melkeproteinallergi hos baby
Slik finner du ut om babyen er allergisk mot melkeprotein
Melkeproteinallergien kan forklare babyens smerter.
– Allergi mot melk er en av de vanligste matallergiene hos små barn, og oppstår først og fremst hos spedbarn og barn i småbarnsalder. Allergien rammer om lag to til tre prosent av norske barn i alderen 0-3 år.
Dette sier Ingvild Venås Roe til Klikk.no.
De aller fleste barn utvikler raskt toleranse, og noen er kvitt allergien allerede etter et halvt år.
– Hele 90 prosent av barna er kvitt allergien innen tre års alder, mens noen lever med allergien livet ut. Det er vanskelig å forutsi helt sikkert når man kan forvente at et barn vokser av seg allergien – hos enkelte skjer det relativt raskt, mens noen få lever med melkeallergi også i voksen alder, sier Roe.
Melkeallergi skyldes at immunforsvaret i kroppen reagerer på ett eller flere proteiner som finnes i kumelk.
– I kumelk finnes det over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos dem med melkeallergi. Noen er allergiske kun mot ett av proteinene i melk, mens de fleste har allergi mot flere, sier Roe.
Les også: Slik lindrer du barnets eksem
Symptomer på melkeproteinallergi
Det finnes i utgangspunktet en IgE mediert og en ikke-IgE mediert type melkeproteinallergi.
– Den IgE-medierte er mer alvorlig, mens den ikke-IgE-medierte nok er mest vanlig. Den IgE medierte formen slår gjerne ut på matvareallergitester i form av blodprøve eller prikktest ,og disse barna har gjerne også eksem og eller andre matvareallergier.
Det sier Barnelege i Aleris, Maria Bunæs.
Typiske symptomer kan være:
- uttalt gulping som medfører dårlig vektoppgang
- stille refluks
- kolikksmerter med luft og pressing
- hard mage og sjelden avføring
- diaré med grønnaktige, slimete og til dels slintrer av blod i avføringen.
- Elveblest, også kalt urtikaria
- Eksemoppbluss på huden
– Sistnevnte er et svært karakteristisk symptom ved melkeproteinallergi, sier Bunæs og fortsetter:
–Noen barn kan også virke surklete i øvre luftveier. Det er med andre ord nokså ulike symptomer man kan få, og ved de mest alvorlige formene viser barnet gjerne uttalt mistrivsel og går kanskje ikke nok opp i vekt.
Det finnes også en mer sjelden og alvorlig form for matvareallergi som kalles FPIES.
– Dette står for Food protein-induced enterocolitis syndrome. Dette er en form for matvarereaksjon som rammer mage-tarm-kanalen. Disse barna får ofte en del timer etter inntak av en matvare som kumelkprotein, soja, ris, hvete en voldsom oppkast og gjerne diaré med fare for uttørring, sier Bunæs.
Les også: Guide til babyens avføring
Behandling av melkeproteinallergi
Man kan ta blodprøver eller prikktest for å diagnostisere melkeproteinallergi, men et negativt svar utelukker ikke diagnosen.
– Svært mange av disse barna har en ikke–IgE-mediert form, som ved tester oftest vil være negative, sier Bunæs.
– Den beste måten å stille diagnosen på er ved å be mor og eller barn å ta vekk kumelkprotein i kosten i 4-6 uker, for så å reintrodusere kumelk i kosten i form av det vi kaller «melkestigen». Det vil si at man introudserer melkeproteinet gradvis for baby igjen, legger hun til.
Varmebehandlet kumelk er mer «spaltet» og vil hos noen tålereres bedre. Deretter introduseres syrnet melk (Youghurt) og til slutt vanlig melk.
– Får barna symptomene tilbake, bør man vente i 3-6 måneder før man introduserer melk i kosten på nytt, sier barnelegen.
Hos mødre som ammer er Bunæs`s erfaring at det kan ta opp til 5- 6 uker før de merker stor endring på barnet.
– Det kan derfor av og til lønne seg å vente så lenge før man reintroduserer kumelk i sin egen kost. Andre opplever endring etter mye kortere tid enn dette. Dette er også svært individuelt fra barn til barn, sier hun.
Les også (+): Line og Bjørn Vidar hadde tatt et valg om å ikke få flere barn. Så skjedde det utenkelige
Kontakt lege
Hvis du mistenker at barnet ditt er allergisk mot melk, eller har en annen matallergi, er det viktig å ta kontakt med lege for en grundig utredning.
– Barnets sykehistorie vil være sentralt i utredningen, og gi legen viktig informasjon om hvilke videre undersøkelser som eventuelt bør gjennomføres, sier Roe.
Foresatte bør ikke starte en melkefri diett uten veiledning av helsepersonell, råder Bunæs.
– Hos barn som får morsmelk erstatning finnes det egne melkefrie morsmelkerstatninger som etter hvert kan skrives ut på blå resept, sier Bunæs.
Det finnes to typer slike erstatninger enten et «hydrolysat» eller en aminosyrebasert erstatning.
– Sistnevnte er beregnet for de sykeste barna. Barn som har fylt ett år og fortsatt ikke tåler melkeprotein, kan enten fortsette å få en melkefri morsmelkerstatning eller eventuelt melkefrie alternativer som for eksempel Gryrs havremelk, sier Bunæsog fortsetter:
– Sistnevnte har imidlertid ikke så mye B12 og calcium som vanlige melkeprodukter har. Her trenger man igjen hjelp av helsepersonell.
