Disse ullbodyene er best i test

Av alt ulltøy er undertøyet det viktigste når man skal kle barna varme i høstkulden. Derfor har vi testet åtte bodyer i ull.

Foreldre&Barn har fått Sifo, Statens institutt for forbruksforskning, til å teste åtte av sesongens ullbodyer. Sifo har vurdert hvor godt de tåler vask, slitasjemotstand, om de lett begynner å nuppe og om de klør.

Etter fem vask i vaskemaskin hadde ingen av bodyene synlige nupper.

- De fleste bodyene så svært fine ut etter vask og tålte dette godt, forteller Sara Almgren, testansvarlig hos Sifo.

Krympet i vask

Bodyen Tipsy by Janus, endret imidlertid utseende etter vask, og ifølge Almgren kunne man se på sømmene at den hadde krympet. Det var flere av bodyene som krympet, selv om dette ikke var direkte synlig.

Både Tipsy by Janus og Bånsulls body er i en ull-silkeblanding. De øvrige er 100 prosent ull.

Kun håndvask

Valget mellom hånd- eller maskinvask, avhenger av både kvaliteten på vaskemaskinen og håndvasketeknikken. Bodyene fra Bånsull og Nøstebarnet er kun godkjent for håndvask, men etter Sifos vurdering, var det i dette tilfellet allikevel best å vaske dem i vaskemaskin på ullprogram.

Almgren påpeker at det ville ha blitt vanskelig å sammenligne håndvaskede bodyer med maskinvaskede, siden kvaliteten på håndvasken avhenger veldig av hvor god du er til å håndvaske.

Men maskinvask er ikke et generelt råd til forbrukerne. Begge bodyene ble vasket med et eget spesialvaskemiddel for ull som selges sammen med bodyene.

- I manualen til vaskemaskinen som ble brukt i testen, spesifiseres det at ullvaskeprogrammet er for håndvaskbare plagg, sier Almgren.

Ullprogram varierer

Nøstebarn skriver på sine nettsider at mange erfarer at det går fint å vaske plaggene fra Nøstebarn på ullprogram i vaskemaskin, men at dette skjer på eget ansvar fordi ullprogrammene varierer fra maskin til maskin.

Årsaken til at to av bodyene kun er godkjent for håndvask, er at de er laget av ubehandlet ull. Fordi ullfibre er belagt med skjellstruktur, kan de lett filte eller tove seg i vask.

Mye av ullen som selges i dag, er kjemisk behandlet for at den skal filte seg mindre i vask. Behandlingen er permanent og hindrer skjellene i å filte seg inn i hverandre.

Dette kan også bidra til at garnet nupper mindre.

Skeptisk til preparering

- Det kan virke som et pluss at bodyene er godkjent for vaskemaskin, men felles for alle disse ullplaggene er at de er kjemisk preparerte. Dette påvirker ullens egenskaper fordi plaggene inneholder et preparat som ligger som en hinne utenpå ullfibrene. Vi er skeptiske til slike kjemiske behandlinger, spesielt på plagg som brukes innerst mot huden, og som er tiltenkt små barn, sier Jannecke Riisøen i Nøstebarn.

Bodyene fra Janus, Cubus, Devold og Joha kan alle vaskes på 40 graders ullprogram.

- Det er en fordel at plaggene kan vaskes på 40 grader i vaskemaskin fordi dette er plagg som kan bli ganske skitne. Det kan være vanskelig å få bort flekker på 30 grader, sier Almgren.

Slitasjetesten sier noe om hvilken motstandskraft garnet har mot slitasje.

Slitasjetesten

Desidert best i forhold til slitasje var bodyen fra Bånsull. Det tok over tre ganger så lang tid før det oppsto trådbrudd i bodyen fra Bånsull sammenlignet med bodyen Tipsy fra Janus, som gjorde det dårligst i slitasjetesten.

De fleste bodyene fikk også en del nupper under slitasjetesten.

Unntaket var bodyene fra Devold og Cubus. De fikk kun noen små nupper. På Cubus' body ble de slitt bort i løpet av testen. Dette bildet ble også bekreftet av resultatene fra nuppdannelsestesten.

Alle stoffprøvene ble tumlet i et kammer med fremmede fibre i en time. Her ble det minst nupper på prøvene fra Devold, Cubus og Janus.

