Fødsel
- Èn av dem har jeg født, og èn av dem har jeg fått
Venninnene Bodil og Kristin var begge gravide. Da Kristin døde etter fødselen, ble Bodil og mannen plutselig foreldre til en jente til.
Jeg er selvfølgelig like mye mamma for begge jentene. Å ta over et barn er en helt annen måte å bli mamma på, men følelsene for barna er de samme, forsikrer firebarnsmor Bodil Fowler (44). Nesten fire år etter at hun tok til seg venninnens nyfødte datter, Elisabeth, er alle i familien sikre på at avgjørelsen var den rette.
Et familieprosjekt
Da Kristin døde, hadde Bodil selv en nyfødt datter, Amelia, som nå er 3 ½. Brått ble hun mamma til to nyfødte jenter, samtidig som hennes beste venninne døde. Pappa Ralph sa resolutt ja til å ta til seg et ekstra barn, og storebrødrene Nicholas (19) og Philip (17) jublet over å få to småsøstre istedenfor én. Alle var skjønt enige om at de ønsket å bli en firebarnsfamilie. Likevel var det en tøff periode som ventet dem. De er ikke de eneste som er en storfamilie. Kamilla Hilmen har fått fem barn på 3,5 år.
Som tvillinger
De to jentene er født med to måneders mellomrom og vokser nærmest opp som tvillinger på Rykkinn i Bærum. De deler alt fra hårstrikker til klær og soverom. Det første de spør om når de våkner, er hvor den andre er. De sovner i hver sin rosa jenteseng. De er sjelden langt fra hverandre, selv om de er forskjellige av både utseende og temperament.
- Vi er bestevenner, forklarer de på spørsmål om de er gode venner. For anledningen er de også likt kledd. Bodil husker ikke så mange detaljer fra det første leveåret deres. Gledene var mange, men stressnivået var også høyt. Foreldrene har mange tanker rundt den store avgjørelsen. Men noe er helt sikkert, sier mamma Bodil og pappa Ralph: De har ikke angret én dag. En tung tid Elisabeth ble født over tre måneder for tidlig. Den biologiske mammaen hennes, Kristin Danielsen, døde av svangerskapsforgiftning da babyen var 7 uker gammel.
- Kristin var verdens stolteste mamma. Elisabeth er et høyt ønsket barn, sier Bodil stille. I dag tenker hun at tiden har jobbet for dem, at det har gått seg til. Å bli firebarnsmamma i en alder av 40, med ett prematurt barn og en rettssak for å få tildelt foreldreretten, var tungt. Hvert år fødes rundt 4.400 barn for tidlig i Norge. Et av dem er Lukas som kom til verden i uke 25.
Lille Armand kom til verden i uke 31, mens mamma Katrine Strøm var på ferie i Frankrike.
- Jentene er mine!
Hjemme i sofaen i Bærum er det etter hvert blitt trangere om plassen, men det er mye kjærlighet og latter i lufta. Philip har, uten at mamma hadde rukket å be ham om det, hentet småsøstrene i barnehagen. Han og storebror
Nicholas kaster de to sprudlende jentene opp i lufta og lar dem klatre opp på seg. De små deler gladelig boller og sukkererter med brødrene. Fremdeles får Bodil spørsmål fra kjente og bekjente om hvilket barn som er «hennes»? Hver gang blir hun like oppgitt.
- Jeg pleier så si at én av dem har jeg født, og én av dem har jeg fått. Begge jentene er mine, sier Bodil.
- Tenk om Elisabeth skulle høre at hun ikke er min. Hun har vært vår siden vi fikk henne. Jeg er mammaen hennes og vil alltid være det. Det er ingen forskjell på jentene mine. Samtidig er Elisabeth klar over at hun har en mamma til, som har født henne. Vi pleier å si at mamma Kristin følger med på begge jentene fra ei stjerne. Elisabeth er for liten til å skjønne alt, men Bodil og Ralph er klare til å fortelle og forklare underveis.
Pappa Ralph: - De er mine jenter, begge to. Sånn har jeg følt det hele tiden. Jeg er like engstelig og like glad i dem begge. De er en gavepakke! Bodil får ikke takket mannen og sønnene nok, i tillegg til andre i familien som stiller opp.
- Sammen med Ralph og gutta klarer vi hva som helst. Vi er et godt team! erklærer hun lykkelig.
Kristins eget ønske
Kristins høyeste ønske var at Bodil og familien hennes skulle overta barnet dersom noe skjedde med henne. Det hadde hun også uttalt til en offentlig person fra Bærum kommune, som hadde spurt henne da hun var på sykebesøk. Vedkommende skrev ned ønsket, noe som skulle vise seg avgjørende for hvem som ble tildelt foreldreretten. Kristin og Bodil hadde kjent hverandre i ti år. De jobbet sammen og ble raskt bestevenner.
Kristin hadde lyst på barn, og Bodil ønsket en attpåklatt. Fordi Kristin var lesbisk, valgte hun å reise til Danmark for å gjennomgå IVFbehandling. Bodil fulgte venninnen til Danmark, og på det tidspunktet var hun nettopp blitt gravid selv.
