Sorgen du ikke kan sende blomster til

Det er viktig å ta vare på barna under et samlivsbrudd, men det er like viktig å passe på seg selv. Samlivsterapeutene Frode Thuen og Nina Sontum gir råd om hvordan du kommer deg gjennom smerten.

Og husk: Det finnes gode eksempler på at skilsmissebarn har en lykkelig hverdag.

Kjernefamilien går i oppløsning

En dag våkner du og innser at det er over med det mennesket som du hadde tenkt å bli gammel og rynkete med. Livet sammen ble ikke som dere hadde tenkt, og kjernefamilien går i oppløsning.

Det er skrevet side opp og side ned om hva som er viktig for barna under en skilsmisse, men det finnes nesten ikke råd for hvordan foreldre kan støtte seg selv.

En katastrofe og livskrise

For de fleste oppleves et samlivsbrudd som en dyp krise som kan få store utslag på helsetilstanden, ifølge Frode Thuen, samlivsterapeut og professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen.

- Det er en stor livskrise for de aller fleste, og i mange tilfeller føles det som en katastrofe. Det er så vanlig at folk undervurderer hvor krevende det er. For de aller fleste foreldre er det en fryktelig vanskelig prosess. Det kalles sorgen du ikke kan sende blomster til. Vi kan ikke gjøre oss ferdige med tapet på samme måte som ved et dødsfall. Det kan være mange motstridende og uavklarte følelser og tanker om hvorvidt det kan være mulig å reparere, forklarer Thuen.

Tøft for de fleste

Gestaltterapeut og samlivsterapeut Nina Sontum driver Parutvikling sammen med mannen sin. Hun har selv vært gjennom et samlivsbrudd med et lite barn involvert, og vet hvor vondt det er.

- Et samlivsbrudd er tøft for nesten alle, særlig når det er barn involvert. Det er nederlag, drømmen som brast og dårlig samvittighet. Jeg tenker dette er noe av det verste en kan oppleve, men heldigvis er det en overgangsfase. Innimellom har vi par i terapi som får en verdig avslutning og ser at det er det beste, men det er ikke så ofte, forteller hun.

Ikke en bryter som kan skrus av

Det er nesten alltid blandede følelser, også for den som forlater. Det er ofte mye frykt for hvordan man skal klare seg på egenhånd, emosjonelt, praktisk og økonomisk. Dessuten er ikke kjærligheten en bryter som bare kan skrus av.

- Det vanskelige kan handle om hensynet til barna, men også at man er glad i den andre på et vis. Det kan være krevende og uforutsigbart å skulle klare seg på egenhånd. De aller fleste får jo dårligere råd. Det er mange bekymringer og et tap av en familie, fellesskapet, tryggheten og fremtiden sammen. Det er også et tap av en tilknytningsfigur, kanskje det verste tapet man kan oppleve i løpet av et liv, sier Thuen.

Får psykiske problemer

Han forteller at et samlivsbrudd et en stor trussel mot den psykiske helsen. En tredjedel får psykiske problemer i etterkant av et brudd, og rundt 25 prosent velger å sykemelde seg fra jobben. Blant dem som velger å ikke sykemelde seg, opplever de aller fleste at konsentrasjonen og effektiviteten blir nedsatt.

- I mange tilfeller vedvarer de psykiske utfordringene i mange måneder eller over flere år. Det viser seg hovedsakelig i form av depresjon, men også som angst, søvnplager, psykosomatiske plager og ømhet i musklene, forteller han.

Se det positive!

Det er lett å la seg overvelde av alle problemene som følger med et brudd, men for de fleste er det mye som også blir lettere, om ikke med en gang, så i hvert fall på sikt.

- Når du står midt oppi det, er du ofte overveldet av fortvilelse, tvil, sinne, usikkerhet og bitterhet. Det er veldig sterke følelser som gjør seg gjeldende i selve bruddet, men de fleste opplever også at det kommer fram noen positive sider etter hvert. De slipper å leve i vonde følelser i et forhold som ikke har fungert, sier Thuen.

Lære nye praktiske ting

Han forteller at mange opplever det som godt at de må lære seg å mestre praktiske ting på egen hånd.

- Menn må begynne å rydde, som de kanskje ikke har gjort så mye før, og kvinner må ordne tekniske ting som partneren kanskje har gjort før. Det kan være en god opplevelse, forteller samlivsterapeuten.

Ikke bare en tragedie

Han mener et brudd kan være en mulighet til å bli litt klokere og bedre kjent med seg selv.

- Det er et karakterbyggende å kunne stå i en situasjon og kjenne at det er tøft, og at man likevel klarer det på et vis. Å bli kjent med nye sider av seg selv kan være en berikende opplevelse. Vær oppmerksom på de gevinstene som vokser ut av et samlivsbrudd – ikke bare se det som en tragedie, anbefaler han.

Nytt forhold?

For de fleste er det rolleendringen, det å gå fra å være en del av et par til å bli en enslig mor eller far, som er det vanskeligste.

- De som får ny partner klarer seg stort sett bedre enn de som ikke gjør det. Det er bra for den psykiske helsen å treffe en ny å ha det bra sammen med, men det er ikke lurt å haste inn i et nytt forhold. Da rekker du ikke å bearbeide. Det er ikke mulig å rømme ut av smerten, forklarer Thuen.

Foreldre som fungerer

Du kan gi deg selv ekstra omsorg i en bruddfase uten å ha dårlig samvittighet. Det er nemlig like viktig for barna at du gjør det, som det er for deg.

