Godt kosthold for baby - fra brystmelk til det første måltidet

Det er mye å huske på når babyen din skal ha mat. Vi følger dem hele veien fra den første melka til de begynner å spise selv.

Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn får morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene, og at ammingen opprettholdes gjennom hele det første leveåret, gjerne lenger.

Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes fram til 12 måneders alder.

Når spedbarnet er seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes.

Noen babyer kan ha behov for fast føde fra de er seks måneder, men introduksjon bør skje tidligst når de er fire måneder. Barn som ikke får morsmelk, kan introduseres til fast føde når de er rundt 4–6 måneder.

Les også: Dette bør du ikke gi til små barn

Introduser gluten gradvis

Helsedirektoratet mener også at gluten må introduseres gradvis mens barnet fortsatt ammes, og at det må varieres mellom grøt av ulike kornslag.

Kumelk kan brukes i mindre mengder i matlaging mot slutten av første leveår (ca. 10 måneder). Fra denne alderen kan barn også få noe yoghurt og syrnet melk, helst sammen med kornvarer, eller som dessert.

I andre levehalvår er det særlig viktig at kosten inneholder nok jern. Av hensyn til det anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt fram til barnet er rundt ett år gammelt, deresom det er behov for annen melk enn morsmelk.

Det anbefales bruk av jernberiket grøt, grovt brød, magert kjøtt og andre jernrike matvarer.

Les også: Derfor bør du lage hjemmelaget babymat

Et råd er også at alle spedbarn får daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle, og at spedbarn får vitamin D-tilskudd gjennom tran. Barn som ikke får tran, bør gis vitamin D-dråper.

Barn under ett år bør ikke få honning på grunn av faren for spedbarnsbotulisme.

Under ligger en komplett guide til de ulike stadiene i spedbarnsmatingen.

Kilder: Sunde børn, Helens bog om børn og mad – sådan får du dit barn til at spise av Helen Lyng Hansen, Gads Forlag, Barnekost.dk, Altomkost.dk og Helsedirektoratet.

Melk

Nærhet til barnet betyr mye den første tiden, enten du ammer eller gir morsmelkerstatning.

Amming er ikke alltid så lett, og kan by på mange utfordringer – her er de beste rådene til deg som gir barnet ditt melk, enten i form av bryst eller flaske.

Amming

1. Husk hud mot hud

Din varme kropp mot babyens nakne hud stimulerer babyens lyst til å sutte – og det setter i gang melkeproduksjonen hos deg. Vil du komme godt i gang med ammingen, kast klærne og plasser babyen (kun iført bleie) på brystet ditt under ei dyne.

2. Tøm brystet

La babyen tømme brystet ditt helt før du skifter side. Det sikrer at babyen avslutter måltidet med å få i seg den fete, gode melken – den kommer nemlig helt til slutt.

3. Rap!

Etter amming er det opp på skulderen for å rape. Ellers kan den lille få mye luft i magen, og det kan være vondt. Husk: Denne oppgaven kan også partneren din gjøre...

4. Glem faste ammetider

Legg heller merke til når den lille vil ha mat, og innrett deg etter det. Babyen lager gjerne suttebegevelser, søker brystet eller gråter. Ammer du da, vil melkeproduksjonen din tilpasse seg barnets behov.

5. Sett deg godt til rette

Når babyen først har sugd seg fast i brystet, kan det bli en stund til du «slipper fri» igjen. Velg en god stol å amme i, og stable deg godt opp med puter. Ha gjerne en skammel klar til å ha beina på. Da får du slappet ordentlig av.

6. Vend babyen mot deg

Barnets ansikt, mage og skuldre skal ligge vendt mot deg når du ammer. Sjekk at nesetippen er like ved brystvorten, slik at babyen bøyer hodet lett tilbake for å få tak. På den måten unngår du at babyen ligger skjevt, og dermed kan få vanskeligheter med å få ned melken.

7. Hvil deg

Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men det er viktig: Husk å slappe av og få sovet, slik at du holder melkeproduksjonen i gang. Ta en lur sammen med babyen om dagen, hvis det er vanskelig å få ro om natta.