Også Ingrid Skogrand valgte å få barn med donor i Danmark.
- Vi lå på et hotellrom og la planer for barna våre. Vi hadde termin med bare noen ukers mellomrom og var helt i skyene begge to, minnes Bodil. Kristin spurte til og med mannen til Bodil, Ralph, om han kunne tenke seg å være en farsfigur for barnet hennes. Det takket han ja til med glede.
- Kristin og jeg lovte hverandre at barna skulle vokse opp som venner, sier Bodil. Og det er akkurat det de er blitt.
- Vi er trygge på at det er dette Kristin ønsket for datteren sin, sier Bodil, og kikker på de to 3-åringene sine. For øyeblikket er de to jentene mest opptatt av at det er kommet brunsnegler i hagen.
To døtre til jul
Høsten for fire år siden ble Kristin lagt inn på Ullevål sykehus med alvorlig svangerskapsforgiftning. Da babyen hadde vært 25 uker i magen, ble den tatt med keisersnitt. Elisabeth veide da 820 gram.
- Kristin var oppegående noen dager etter fødselen. Så gikk hun inn og ut av koma i sju uker, forteller Bodil.
Da Kristin døde, var Bodil én av dem som holdt henne i hånda. Det var flere som ønsket å gi Elisabeth et hjem etter dødsfallet. Men Tingretten besluttet at det var Bodil og familien som var best egnet som omsorgspersoner.
Dermed ble de tildelt foreldreansvaret.
- Vi ville at Elisabeth skulle vokse opp sammen med Amelia. Det var mange følelser på én gang. Jeg var høygravid og mistet bestevenninnen min. Og så fikk jeg plutselig en datter til, sier Bodil. Da Kristin døde, ble Bodils familie
oppnevnt til beredskapshjem i påvente av rettsavgjørelsen. Bodils egen fødsel ble satt i gang 2 ½ uker før termin for at hun skulle være klar til å ta imot Elisabeth.
De var akkurat kommet hjem med Amelia da Elisabeth kom hjem til dem. Jula ble feiret med to nye babyer i hus, og i romjula falt kjennelsen i tingretten.
Behandles ulikt
- Vi har vært i tvil. Selvfølgelig har vi det. Det er et stort ansvar å få et ekstra barn, sier Bodil ærlig. Men det gikk ikke lang tid før familien tenkte på Elisabeth som sin egen. Jentene var ikke samkjørte i verken spising eller soving i begynnelsen. Amelia ble ammet, Elisabeth fikk morsmelk på flaske. Bodil forsøkte å amme henne også, men hun var for svak til å suge. Også i dag har jentene sine ulikheter, og Bodil tenker mye på hva som er arv og hva som er miljø.
- Vi behandler dem ulikt fordi de er forskjellige på mange områder. For eksempel har de ulikt temperament, og den ene trenger tydeligere grenser enn den andre. Noe de har felles, er at de som regel tenker på søsteren sin før seg selv, forteller Bodil.
- Den ene elsker rosa og dukker, den andre vil helst kjøre lastebil, fortsetter hun.
Biologisk mormor
Elisabeth har trolig ikke tatt skade av å bli født for tidlig. Astmaen som hun slet med i begynnelsen, er borte. Fordi Bodil og Ralph ikke har adoptert Elisabeth, arver hun sin biologiske mor, som var enebarn. Hun har også rett til å ha kontakt med familien på morssiden, blant andre sin biologiske mormor, som bor i nærheten.
Hjemme står pianoet etter Kristin, sammen med skulpturene og bildene hennes.
- Dette skal Elisabeth ha med seg når hun en dag flytter hjemmefra, sier Bodil.
Arven på sparekonto
Bodil og Ralph understreker at de ikke er blitt foreldre til Elisabeth for å tjene på det. Alle pengene Elisabeth arvet, har de satt inn på en egen sparekonto til hun blir voksen, og alle gjenstandene er plassert i et lager. Samtidig er det ingen tvil om at det har kostet familien mye i kroner og øre å få to istedenfor én jente. Plutselig trengte de større bil, tvillingvogn og dobbelt sett av alt. De mottok ingen økonomisk støtte til dette, slik tvillingforeldre gjør. De
fikk heller ingen tilleggspermisjon, selv om Elisabeth er prematur og ikke kunne begynne i barnehage før etter fylte 1 år. I mellomtiden byttet Bodil og Ralph på å være hjemme med henne.
- Men familielivet går rundt. Jentene er en stor bonus for familien, fastslår ekteparet.
- Tenker dere at dere er snille som har tatt til dere Elisabeth?
- Nei. Vi gjorde det som føltes riktig for oss. Det er vi som er heldige som har fått en datter ekstra.
Les også:
Så forskjellig kan magen se ut etter fødsel.
9 ting du sverget på aldri å gjøre helt til du selv fikk barn.
Iselin (22) ble gravid igjen rett etter fødselen
Rosen du ikke skal gi til barna.
Denne saken ble første gang publisert 10/11 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.