- Barn trenger foreldre som fungerer bra. Tilbakevendende eller langvarig depresjon er en risikofaktor for barns utvikling. Du er ikke på ditt beste når du er deprimert, så er det viktig å begrense varigheten og dybden i depresjonene. Barn har behov for foreldre som er spesielt oppmerksomme i et brudd. I mange tilfeller ender de opp med foreldre som er så belastet av sine egne følelser, at de ikke klarer å være så til stede som de trenger, sier psykologen.

Søk hjelp!

Ifølge Frode Thuen oppsøker omtrent en av tre profesjonell hjelp i en bruddfase. Både han og gestaltterapeut og samlivsterapeut Nina Sontum mener mange kan ha utbytte av å oppsøke en terapeut.

- Hvis man er veldig i ubalanse og er veldig offer, så vil jeg anbefale en terapeut for å løfte blikket litt. Vær særlig på vakt hvis du bare ser alle feilene til partneren, advarer hun.

Oppbyggende aktiviteter

Det er også mye du kan gjøre uten terapeutisk hjelp.

- Ivareta deg selv og trøst deg selv med at det er en overgang. Unngå å være helt alene når du er veldig tungsindig. Prøv å gjøre oppbyggende aktiviteter, og flytt fokus litt, råder Sontum.

Vær åpen

Det kan også være mye god terapi i å snakke med noen som er nær deg.

 Vær åpen, og innrøm at du trenger noen å spille på lag med, enten det er foreldre eller venner. Mange har en følelse av at de ikke vil belaste noen og er for stolte, men er du i en livskrise, må du benytte deg av den hjelpen som finnes og prøve å utløse den. For mange kvinner faller det naturlig, men ofte ikke for menn. For menn er det gjerne en utfordring å vise seg sårbar og gjøre seg tilgjengelig for støtte fra omgivelsene, forteller Thuen.

Dropp fasaden

Han mener også at det er viktig å tørre å kjenne på følelsene.

- Tillat deg å være lei deg. Det å innrømme at dette er fryktelig tøft og på grensen til hva du kan takle, gjør at du bruker mindre energi på å opprettholde en fasade. Bruk heller energien det på det du må, som å håndtere jobb og unger, råder samlivsterapeuten.

Lykkelig skilsmisse?

- Finnes egentlig den lykkelige skilsmissen?

- Det går an å være gode venner og gå gjennom et brudd som er ganske ryddig, men det er ikke det typiske. Det typiske er at det er smertefullt, så er det fint om man i forlengelsen klarer å få til et godt samarbeid. Å ha et all right forhold er absolutt bra for barna. Omtrent to tredjedeler klarer i løpet av et år eller to å få til et all right samarbeid. De som ikke klarer det sliter mest, og barna er mest utsatt.

25 tips til selvstøtte under bruddet:

1. Vær åpen om situasjonen din, slik at du slipper å bruke energi på å late som.

2. Snakk om hvordan du har det med noen du stoler på.

3. Velg praktiske løsninger som er best for din familie. Det finnes ikke fasitsvar. Det som er best for deg er ofte også bra for barna.

4. Våg å kjenne på følelsene dine og tillat deg selv å være lei deg.

5. Vær åpen om at du er lei deg til barna, men unngå å belaste dem med for mange detaljer. Vis at du kan ta ansvar for deg selv.

6. Våg å ta imot hjelp fra dem rundt deg. Det kan for eksempel være lurt å be en venn være med når du skal gå gjennom og sortere tingene.

7. Forsøk å skape et godt samarbeid med ekspartneren. Vær raus!

8. Informer om situasjonen på jobben din, uten å blottlegge deg. Det kan være rom for andre arbeidsoppgaver og mer fleksible arbeidstider i en periode.

9. Sykemeld deg en periode, hvis du føler at det er nødvendig. Men unngå å være sykemeldt i lang tid.

10. Sov gjerne på ulike rom til dere flytter fra hverandre. For mange er det enklere med klare rammer.

11. Ta en dag om gangen og ikke se for langt fram. Husk at smerten ikke varer evig.

12. Unngå å haste inn i et nytt forhold, slik at du ikke får tid til å bearbeide.

13. Skriv ut problemene! Det er god terapi. Skriv dagbok eller brev du ikke sender. Du kan ta det frem igjen etter noen uker og se at utfordringene allerede har endret seg litt.

14. Unngå å planlegge barnefordelingen i den mest intense fasen. Gi samarbeidet tid!

15. Løft blikket, brett opp ermene og tenk at du klarer det. Du blir påvirket av hvordan du fokuserer.

16. Sørg for at barna har det best mulig. Det er også godt for deg. Hvis du føler at du mestrer foreldrerollen godt, kan det være en god trøst.

17. Se hva du selv har bidratt med i bruddet. Raseri mot partneren styrker ikke samarbeidet.

18. Normaliser det som skjer. Du er ikke alene om dette. Det skjer med bortimot halvparten av alle par med barn.

19. Ta ansvar for egne behov, og finn ut hva som er godt for deg. Bestill massasje, eller gå en tur i skogen.

20. Unngå å isolere deg – det kan føre til depresjon.

21. Se det positive i at du får en ny start. Det er en grunn til at det ble et brudd.

22. Flytt gjerne fokus ved å være en ekstra god mamma og pappa. Benytt muligheten til å kose, være nær og leke med barna. Det er bra for både deg og dem.

23. Snakk med andre i samme situasjon. Enkelte kommuner, familievernkontorer og Modum Bad arrangerer "Fortsatt foreldre"-kurs som støtte under samlivsbrudd.

24. Oppsøk gjerne en profesjonell, enten det er for å få hjelp til dine følelser eller for å styrke samarbeidet med ekspartneren.

25. Vær åpen for en ny partner når du kjenner deg klar for det. Det er godt for den psykiske helsen.

Kilder: Psykolog Frode Thuen og gestaltterapeut Nina Sontum

Denne saken ble første gang publisert 21/05 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.