste en formue, og da er det lett å ty til billige smågaver som barna egentlig ikke ønsker seg eller har bruk for, sier Holden.

Lee mener det ofte blir altfor mye styr med en pakkekalender. Særlig om man har flere barn.

- Hvis noen ønsker å gi barna sine pakkekalender må de gjerne det, men jeg har ikke tid, ork, penger eller plass til å fylle opp med 24 ganger to småleker i desember. Jeg blir frustrert bare av tanken. Først må man kjøpe inn alt, så skal det pakkes inn og etterpå skal det flyte rundt. Det er jo et rent egoistisk motiv bak at de ikke får pakkekalendere, egentlig, ler hun.

Bør redusere forbruket

Lee ønsker heller ikke å være med på å opprettholde denne typen forbruk.

- Det er ikke bærekraftig eller miljøvennlig, og det krever tid, penger og plass i tillegg til å være belastende for miljøet. Det største problemet til barn i Norge er jo ikke at de ikke har nok ting. Vi har tatt fra dem muligheten til å virkelig ønske seg noe og oppleve forventning. Vi må ha mer tid til hverandre og skape en annerledes stemning enn den barna opplever resten av året. Jeg synes det er viktig at barna får være med å bestemme hvordan jula skal være.

Holen mener alle kan ha godt av å tenke seg om før man kjøper ting som ender som søppel.

- Alle bør gå en ekstra runde med seg selv før de kjøper noe. Spør deg selv «trenger jeg egentlig dette?» Kjøp heller færre ting av god kvalitet slik at de varer lenger.

Hun forteller at Norge har opplevd en enorm økning i velstanden de siste femti årene.

- Det fører til at vi også kjøper mye mer enn vi har bruk for. Samtidig har vi en uttalt nasjonal målsetting om at veksten i den totale avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Dette er vi langt fra å oppnå, forteller hun.

De siste 20 årene har avfallsmengdene fra husholdningene doblet seg.

- Vi kjøper stadig mer, og da produserer vi også mer avfall. Hver og en av oss kaster i gjennomsnitt omtrent 440 kilo avfall hvert eneste år. Mye av det vi kaster kan bli til nye produkter om vi kildesorterer, sier hun.

Les også: Dette gir du tenåringen til jul

24 tips til aktivitetsjulekalender

1. Skriv ønskeliste til julenissen og send det i posten.

2. Dra på lommelykttur ute i mørket.

3. Lag marsipanfigurer.

4. Gå på julekino.

5. Dra en tur i svømmehallen.

6. Lag julepynt.

7. Pynt barnas rom til jul.

8. La barna legge foreldrene. Barna pusser tenner på de voksne, forteller eventyr og synger.

9. Mal syltetøyglass.

10. Lag til- og fra-lapper.

11. Gå på kafé sammen etter skolen eller barnehagen.

12. Utflukt til biblioteket

13. Bak lussekatter

14. Lag gavepapir av malt gråpapir.

15. La barna velge middagen.

16. Gå på teater og se en juleforestilling eller kanskje en konsert.

17. Ha brettspillkveld for hele familien.

18. Kjøp juletre og gi treet et navn.

19. Bak pepperkaker eller lag pepperkakehus.

20. Dra på aketur eller skøytetur.

21. Arranger julefilmkveld hjemme med pledd og popcorn.

22. Blås is-såpebobler ute.

23. Pynt juletreet sammen

24. Gå på skattejakt for å finne dagens første gave.

Denne saken ble første gang publisert 19/11 2015, og sist oppdatert 17/11 2017.