Ull under mikroskopet

Fibertykkelse ble målt ved at prøver fra bodyene ble vurdert i et mikroskop.

Alle ullplaggene har en fibertykkelse som ligger innenfor vanlig fiberfinhet for fin merinoull.

Finest ullfiber hadde Bånsull og Tipsy by Janus. De tykkeste fibrene var å finne i bodyen fra Nøstebarn, men det er ikke store forskjeller mellom bodyene.

- Generelt kan man si at jo finere ullfiber bodyen har, dess mindre er risikoen for at den klør. For de som har svært følsom og sensitiv hud, kan imidlertid ull klø uansett fiberfinhet. De testede bodyene er veldig myke og kan brukes av de aller fleste, understreker Almgren.

Slik testet vi ullbodyene

Statens institutt for forbruksforskning, Sifo, har på oppdrag fra Foreldre & Barn utført en sammenlignende test av åtte ullbodyer. Prøvene ble samlet inn i månedsskiftet juni/juli direkte fra produsentene. Resultatene gjelder kun for prøvet materiale.

DETTE BLE TESTET:

Vask

Produktene har forskjellig vaskeanvisning når det gjelder vasketemperatur og tørkemetode. Noen har merknader om håndvask. For å begrense variasjonen i vaske- og tørkemetode, valgte Sifo å vaske alle bodyene separat i en Miele Novotronic W 307 husholdningsmaskin. Plaggene ble vasket på ullprogram for håndvaskbare plagg, på 30 eller

40 grader i henhold til vedlikeholdsmerkingen.

Bodyene ble vasket i fem omganger, hver gang sammen med fyllmateriale i polyester. Etter femte vask ble samtlige bodyer lagt flatt for å lufttørkes. To av plaggene, bodyene fra Nøstebarn og Bånsull, ble vasket med et eget vaskemiddel for ull- og silke som ble sendt inn sammen med prøvene. De øvrige ble vasket med Milo ullvaskemiddel.

Benyttet vaskemetode er en egen metode utviklet av Sifo. Den er ikke i henhold til standarden.

Dimensjonsendring etter vask

Resultatene ble sammenlignet med veiledende krav i NS 3390:1997. I testen ble dimensjonsendring (for eksempel krymping) målt etter fem vask.

Slitasje

Slitasje ble testet etter Martindalemetoden: NS-EN ISO 12947-2. Prøver fra bodyene ble utsatt for omdreininger mot et vevd ullstoff. Ved brudd på en tråd i prøven, stopper testen.

Fibertykkelse

Fibertykkelse ble målt i mikroskop iht. ISO 137. Generelt gjør finere ullfibre at risikoen for at plagget klør blir mindre. Alle ullplaggene har en fibertykkelse som ligger innenfor vanlig fiberfinhet for fin merinoull.

Nuppedannelse

Prøvene ble tumlet rundt i 60 minutter i et kammer sammen med fremmedfibre. Nuppedannelsen ble målt på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er ingen nupper, mens 1 er svært kraftig nuppedannelse. Fotografisk skala iht. ASTM D 3512:2002 ble brukt ved bedømmelse. Flere ganger i løpet av testen ble det observert at prøvene hengte seg opp eller ble liggende på bunnen av kammeret. Dette kan ha hatt innvirkning på resultatet, mest sannsynlig i form av mindre nupper.

Resultatene fra nuppetesten ble imidlertid bekreftet av observasjoner fra slitasjetesten. På bakgrunn av mulig usikkerhet i resultatet, valgte vi å vektlegge nuppedannelse med bare ti prosent i totalkarakteren.

Karakterene

I de ulike testmomentene er det gitt karakterer fra 1 til 6, hvor 6 er best. Karakterene er gitt av Sifo på oppfordring fra Foreldre & Barn. I totalkarakteren er fibertykkelse, dimensjonsendring og slitasjemotstand vektet med 30 prosent hver. Nuppedannelse er vektet med 10 prosent. Vektingen av de ulike testmomentene er gjort av Foreldre & Barn i samråd med Sifo.

Alle priser er cirkapriser.

Denne saken ble første gang publisert 08/11 2010, og sist oppdatert 28/06 2017.