8. Legg deg ned

Det krever litt øvelse, men hvis du kan ligge mens du ammer, kan du slumre litt mens babyen spiser seg god og mett. Gull verdt om natta!

9. Håndmelk etter amming

Tømmer ikke babyen brystet helt, kan det være en god idé å håndmelke ut resten etter måltidet. På den måten minsker du risikoen for at melkeproduksjonen stopper opp. Du kan også bruke en brystpumpe.

10. Ta pause midt i

Sutter barnet ditt ivrig og lenge, kan det være smart å ta en liten rapepause midt i ammingen. Det kan gi mageknip å forspise seg!

11. Bruk et ammeskjold

Et bryst som blir suttet i stykker er verken godt for deg eller for babyen. Da kan det redde ammingen, og spare deg for unødig smerte, om du avlaster brystet med et ammeskjold i en periode.

12. Utlign trykket

Rifter i brystvortene gjør vondt! Stikk en lillefinger inn i munnviken på den lille når det er på tide å slippe brystet - det utligner trykket og forhindrer et kraftig rykk i den følsomme huden.

13. Bruk en huske-klips

Høyre, venstre. Eller kanskje venstre, høyre ... hjeeelp! Har du også hukommelse som en gullfisk når det gjelder å huske hvilken side ungen spiste av sist?

Avslutt ammingen med å sette en klips i bh-en ved det tømte brystet, så har du styr på neste måltid. Det finnes også mange apper for dette formålet.

14. Økedager

Melkeproduksjonen i brystet reguleres av barnets sult. Etter hvert som barnet vokser og apetitten øker vil du oppleve såkalte økedager.

Dette er dager der barnet vil ha mat ofte, fordi behovet er større enn produksjonen. Ved å la barnet amme støtt og stadig vil melkeproduksjonen din stimuleres og øke.

15. Overskuddsmelk

Utpumpet melk avkjøles under rennende kaldt vann. Fersk morsmelk kan lagres inntil tre–fem dager i kjøleskap. Den kan også dypfryses, helst i porsjonspakninger, ved –18 °C. Nypumpet melk avkjøles og kan deretter fryses direkte oppå annen frosset morsmelk, for å samle opp en porsjon.

Dypfryst morsmelk holder seg i tre–seks måneder i dypfryser. Merk pakningen med dato. Opptint morsmelk holder seg i inntil ett døgn i kjøleskap, og må ikke fryses igjen. Smak på melken før du gir den til barnet hvis du er i tvil om ferskheten.

Før servering varmes morsmelken forsiktig opp i vannbad til maksimum 40 °C (ved høyere temperaturer ødelegges viktige immunstoffer).

Morsmelkerstatning

16. Du trenger ikke amme for enhver pris

Morsmelk er sunt, men det kan være en kamp å amme. En trøtt og utslitt mor er ikke det beste for en baby. Hvis det ikke går, og det tar gleden fra deg den første tiden, er det mye bedre å gi flaske.

17. Kok vann på forhånd

Barnet er sultent og vil ha mat nå! Gir du morsmelkerstatning på flaske kan det av og til føles som om tilberedningen tar uendelig lang tid.

Et tips kan være å koke opp vann til et døgn og oppbevare i kjøleskapeet. Da kan du raskt varme vannet opp til anbefalt temperatur, ofte 40 grader, blande i pulver og servere på null komma niks. Fast food for babyer.

16. Hold flaskebarnet

Gjør alltid flaskemåltidet til en hyggestund med samme nærvær og kroppskontakt som hvis du hadde ammet barnet ditt. Hold den lille i armene, se inn øynene og nyt hverandre.

17. Flaskehygiene

Skyll og fyll flaskene med kaldt vann straks de er tomme. Vask flaskene og smokkene godt med egen kost i varmt vann tilsatt oppvaskmiddel. Skyll deretter utstyret i varmt springvann.

Kok flasker og smokker i minst 5 minutter, og la de tørke under et rent håndkle.

Har du oppvaskmaskin, kan du vaske utstyret i den. Bruk høyeste temperaturprogram.

Sjekk at smokken på flaska er hel før du gir den til barnet.

Mos og grøt

Gradvis går barnet over på fast føde. Sørg for å gjøre det til en positiv opplevelse og bi babyen smaksprøver.

