Premature barn
Slik foregår utviklingen til premature barn
Premature barn gir ikke like tydelige signaler som fullbårne barn.
Lær å tolke det premature barnet
Det premature barnet signaliserer styrke og at det klarer å holde seg stabilt og være i ro når:
- Det puster rolig
- Har en rosa hudfarge
- Har stabil metning og puls
- Ligger sammenkrøpet og avslappet i for eksempel lett søvn
Barnet viser sårbarhet og at det strever med å komme til ro når:
- Det puster uregelmessig med pustestopp
- Har puls – og metningsfall
- Er spent i kroppen og urolig i armer og ben
Barnet kan gjenvinne balanse ved at omsorgspersonene holder rundt (rammer inn) barnet og legger det stabilt i et sammenkrøpet leie.
Barnets adferd skal sees i sammenheng med ytre påvirkninger fra miljøet som:
- Lydnivå
- Lysnivå
- Aktivitetsnivå
- Lukter
- Synsinntrykk
- Hvordan barnet blir berørt og håndtert
En viktig oppgave er å redusere stress hos det premature barnet.
Foreldrene til premature barn har en større utfordring i samspillet med barnet sitt enn foreldre til fullbårne barn.
Atferden til premature babyer kjennetegnes ved generell umodenhet, og barna blir lett overstimulert. I tillegg er det vanskelig å få blikkontakt med dem, de gir svakere og mer forsinkede responser enn andre barn, og har færre ansiktsuttrykk.
- Foreldrene får færre og mer utydelige holdepunkter når de skal tolke om barnet for eksempel er trøtt, mett, sultent og lignende. Dermed er det også vanskeligere å gi barnet det de trenger når signalene er såpass vanskelige å tolke, sier helsesøster og NIDCAP observatør Hege Pettersen Sandtrø.
Les også: Slik skiller du kolikk og babygråt
Premature barn
Hun forteller at premature barn også får det hun kaller premature foreldre.
- Foreldrene er ikke psykisk, hormonelt, følelsesmessig eller praktisk forberedt på dette. Ofte føler de skuffelse og sorg, de er separert fra barnet sitt og må balansere mellom to intense psykologiske prosesser; tilknytning og sorg og redsel. Dette vil være med på å påvirke samspillet mellom dem og barnet, sier Sandtrø.
Som mor og far til et prematurt barn er det naturlig å kjenne på et stort spekter av følelser. Alt fra redsel, usikkerhet og sorg til ubeskrivelig takknemlighet og glede.
Ved prematur fødsel er det ikke alltid foreldrene får se barnet sitt før de besøker det på nyfødtavdelingen, og kontakten blir dermed mer sporadisk den første tiden.
- Mange er så redde for å gjøre noe galt eller å skade det lille barnet. Ved at vi som sykepleiere hjelper mor og far på vei til å tolke barnets signaler, blir de etter hvert de beste til det, sier sykepleier ved nyfødt-intensiv på Rikshospitalet, Ingvild Røysland Torvund.
Hun forteller at foreldre som tidlig lærer seg å snakke barnas språk, viser en større glede og trygghet i foreldrerollen.
- Når de får samspillsveiledning og lærer å tolke og forstå barnet sitt, bedres tilknytningen og dermed barnets vekst og utvikling, sier hun.
Les også: Slik forstår du babyspråk
Utvikling hos premature barn
Sykepleieren forteller at målene for veiledningen er å redusere stress og frustrasjon hos foreldrene, vise dem hvordan de kan lese og tolke barnets signaler og styrke foreldrenes begeistring for barnet.
- Det er også viktig å fokusere på barnets kapasitet, åpenhet og behov for samspill med sine foreldre og å styrke foreldrenes selvtillit og kompetanse som omsorgsgivere for barnet sitt, sier Torvund.
- Den jobben som gjøres på sykehuset med å lære foreldre å tolke og forstå barnet sitt slik at de kan handle ut i fra det de leser og være aktivt deltakende i barnets liv fra dag én, er med på å danne grunnlaget for familiefunksjonen videre, legger hun til.
Hun understreker at et godt samspill mellom foreldrene og barnet vil gi trygge barn som utforsker verden, lærer godt og vil ha all verdens muligheter fremfor seg.