10 tips til den første tiden med den nyfødte

Du har gått til innkjøp av seng, vasket alle de bittesmå klesplaggene og stablet en hel haug bleier ved stellebordet på badet. Alt er i teorien klart, men hva hvis ammingen ikke går like glatt for seg som du håper? Hvordan trøster du egentlig et gråtende barn? Og hvordan kommer du deg gjennom flerfoldige netter uten søvn?

Informasjonsmedarbeider i Ammehjelpen, Anne Sigstad, og daglig leder for Familieklinikken på Majorstua i Oslo, jordmor Lena «Mille» Milling, gir deg 10 tips som kan være til hjelp i de første dagene etter fødsel.

1. Ha realistiske forventninger

Å bli mor eller far er en av de største omveltningene et menneske vil kunne oppleve i løpet av livet, mener Sigstad. Hun forteller at forandringen kan komme som et sjokk på noen nybakte mødre.

- Selv om du kan være forberedt på fødselen, vet du aldri hvordan du vil reagere eller hvordan du vil føle deg etter at barnet er født. Det er sjelden at alt blir som man tror. En barselkvinne har mange hormoner i sving, og greier ikke å forbedrede seg på hvor sårbar hun er etter fødselen, forteller Sigstad.

Hun mener at det kan være greit å beskytte seg selv mot omverdenen de første dagene etter fødselen, slik at familien får tid til å knytte bånd og komme til ro.

- En fersk mor kan være veldig sliten de første dagene etter fødsel, så det skal ikke være fullt hus fra dag én. Far kan gjerne være den som tar ansvar og sier til ivrige besøkende at de må vente noen dager før de får besøke nurket. Det er viktig at familien får ro til å knytte bånd, og at mor får tid på seg til å komme i gang med ammingen, sier Sigstad.

2. Den første melken

Dersom fødselen har vært ukomplisert og babyen er frisk og fullbåren, kan ammingen starte med det samme barnet er født. Da blir babyen lagt på mors mage, og vil ideelt sett finne fram til brystet på egenhånd.

- Det er fint om det er ro i fødselssituasjonen og om mor og far får være alene sammen med babyen for å se om ammingen kommer i gang, med mulighet for å tilkalle hjelp. Mange har behov for veiledning, sier Sigstad.

Hun forteller at i de tilfeller hvor mor og barn har vært adskilt rett etter fødselen, kan den første ammesituasjonen gjenskapes med babyen hud mot hud på mors mage, så snart mor og barn er klare for det.

- Det første døgnet kommer det bare noen dråper med råmelk for å smøre tarmen til babyen, slik at fordøyelsen kommer i gang, sier Sigstad.

3. Såre, ømme og melkesprengte bryster

Sigstad forteller at de fleste kvinner opplever å få ømme og sprengte bryster når melken melder sin ankomst – gjerne mellom andre og fjerde dag etter fødsel. Barnet kan få problemer med å få tak i bryster fordi det er så stramt, og da er det viktig at mor klemmer ut noe melk på forhånd.

- Få noen på avdelingen til å sjekke at babyen har riktig tak på puppen, slik at det ikke blir sårt. Det største problemet i starten er gjerne såre brystvorter, sier hun.

Ifølge Sigstad kan du raskt støte på utfordringer hvorvidt gjelder amming, såfremt du ikke får riktig veiledning fra start.

- Mor bør forsøke å være på barselavdelingen til melken har kommet og ammingen er i gang. Det kan gå tre-fire dager før det skjer, men noen steder blir man sendt hjem etter bare to. Det er dessverre ikke noe system i det norske helsevesenet som ivaretar mor etter hjemkomst, og hun er i stor grad overlatt til seg selv, forteller Sigstad.

Hun poengterer at det er viktig å søke hjelp med én gang, dersom du får problemer med ammingen.

- Amming skal ikke være vondt. Dersom du har såre brystvorter og barnet bare gråter må du dra tilbake til fødeavdelingen eller oppsøke helsestasjonen. Da kan du få hjelp, sier Sigstad.

4. Amming døgnet rundt

Den nyfødte trenger jevnlige måltider gjennom hele døgnet. Ifølge Sigstad er det ingen regler for hvor ofte du skal amme, men et minimum kan sies å være 10-12 ganger i døgnet i starten.

- Det kan være så ofte som en gang i timen, men ikke se på klokka når det kommer til amming. Et nyfødt barn har ligget månedsvis i magen din og kontinuerlig fått næring gjennom navlestrengen - det er ikke vant til å vente på mat, forteller Sigstad.

Hun råder nybakte mødre til å amme babyen så snart den viser tegn på sult.

- Babyen kan lage små grynt, være urolig, bevege på seg eller slikke seg rundt munnen som tegn på at det vil ha mat. Mange har lett for å vente til babyen gråter, men da har barnet allerede lenge forsøkt å fortelle at det er sultent, sier Sigstad.

For å gjøre nattammingen enklere, foreslår Sigstad å ha barnets seng rett ved din egen, eller å ha babyen i samme seng som din egen.

- Babyen har en veldig liten magesekk og i tillegg er morsmelk svært lettfordøyelig, så det skal ikke gå så lang tid mellom hver gang du ammer. Dersom du har et søvnig barn som heller vil sove enn å spise, må du innimellom vekke det slik at det får i seg nok mat. Og så trenger du ikke gå og vente på at babyen absolutt skal rape mellom hver skvett – det er overfokusering på slike detaljer som kan gjøre ammingen til et ork, forteller Sigstad.