Når spedbarnet er seks måneder gammelt bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelk.

Babyen bør tidligst introduseres for fast føde ved fire måneders alder, og da kun med små smaksprøver.

1. Vent litt med fast føde

Fire måneder – så er babyen klar for smaksprøver? I prinsippet ja, men det er heller ikke noe vits i å starte for tidlig. Se på barnet: Følger han med stooore øyne gaffelens vei opp til munnen? Sett i gang! Ellers kan du godt vente litt, til babyen er klar.

Smaksprøvene med fast føde bør legges til en tid på dagen når barnet er våkent, slik at du kan følge med på det etter måltidet. Vent gjerne med å gi fast føde om morgenen. Ofte er barnet svært sultent og vil ikke finne seg i ny mat akkurat da.

2. Gå for milde smaker

Søtt, mykt og kremet. Slik er morsmelk – den eneste smaken og konsistensen barnet ditt kjenner til. Start med grøt og mos som også er mild på smak og har en myk konsistens. Bokhvetemel, rismel, maisgrøt eller potetmos er bra.

Når junior er kommet godt i gang, kan du gå over til mer grynete grøttyper og gjøre mosen grovere.

Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, moset potet eller moste grønnsaker som også kan blandes med morsmelk.

3. Ikke et helt måltid

Enten du velger grøt eller grønnsaker er det ikke snakk om å begynne med et helt måltid. En teskje er nok i startfasen. For å opprettholde melkeproduksjonen kan du gi den faste føden etter at barnet har fått morsmelk.

Når barnet har fått en teskje av den nye maten, øk til to-tre teskjeer de neste dagene. Deretter til noen flere teskjeer i samme måltid.

Dersom barnet er uvillig til å spise fast føde, er det best å vente noen dager. Tving aldri i barnet mat.

4. Regn med litt gris

Det kan virke som om ungen spytter ut igjen hele greia. Men ikke fortvil over all den grøten som havner på haka. Barnet er vant til å lage suttebevegelser, hvor tunga skubber utover i stedet for innover, og det tar tid å lære seg å gjøre det omvendt.

5. Bruk gjerne pulvergrøt

Det er litt mindre ergerlig når trutmunnen sier nei takk etter to skjeer, hvis tilberedningen bare består av å blande pulver og vann. Pulvergrøt for babyer er dessuten tilsatt jern og fett, som er viktig for babyen.

Lager du hjemmelaget bør du sørge for å bruke jernrike korntyper og tilsette passelig med fett selv. Varier mellom grøt av ulike kornslag i første leveår, slik at det ikke blir ensidig bruk av glutenrik hvete.

6. Samme meny i en uke

Variert mat er målet på lang sikt. Men når babyen skal lære å spise, er det en god idé å presentere én ny smak om gangen – og vente ei ukes tid med å prøve en ny.

7. Tynn ut

«Gulrotmos er da gulrotmos», tenker du kanskje. Men konsistensen har stor betydning for barnet ditt når det skal lære seg å spise.

8. Ta mini på fanget

Fra ammingen eller flaskegivingen er barnet vant til å være i mors lune favn når det skal spise. Bevar den trygge følelsen ved å servere måltidet mens du har barnet på fanget, inntil det er ca. seks måneder gammelt.

9. Bruk mimikken

«Se, nå åpner mamma munnen, det vil jeg også!» Når du med ansiktsmimikken viser babyen hva den skal gjøre når skjeen nærmer seg, blir det plutselig morsomt å herme.

10. Kjøp en myk plastskje

Er det nå så viktig hvilken skje du bruker? Ja, det kan gjøre en forskjell. En liten, myk skje i plast eller silikon føles bra mot de små gommene, er lettere å spise av og ikke så kald i munnen. God spiseopplevelse = god appetitt.

11. Smak på maten selv

«Mmm ... potetmos er deilig, ikke sant?» Denne setningen blir kanskje litt mer troverdig for barnet hvis du smaker på varene selv. Husk at barnet ditt speiler seg i deg.

12. Ikke hør på alle andre

Det kan føles litt sårt om det virker som om barna til de andre i barselgruppa spiser til den store gullmedalje, mens din egen baby nipper til maten som en fugleunge. Men husk at appetitt er individuelt, så prøv å ikke sammenligne.

