Derfor må du beskytte småbarn mot kikhoste

Helt siden 1950-tallet har norske barn blitt vaksinert mot kikhoste. Likevel kommer det med jevne mellomrom nye epidemier med den smittsomme sykdommen.

- Sykdommen har vært på vei opp i Norge de siste årene. Den kommer normalt med fem-seks års mellomrom, sier avdelingsdirektør Karin Rønning ved avdeling for infeksjonsovervåkning hos Folkehelseinstituttet.

Har du små barn i huset, bør du beskytte dem godt mot den plagsomme sykdommen, som gir kraftig og langvarig hoste.

Før kikhostevaksinen ble innført, døde flere barn årlig av kikhoste i Norge. Men selv i dag, etter at kikhostevaksinen er blitt en del av vaksinasjonsprogrammet, hender det at barn blir alvorlig syke og dør av kikhoste. De fleste er spedbarn.

Farligst for nyfødte

- Sykdommen er farligst for de små barna som ennå ikke er vaksinert. Det gjelder barn opp til tre måneder. Aller farligst er sykdommen for nyfødte, sier avdelingsdirektøren.

- Med kikhoste er det ikke uvanlig at man hoster til man brekker seg og kaster opp, forklarer Karin Rønning ved Folkehelseinstituttet.

Siden spedbarn fremdeles har myke luftveier, kan slike hostekuler være dødelige. Luftveiene kan kollapse. De kraftige hosteriene kan også føre til surstoffmangel, og kan gi hjerneskade.

Det er nettopp for å beskytte spedbarna at alle i Norge tilbys vaksinasjon mot kikhoste. Målet er å få ned smittespredningen i hele befolkningen slik at spedbarn ikke utsettes for den farlige bakterien. Likevel er mellom 3000 og nesten 7000 blitt syke av kikhoste hvert år de siste årene. Vaksinen beskytter nemlig ikke 100 prosent mot sykdommen. Det trøblete med kikhoste er at man ikke vet at man har den før det har gått over en ukes tid. I mellomtiden kan man ha smittet andre.

I tillegg til spedbarn, kan barn med astma og hjertesyke barn ta skade av kikhoste.

Slik beskytter du barna

Det viktigste man kan gjøre for å beskytte barna sine, er å følge vaksinasjonsprogrammet og la barna blir vaksinert mot kikhoste mens de er små. Men voksne kan vurder å vaksinere seg selv og større barn for å beskytte de minste mot smitte, ifølge Karin Rønning.

Selv om større barn normalt ikke tar skade av kikhoste, kan de voldsomme hosteanfallene være svært plagsomme. Hosten kan vare over mange uker.

- De som er veldig syke, blir veldig slitne. Mange får problemer med å sove om natta og med å spise, siden man ofte hoster til man spyr. Dette kan også gjelde større barn og ungdom som går på videregående skole. Hvis det varer i flere uker, kan det gå ut over skolegangen, forklarer Rønning.

Hennes råd er å ta barnet med til legen hvis du mistenker kikhoste og:

• Barnet er lite, under ett år.

• Hvis barnet begynner å bli slitent av hosten.

• Hvis det er andre sårbare personer i familien.

Slik behandles kikhoste

Antibiotika kan forhindre sykdom etter smitte og korte ned sykdomsvarigheten hvis kuren gis tidlig, helst i løpet av de første to ukene etter at sykdommen brøt ut.

Barn bør holdes hjemme fra skole og barnehage i fem dager etter at antibiotikabehandlingen er startet.

Skole og barnehage bør varsles om at barnet har kikhoste, slik at andre kan ta forhåndsregler og følge med på sine barn.

Oppdages sykdommen først etter tre uker, har antibiotika liten virkning på sykdomstiden og kikhosten er ikke lenger smittsom.

Norske helsemyndigheter vurder nå å gi ungdom en ekstra dose kikhostevaksine i tenårene.

Dette er kikhoste: Kikhoste skyldes den smittsomme bakterien Bordetella pertussi som smitter gjennom luft. Sykdommen starter gjerne som en hvilken som helst forkjølelse. Først har man et par dager med snue og føler seg dårlig. Etter en ukes tid kommer hosten på grunn av bakterien som irriterer lungene. Irritasjonen fremkaller voldsomme hosterier der man hoster til man knapt har pust igjen i kroppen. Lungene tømmes helt, og når de så fylls igjen, høres den karakteristiske, pipende lyden "kiking", som har gitt sykdommen sitt navn. Kilde: Avdelingsdirektør Karin Rønning ved Avdeling for infeksjonsovervåkning, Folkehelseinstituttet