Les også: Unngå hurtigslanking etter fødselen

5. Det første badet til den nyfødte

På sykehuset vil de vise deg hvordan du skifter bleier, bader barnet og rengjør navlen. Et barn kan bades i badekaret på stellebordet eller i en stor vask. Milling råder deg til å starte med å fylle på kaldt vann, for å deretter helle i varmt. Da unngår du at badevannet blir for varmt – det skal nemlig tilsvare kroppstemperatur.

- Du kan måle temperaturen på vannet ved å bruke håndleddet der huden din er tynn, eller gå til innkjøp av et badetermometer. Nyfødte babyer trenger ikke bade mer enn én gang i uken. For mye bading kan medføre tørr hud hos babyen. Det kan være lurt å bruke en fin badeolje i vannet, og en mild såpe, forklarer Milling.

Hun forteller at det er vanlig å rense navlen med klorhexidin eller pyricept, og at det går helt fint å la babyen bade før navlen har falt av.

- Men ikke la navlestumpen ligge under vann og bli oppbløtt. Hvis det skjer, skal den tørkes ekstra godt etterpå. Navlestumpen vil falle av etter en uke eller mer, sier Milling.

Les også: Dette skjer på seksukerskontrollen

6. Avføring og bleieskift

Ifølge Ammehjelpen.no er den nyfødtes første avføringer grønnsvarte, seige og kalles mekonium eller barnebek. Når babyen etter hvert får melk, er avføringen vanligvis grønnlig brun, halvt flytende og hyppig. Iblant kan den være lysegrønn, komme plutselig og med voldsom kraft.

Hos morsmelkernærte babyer vil avføringen etter hvert få en gul-oransje farge, lukte syrlig og ha konsistens som sennep. Barnet bør på dette tidspunkt ha 5-6 våte bleier i løpet av døgnet.

Ammehjelpen.no opplyser videre om at avføringen til morsmelkernærte barn på et senere tidspunkt kan komme flere ganger daglig, eller med opptil 12-14 dagers mellomrom. Begge ytterpunktene skal visstnok være normale.

Les også: Alt du bør vite om babyens avføringer

7. Babyer gråter ofte

Milling forklarer at barn kommuniserer gjennom gråt. Skrikene forteller om de er sultne, varme, trenger bleieskift eller bare vil bli holdt.

- Det kan komme som et sjokk på noen nybakte foreldre at babyer gråter mye. Noen gråter mer enn andre, høyt og skjærende, mens andre bare ynker seg, forklarer jordmoren.

Hun poengterer at foreldrene må ta seg tid til å bli kjent med den nye verdensborgeren, slik at de etter hvert lærer dens behov å kjenne.

- Etter hvert vil dere høre forskjell på gråten og slik forstå om det handler om sult eller trøtthet, for eksempel. De fleste små babyer har dessuten en periode på dagen da de skriker mer enn ellers, og ofte er dette på ettermiddag eller kveld, sier Milling.

8. Søvnmangel

I begynnelsen må mor amme om natten, og dette kan resultere i søvnmangel. Er du blant de heldige som kan sove hvor og når som helst, bør du innhente noen timer på puta mens barnet sover. Dersom du ikke klarer dette, bør du ha noen i nærheten som kan avlaste deg når søvnbehovet blir akutt.

- Noen nyfødte sover mye på dagtid og har våkentid på kvelden og om natten. Andre sover godt om natten, men har kortere og mer urolige soveperioder om dagen. Alt dette er normalt, men etter hvert bør babyen skjønne forskjell på dag og natt slik at alle får best mulig nattesøvn, og dette må foreldrene hjelpe til med, sier Milling.

Les også: Dette har dere krav på etter fødsel

9. En involvert og hjelpsom pappa

Milling forteller at far kan gjøre alt som har med barnet å gjøre, sett bort i fra ammingen. Han kan i tillegg legge forholdene til rette for mor, og støtte henne dersom det er behov for oppmuntring.

- Å bli foreldre er en stor overgang for parforholdet. Det er viktig at babystellet blir et teamwork, og at mor og far hjelper hverandre, sier Milling.

Ammehjelpen.no har listet opp noen forslag til hva den nybakte pappaen kan gjøre:

• Tilbringe tid med barnet: Lær deg å tolke signalene til barnet slik at du vet når det er opplagt til å leke, eller når det trenger hvile.
• Skift bleie og stell barnet: Du kan skifte bleier og bade barnet når det trengs. Finn ut hva barnet liker; babymassasje, en spesiell måte å bli strøket, lekt med eller båret på. Alle barn er forskjellige, så finn ut hva ditt liker.
• Hjelp mamma med det praktiske: Du kan hjelpe mor med å holde barnet mens hun setter seg i en komfortabel stilling, gi henne puter, kluter eller drikke (de fleste blir tørste når de ammer).
• Gjøre husarbeid: En nybakt mor trenger mye hvile for å komme seg etter fødselen. Dersom hun strever med melkeproduksjonen, har hun spesielt behov for godt med hvile, mat og drikke.

10. Finn roen hjemme

Milling poengterer at barnet kommer først, og at mor og far må sette sine egne behov til side for en periode.

- Dagens kafékultur er hyggelig, men det er ikke sikkert at det er til det beste for barnet å farte ute hver dag. Mange nybakte foreldre stresser for mye; de skal på babysvømming, barnesang og barselgruppe, men det er gjerne foreldrene som har mest glede av dette, sier hun.

Ifølge Milling er det viktig at foreldrene tar seg tid til å finne roen og kose seg med den nyfødte.

- I starten må dere ta det med ro og finne rytmen hjemme. Lær for eksempel babyen å sove i sin egen seng også på dagtid, slik at dere ikke må ut og tråkke hver gang barnet skal sove, råder jordmoren.

Denne saken ble første gang publisert 30/01 2010, og sist oppdatert 11/04 2018.