Middagsmat

Når barnet skal begynne å spise mer som oss andre, blir det ekstra gøy å spise selv.

Hjelp barnet ditt til å bli trygg når hun eller han skal begynne å spise middagsmat sammen med dere. Og ta det forsiktig.

1. Suppler med grøt

Etter hvert som babyen har vendt seg til mos og grøt, er det gøy å gi barnet maten vi selv skal spise! Men det er en glidende overgang å venne seg til vanlig middagsmat, så begynn med å stikke litt pastaskruer, bønner og kokt brokkoli i babyens hånd, og gi mos i tillegg.

2. Fortsett med melk

Bryst eller flaske er fremdeles en viktig del av kaloriinntaket mens barnet ditt venner seg til «ordentlig» mat. Det er anbefalt å amme hele det første leveåret.

3. Gi barnet en skje i hånda

Du er kanskje ikke blitt matet på en stund? Gjør forsøket med kjæresten din, og du oppdager at det er en ganske sær følelse. Babyen har det på samme måte, så la barnet holde sin egen skje mens du mater.

4. Husk mellommåltider

Små mager blir fort fulle. Til gjengjeld er det snart plass igjen! Utnytt det ved å gi barnet ditt to-tre daglige, sunne mellommåltider. Litt ost, brødbiter med smør eller en halv avokado er godt å ha i bånn.

5. Gjør maten lett å tygge

Skjær maten i små stykker, og bruk mykt pålegg som smøreost, most avokado og små bananstykker på de første skivene. Da glir det lettere ned.

6. Server litt av gangen

Det kan være vanskelig for en liten tass å få oversikt over en hel tallerken full av forskjellige matvarer – i rikelige mengder. Server heller litt om gangen, og fyll opp igjen når tallerkenen er tom.

7. Spis sammen

Hyggelig stemning, prat og samvær gir lyst til å spise. Det gjelder babyen også! Prioriter å spise sammen som familie – slå av radio, tv og legg bort telefoner.

8. Respekter et nei

Sulten eller mett, du vet sikkert om du er det ene eller det andre. Den lille skal også lære å skjelne mellom de to følelsene. Hjelp barnet ditt på vei ved å respektere når hun har fått nok. Også selv om du skulle ønske hun bare kunne ta en skje til...

9. Tren på pinsettgrepet

Fristende, grønne erter og søte, gule maiskjerner er morsomme å fange med fingrene – og alle tiders til å øve pinsettgrepet. Det utfordrer finmotorikken, og hjelper barnet ditt med å lære å spise selv.

10. Gi «godnattgrøt»

En liten porsjon lun grøt før sengetid sikrer at den lille magen er full til natta. Så slipper du å bekymre deg om barnet har fått nok å spise eller ikke – og kanskje dere sover bedre også.

11. Bruk en barnegaffel

Det er ikke noe moro når maten hele tida triller av skjeen. Fra ni-ti måneder kan junior begynne å bruke barnegaffel, og se – den holder maten på plass heeele veien opp til munnen. En stor seier for en liten herre eller dame!

12. Tillat leverpostei i håret

Forestill deg at noen hele tida tørket deg rundt munnen mens du spiser. Det er ikke noe særlig, vel? Bruk en plastduk, et underlag under barnestolen og ei god smekke – og hold fingrene vekk fra den våte kluten til barnet ditt er mett og glad.

13. La barnet «hjelpe til»

Ut på kjøkkenet, ei tresleiv i hånda og opp i stolen for å spise. Det skal ikke så mye til før minsten føler seg som en viktig del av matlagingen. Dessuten gir det appetitt å hjelpe til!

14. Vær et godt forbilde

«Mmm...deilig saus pappa har laget!». Når du er positiv og viser begeistring ved bordet, får barnet lyst til å spise også.

Og det blir hyggelig for hele familien.

15. Slapp av ved måltidet

Det er dypt frustrerende når barnet ikke vil spise, men ikke sett himmel og jord i bevegelse for å lokke maten innabords. Det går seg til!

Denne saken ble første gang publisert 12/10 2015, og sist oppdatert 06/11 2017.